Konsekvenser av dårligere økonomi på undervisning

 I dette innlegget ønsker vi å belyse noen av konsekvensene for undervisningen av den økonomiske situasjonen i universitetssektoren. Eksemplene kommer fra et møte mellom meritterte undervisere ved NTNU, hvor de beskrev eksempler på hvordan økonomien har påvirket undervisningen. 

En av de mest merkbare konsekvensene er ansettelsesstopp, som har ført til at videre utvikling av emner stopper opp når emneansvarlige slutter. Dette har resultert i et snevrere emnetilbud, noe som spesielt påvirker etableringen av nye studier. I tillegg har mange institutter måttet redusere bruken av læringsassistenter, noe som har ført til endringer i det pedagogiske opplegget og økt belastning på faglærerne. 

Tillitsvalgte bekymret for de ansattes helse når NTNU bruker sparekniven

Trangere økonomiske rammer har også ført til et press om å redusere antall små emner og heller satse på store fellesemner på tvers av studieprogrammer. Dette har påvirket både spesialiseringen innenfor studieprogrammene og det pedagogiske opplegget, da større grupper krever andre undervisningsmetoder og ofte begrenser muligheten for individuell oppfølging. 

Reduserte økonomiske ressurser har ført til færre muligheter for å prøve ut nye læringsformer og videreutvikle undervisningen. Mange institutter har også kuttet i antall PhD-studenter, som ofte fungerer som læringsassistenter, noe som ytterligere begrenser ressursene tilgjengelig for utvikling og innovasjon i undervisningen. 

På den positive siden har den økonomiske situasjonen ført til økt samarbeid med eksterne bedrifter, som har bidratt med gjesteforelesninger, utviklingsarbeid og økonomiske ressurser. Dette har gitt studentene verdifulle innblikk i arbeidslivet og styrket båndene mellom universitetet og næringslivet. 

Strengere tolkning av regler fra administrasjonens side har lukket døren for ulike initiativ og redusert tilgangen til personlig utstyr som brukes både til forskning og undervisning. I tillegg har redusert fysisk møteaktivitet i studieprogramrådene, som dekker studier på tvers av campuser, påvirket dybden i diskusjonene og samarbeidet mellom medlemmene. 

Den økonomiske situasjonen har også ført til at flere studieprogrammer har blitt lagt ned, og at det er vanskeligere å rekruttere nye ansatte. Dette skaper usikkerhet og gjør det utfordrende å planlegge langsiktig. Det er varierende erfaringer med hvordan slike prosesser gjennomføres i forhold til kommunikasjon og inkludering, men det er behov for at berørte parter kan påvirke prosessen. 

Refser uforståelig underforbruk: - En fallitterklæring

Det er få utsikter til at ressurssituasjonen bedres. For å sikre at utdanningskvaliteten opprettholdes, må det tenkes nytt med et fokus på å utvikle kvalitativt bedre løsninger. Dette innebærer blant annet å effektivisere administrative rutiner, øke bruken av digitale ressurser og styrke samarbeidet mellom ulike enheter ved universitetet. 

Samtidig må vi være bevisste på vårt samfunnsansvar og sørge for at vi tilbyr programmer som samfunnet trenger, selv om de ikke alltid er økonomisk lønnsomme. Det er avgjørende at vi har tid og rom til å planlegge langsiktig, slik at vi kan sikre en bærekraftig utvikling av undervisningen.