Om PagaWeb og antikviteter
Antikviteter er interessante og spennende, de minner oss om fordums tider da livet var annerledes enn i dag. Men antikviteter gjør seg best på utstilling, på peishylla kanskje, eller hengende på veggen, man bruker dem normalt ikke daglig. Men det fins et unntak, nemlig NTNU sitt datasystem for lønn og reiseregninger, PagaWeb. Dette er et program som bringer tilbake minner fra 90-årene, og kanskje særlig de dårlige minnene.
Om vi begynner med innlogging, her er hva man som bruker av Macintosh må gjøre før man i det hele tatt kan starte å registrere en enkel reiseregning. Først må man starte et Windows emuleringsprogram, fordi PagaWeb naturligvis er begrenset til bruk med webleseren Internet Explorer. Så etter innlogging på en Windows-PC må man få startet opp Internet Explorer og deretter logge seg inn enda en gang via FEIDE-systemet. Er man heldig så fungerer alt, og ikke som i dag da man møtes med feilmeldingen "The webpage cannot be found".
Når man endelig er klar for å begynne med reiseregningen blir en møtt av et gammeldags utseende grensesnitt, med treg respons og manglende funksjonalitet når det gjelder moderne bruk av mus, touch pad og track pad.
Man må typisk bruke nedtrekksmenyer for å finne land, her befinner det klart mest brukte alternativet "Norge" seg omtrent midt på lista fordi det er midt i alfabetet. Det ser ikke ut til å fins noen god søkefunksjon heller.
Skrollefunksjonen er tidsriktig (for 90-årene) og mange av oss bruker gjerne to-tre forsøk på få kursoren til å treffe riktig land, her kreves finmotorikk, og man er innom både Nigeria og Oman før man om lykken står en bi, treffer rett. Når neste post i Norge skal registreres er det ingen funksjon som husker forrige registrering og man tar gjerne igjen turen via Nederland og Nord-Korea før man lander i Norge. Systemet fungerer ofte med betydelige tasteforsinkelser, og skulle man gjøre en uheldig feiltasting slik at beløpet overstiger det tillatte beløp, må man igjennom en utmattende prosedyre for å forsikre systemet om at kosttillegget på 10000 kroner ikke var tilsiktet. Første gang man bruker PagaWeb er det nyttig å få beskjed om at hotellets navn og adresse må registreres i kommentarfeltet, ved den tiende reiseregningen blir denne oppsprettmeldingen mer et irritasjonsmoment enn en hjelp. Slik kunne man fortsette. Er man i godt humør kan man le og riste på hodet og ikke tro sine egne øyne, men realiteten er vel at dette er nokså tragisk.
Det er underlig at NTNU har latt det gå så lang tid uten å få orden på disse systemene, det er mange ansatte som bruker mye tid, energi og frustrasjoner på å gjøre en hverdagslig ting som å registrere sine reiseregninger. Man kan sammenligne med tilsvarende tjenester ellers i samfunnet som nå nesten utelukkende utveksler informasjon via webskjemaer. Det kan være skatteetaten, banker, strømleverandører, eller til og med ideelle organisasjoner som idrettslag eller musikkorps, men NTNU er i forhold til disse totalt akterutseilt. Kan vi være bekjent av dette?
