Den imperialistiske konsulentsjargongen

Gustav Borgersen har selvsagt helt rett i at språket som brukes i ulike deler av organisasjonsutviklingsmiljøene ved NTNU er fjernt fra både det akademiske språket og fra dagligtalen. Men, som rektor Grande peker på, de fleste miljøer har stammespråk. Det gjelder i ungdommens subkulturer, i toppidrettsmiljøer, blant akademikere, og altså ikke minst i organisasjonskonsulent-bransjen.

Gustav er drittlei meningsløst språk fra NTNU-ledere

Problemene oppstår når disse ulike verdenene kommer i berøring med hverandre. Da vil de fleste tilpasse seg den aktuelle konteksten. Streetwise hiphop-ungdom som begynner på universitetet, vil i de fleste tilfeller føre et annet språk på muntlig eksamen enn på gata. Som sosiolog snakker jeg – håper jeg – mindre komplekst om jeg intervjues på radio enn om jeg deltar på en vitenskapelig konferanse. 

Når det gjelder den mest omtalte formuleringen denne gangen, «realisere potensialet for gevinstrealisering relatert til kommende campussamling», har språkrådets direktør Åse Wetås rett i at dette er «konsulentsjargong». Rektor Grande viser til at Kunnskapsdepartementet også bruker ordet «gevinstrealisering», og at det «i en travel hverdag er (…) lett å ty til disse begrepene, når vi burde forklare hva vi egentlig mener».

Jeg tror poenget her er at mens for eksempel gatespråk og akademisk fagsjargong har begrenset overføringsverdi utenfor sine interne kretsløp, er konsulentsjargongen imperialistisk. Den truer kontinuerlig med å kolonisere store deler av arbeidslivet. Bakgrunnen for dette er mest sannsynlig at både det administrative toppsjiktet og management consultants, ofte med nokså likeartet utdannings- og yrkesbakgrunn, leverer både forståelsesformer og sjargong til den mer faglige delen av ledelsen. Derfra sildrer den nedover i organisasjonen. De som befinner seg i styrer og råd i underordnede enheter eksponeres slik for dette språket, det har en periode i fakultetsstyret lært meg. For de fleste andre er språket naturligvis fremmedgjørende, men vi kan stort sett ignorere det.

Språkrådet: - Klart språk gjelder også for intern kommunikasjon

Eksemplet som Borgersen har tatt tak i, er ikke noe lysende eksempel på klarspråk. Jeg skjønner dessuten hva han mener med at det er ugjennomtrengelig, jeg har selv brukt dette ordet for å beskrive sjargongen. Det dulgt sagte er det dulgt tenkte, som det heter. Men strengt tatt er det ikke så vanskelig å se hva stillingen innebærer: I ledelsen på Gløshaugen tror de (merkelig nok) fortsatt på at campussamlingen kan gi en rekke gevinster. Formålet med den nye stillingen er (blant annet) å sørge for at man når dette målet.

Det er altså ikke utsagnets mening som er problemet, det er hvordan banale ting pakkes inn i et språk som skal gi en illusjon av at dette er komplekst og mangefasettert. Forskning er basert på språklig presisjon, konsulentsjargongen ofte på tilsløring. Den har egentlig ikke noe på universitetet å gjøre. «Porteføljeutvikling på utdanningsområdet», hva er det for slags formulering?

Rektor Grande annonserer at det skal bli bedre, for eksempel i form av opplæring og kompetanseutvikling, også for ledere. Det er kanskje greit nok, men tenk nøye gjennom hvem som skal stå for kompetanseutviklingen. Hvis ikke, blir det fort mer av det samme.