Norge trenger en byggepraksis som bedre balanserer hensynet til fortid og fremtid. Nå står statlig innsigelsespraksis i veien for 600 studentboliger som er ønsket lokalt og nasjonalt. Taperne er studentene.
Powerhouse Moholt skal etter planen bygges etter strenge klima- og miljømessige standarder.Foto: Snøhetta/Sit
MortenWoldenAdministrerende direktør, Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit)
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Trondheim har en visjon om å være Nordens beste studieby. En klimahovedstad – og et innovasjonsdistrikt i verdensklasse. Sits planlagte studentboliger - «Powerhouse Moholt» - er et kraftfullt symbol på Trondheims visjoner. Verdens første studentboliger bygd etter Powerhouse Paris proof-standarden. Et eksempel på hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid for studentene våre.
Powerhouse Moholt er ikke et vanlig byggeprosjekt. Det er et løft for klima og miljø, for energibruk, for fremtidsrettet teknologi og for studentvelferd. Det handler om å bygge boliger som gir mer energi enn de bruker. Et tydelig og forpliktende bidrag til både nasjonale og internasjonale klimamål. Samtidig gir prosjektet over 600 rimelige studentboliger i et presset boligmarked.
Administrerende direktør i Sit, Morten Wolden, er bekymret for studentbolig-prosjektet etter Riksantikvarens innsigelse.Foto: Borgar Sagbakken
Riksantikvaren mener imidlertid at byggenes plassering er for nær en fredet gravhaug i området. Vi har brukt år på å tilpasse prosjektet. Vi har fjernet fire bygg, senket høyder, endret takvinkler og flyttet plassering av byggene. Prosjektet er nå på et minimumsnivå for gjennomførbarhet. All dialog fra Sit har vært preget av vilje til å finne løsninger. Likevel står vi nå i fare for å miste hele prosjektet – og 345 millioner kroner i støtte fra Husbanken. Uten garanti for at pengene kommer tilbake til Trondheim.
Både klima og studentvelferd trenger sterke og målrettede tiltak. Studentene trenger ikke bare tak over hodet. De trenger trygge og bærekraftige hjem med et levende fellesskap rundt seg. Studentene står nå igjen som de store taperne. Det er de som får færre boliger og høyere boutgifter. Samtidig som psykisk uhelse og økonomisk usikkerhet allerede er store utfordringer i en altfor stor andel av studentpopulasjonen.
Sit har allerede investert millioner og år med arbeid. Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune har sagt ja. Husbanken har gitt støtte. Studentene har vært med på å forme prosjektet. Alt er klart. Bortsett fra ett nei fra toppen.
I mai la regjeringen fram ei bruttoliste med tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser – for å nå målet om 130 000 nye boliger innen 2030. Rapporten påpeker blant annet at terskelen for statlige innsigelser bør være høyere. Statsministeren adresserte storbyene om å bidra til å nå målet: «Vi vil invitere storbyene til et krafttak for boligbygging, bl.a. gjennom mer effektiv saksbehandling, fjerne reguleringer og sørge for gode rammevilkår for student- og eldreboliger i byene».
Kanskje burde samme invitasjon gå til statlige direktorat.
I Sit etterlyser vi en praksis som bedre balanserer hensynet til fortid og fremtid. Som gir rom for kloke løsninger. Som lytter til lokale behov og politiske vedtak. Vi ber om at fornuften seirer. Slik at studentene i Trondheim får de boligene de trenger – og fortjener.