Fornuften har seiret på Moholt

I innlegget gir Wolden leseren inntrykk av at Riksantikvarens innsigelse setter hele prosjektet i fare. Det samme gjør boligdirektør i Sit Lisbeth Glørstad Aspås i et intervju i Universitetsavisa 3. juni. Etter vår mening er det Sit selv som har tatt valg som kan gjøre det vanskelig for dem å realisere planene om nye studentboliger.

Riksantikvaren har reist innsigelse mot det planlagte prosjektets skjemmende virkning på en sjeldent stor og velplassert gravhaug fra jernalderen, og på Herman Krags studentboliger fra 1960-tallet. Riksantikvaren ber ikke om at prosjektet sløyfes, men at det tilpasses gravhaugen og dens samspill med landskapet og den eksisterende studentbyen. Dette kan gjøres ved at to av de åtte planlagte blokkene tas ut av planen.

Men Sit har bundet seg til masta med å gå for et Powerhouse-konsept som krever et visst volum på bygningsmassen for at det skal lønne seg. Det har de gjort til tross for at de har blitt gjort oppmerksomme på situasjonen med gravhaugen fra starten av planprosessen. Det har tidlig vært klart at det volumkrevende konseptet ikke kan kombineres godt med hensynene man må ta til kulturmiljøet i planområdet.

Gravhauger fra jernalderen (ca. 500 f.Kr. – 1000 e.Kr.) er viktige kulturminner fra vår felles fortid. Haugene rommer en stor variasjon av spor etter dødeomsorg, begravelsesritualer, og forestillinger om livet etter døden. De er manifestasjoner av minnet om de døde på viktige steder i landskapet. Gravhauger har vært under sterkt press fra landbruk og utbyggerinteresser i lang tid. De blir stadig færre.

Gravhaugen på Moholt er uvanlig stor. Den er ikke gravd ut, så vi vet ikke nøyaktig når den ble bygd, eller hva den skjuler. Haugen har en fantastisk plassering på brinken over Moholtlia, med storslått utsikt over hele Trondheim sør. Ved å plassere gravhaugen her, sørget de som bygde den for at minnet om den døde gjorde seg fysisk gjeldende i et stort område. Gravhaugen er den eneste som er igjen av et gravfelt med flere hauger som en gang kneiste langs denne horisonten.

Da Herman Krag tegnet studentbyen som ble oppført på1960-tallet, lot han studentboligene forholde seg til og spille sammen med gravhaugen. Det har gitt det samla kulturmiljøet en særegen tidsdybde. Monumenter fra helt forskjellige tider kommuniserer med hverandre og landskapet. Det finnes ingen tilsvarende kulturmiljøer bevart i Trondheim.

Kulturminnelovens formålsparagraf slår fast at «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning». Loven er laget for at vi skal ta hensyn med en lengre tidshorisont enn den som bare omfatter vår egen tid og våre egne behov. Hvilke kilder til kunnskap, opplevelse og forståelse av tidsdybde i landskapet vil vi overlate til generasjonene som kommer etter oss?

Disse hensynene ivaretas ikke bare av kulturminneloven, men også gjennom planprosessene som plan- og bygningsloven fastsetter. Gjennom disse prosessene har SiT hatt full anledning til å ta inn over seg beskjedene fra kulturminnevernet om hvilke hensyn det er nødvendig å ta. De har hele veien hatt mulighet til å utvikle planer for studentboliger som spiller på lag med kulturmiljøet på Moholt, i stedet for å skjemme det.

Vi syns det er på sin plass å minne Wolden og SiT på det overordna ansvaret de har som en stor og mektig boligutvikler og utbygger. Syns de det er i orden å utvikle studentboliger i kunnskapsbyen Trondheim uten å ta tilstrekkelig hensyn til kulturmiljø, fagkunnskap og lovverk? Flere av studentene som blokkene skal bygges for, kommer til NTNU for å lære om kulturminner og kulturmiljøforvaltning. Er dette holdningen de skal møte hos sin egen studentsamskipnad?

Wolden ber i innlegget sitt om at fornuften seirer. Om han mener at SiTs framgangsmåte i denne saken har vært fornuftig, er vi ikke enige. Derfor er vi glade for at Riksantikvaren skjærer gjennom med en avgjørelse som er – etter vårt syn – fornuftig.