Riksantikvaren har levert en innsigelse mot Studentsamskipnaden i Trondheim, Gjøvik og Ålesunds planlagte boliger på Moholt. De mener prosjektet ikke tar hensyn til gravhaugene i området.
Denne gravhaugen mener Riksantikvaren Studentsamskipnaden ikke tar nok hensyn til når de skal bygge nye studentboliger.Foto: Kristoffer Ramsøy Fredriksen
Det var stor jubel fra Samskipnad og Ap-politikere tidlgiere i år da regjeringen ga nesten en halv milliard kroner til Studentsamskipnaden i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Mesteparten av disse pengene var tiltenkt 700 nye boliger på Moholt studentby i Trondheim.
- Dårlig tilpasset
Noen som ikke jubler for prosjektet er Riksantikvaren, som har levert en innsigelse på prosjektet. De mener bygningene vil komme for tett på den store gravhaugen fra jernalderen, og planforslaget er også dårlig tilpasset til de verneverdige studentboligene på området.
- Vi er selvfølgelig for klimavennlige studentboliger, men her handler det om å tilpasse kartet til terrenget. Riksantikvaren mener at bygningene vil påvirke gravhaugen og det verdifulle kulturmiljøet på Moholt negativt, sier avdelingsdirektør Linda Veiby ifølge en pressemelding.
Innsigelsen er overlevert Trondheim kommune som nå må komme til en enighet med riksantikvaren. Hvis ikke kan en endelig beslutning bli tatt av Kommunal- og distriktsdepartementet.
I 2023 hadde Riksantikvaren en innsigelse på det planlagte tilbygget på NTNUs Hovedbygning. Der kom de til slutt til en enighet.
To av bygningene i planen står spesielt tett på gravhaugen. Riksantikvaren skriver i sin innsigelse at de ønsker at disse bygningene bør tas ut av planen, ettersom de vil ruve nærmere 26 meter over gravhaugen.
- Derfor ser vi behov for å endre planforslaget, slik at de nasjonale kulturhistoriske interessene i området kan bli tatt vare på og slik at nybyggene bidrar til en god utvikling av studentbyen, sier Veiby.
Slik ser de planlagte nye blokkene som er tenkt å gi hjem til 700 studenter ut.Illustrasjon: Snøhetta/ Sit
Studentboligene er planlagt bygd etter «Powerhouse»-standarden, som stiller strenge krav til utslipp i byggingen og skal over levetiden generere mer energi enn det bruker. Sit mener derimot det ikke er rom for å nedjustere eller endre for å få til «Powerhouse»-konseptet.
Kan ende opp med å måtte skrinlegge prosjektet
Boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås frykter for prosjektets framtid dersom innsigelsen blir stående.
- Vi er bekymret for å måtte skrinlegge hele prosjektet. Da blir det ikke noe av alle disse studentboligene, sier Aspås.
Hun sier riksantikvarens innsigelse på hele utformingen av prosjektet gjør at det ikke vil være mulig å gjennomføre det som planlagt. Dette er også et prosjekt som de har fått støtte til over statsbudsjettet. Skulle det ikke kunne bygges vil de pengene da gå tilbake.
Lisbeth Glørstad Aspås sier det ikke er noen garanti for å få midler til et nytt tilsvarende prosjekt dersom dette ikke kan realiseres.Foto: Øystein Eugene Hermstad
- Så vil vi da selvsagt se på andre prosjekter vi kan gjennomføre. Men om disse pengene går tilbake til staten så er det ingen garanti for at de tilskuddene kommer tilbake til Sit eller Trondheim, slår hun fast.
Er uenig i at det ikke tar hensyn
Hun sier Sit har forholdt seg til reguleringsplanen vedtatt av kommunen og fylkeskommunen. Både bystyret og fylkestinget har sagt ja til prosjektet og bystyret har også tidligere signalisert at de ønsker flere studentboliger i området.
Sit har vært i dialog med riksantikvaren for å prøve å imøtekomme de aktuelle problemene, men det har da ikke ført fram.
- Vi er uenig i at prosjektet ikke ivaretar problemstillingene knyttet til kulturminnene i området, sier hun.
I sin innsigelse skriver Riksantikvaren at Powerhouse-konseptet synes å ha vært etablert tidlig, uten alternativer og at prosjektet dermed har hatt få muligheter til alternativ utforming.
- Det er nettopp fordi det er såpass strenge krav knyttet til å bygge slike bygg at vi har vært nødt til å nøye planlegge dette helt fra starten. Standardene for hva som regnes som et «Powehouse Paris-proof» er også noe som endres. Det betyr at om vi får utsettelser på prosjektet så vil det bli betydelig dyrere og sannsynlig vis ikke mulig å realisere innenfor kostnadsrammene, sier Aspås.