Ytring

Automatisk fredet kulturminne vs. Sit

Den 5.juni skrev Morten Wolden en ytring som ble publisert i UA. Han forklarer hvordan statlig innsigelsespraksis står i veien for 600 studentboliger som er ønsket lokalt og nasjonalt.

Mange studenter bruker gravhaugen som sosialt samlingspunkt
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Her ønsker jeg å presisere, som nær nabo av gravhaugen og student, at dette ikke nødvendigvis stemmer. 

Gravhaugen på Moholt er et underkommunisert kulturminne som er i aktiv bruk av lokalmiljøet, enten som et utsiktspunkt, et sted å grille eller ha piknik, eller et sted man drar med venner eller alene for å nyte været. 

Ved å bygge ut området i så stor grad som planlagt vil denne funksjonen gradvis forsvinne, for ingen vil sole seg med høye boligblokker ragende over seg. 

Videre forteller Wolden at fylkeskommunen har sagt ja til prosjektet og dette stemmer, men han unnlater å fortelle at avdeling for kulturminnevern konsekvent har sagt nei og videre blitt overkjørt av andre fylkesavdelinger. 

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Utbygging av nye studentboliger er viktig, men her har det skjedd en alvorlig feil i planleggingen av prosjektet. 

Gravhaugen er et automatisk fredet kulturminne som innebærer at den ikke skal skades, ødelegges, graves ut, flyttes, forandres, tildekkes, skjules eller på annen måte utilbørlig skjemmes etter kulturminnelovens § 3. 

Den har en 5 meters sikringssone, og utover dette et område rundt som bidrar til kulturminnets kontekst; som i dette tilfellet handler om gravhaugens plassering i landskapet og andre potensielle kulturminner i nærheten. 

Ved å bygge ut slik som planlagt vil gravhaugens kontekst forsvinne, og området vil ikke kunne brukes slik som i dag. 

Riksantikvaren skriver i sin innsigelse: "Vi anser at planen er i strid med de nasjonale kulturmiljøinteressene som er knyttet til den fredete gravhaugen på Moholt Vestre og bebyggelsen på Moholt studentby. Den monumentale gravhaugen vil bli utilbørlig skjemmet som følge av planlagt utbygging. Bygg nr. 7 og 8 kommer svært tett på, og vil virke svært dominerende og påvirke opplevelsen og forståelsen av gravhaugen negativt. Planforslaget er ikke i tråd med retningslinjer i den nye kommuneplanens arealdel for hensynssone kulturmiljø, og forslaget verken viderefører eller tilpasser seg den eksisterende bebyggelsen på Moholt i skala og karakter.”  

Som styremedlem i Fortidsminneforeningens Studentutvalg i Trondheim har jeg vært med å sette opp arrangementet “grill og gravhaug” to ganger, første gang våren 2024 og andre gang vinter 2025. 

Ved begge arrangementene dukket det opp nærmere 50 studenter med masse interesse for gravhaugen. Vi inviterte arkeologene Ingrid Ystgaard og Eirik Solheim til å snakke om gravhaugen og prosjektet til studentsamskipnaden. Et poeng som dukket opp i samtalen ved arrangementet i vinter er hvordan studentene bruker området i dag, og at Sit feiler i utviklingen av sine uteområder. 

Det er klart at man mye heller bruker gravhaugen enn de små tennisbordene og andre sosiale friområder de har laget de siste årene. Det er ønske og behov for sol, utsikt og natur. Ikke en basketballkurv rett utenfor vinduet til en stakkars student som prøver å lese til eksamen. 

Gravhaugen er et slik sted, hvor sola er hele dagen og hvor den ikke forsvinner på grunn av blokkene tidlig på kvelden (slik som ved volleyballbanen nær Bunnpris). 

Vi mener Sit må se på mulighetene fremover, og bruke innsigelsen fra Riksantikvaren som læring. Det er bra at Riksantikvaren har tatt beskymringene til avdeling for kulturminnevern videre, slik at gravhaugen får den beskyttelsen den skal ha etter lovverket. 

Vi i Studentutvalget ønsker at fremtidige studenter får fortsette å nyte utsikten fra gravhaugen slik som vi har gjort, og mange andre før oss. Studentene er ikke taperne i denne saken, og det er dumt at Sit prøver å fremstille det slik. Det er kun Sit som taper her, fordi de prøver å ignorere lovverket.

Denne ytringen er skrevet av Siri Jansen, på vegne av Fortidsminneforeningens Studentutvalg