Forskerne arbeider for mye
Forskere jobber ti timer mer enn avtalefestet arbeidstid. Det viser en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet.
Undersøkelsen er bestilt av Kunnskapsdepartementet for å kartlegge tidsbruken og arbeidsvilkårene til forskere i universitets- og høgskolesektoren. Den viser at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger i 2010 i gjennomsnitt arbeidet 47.6 timer per uke.
- Dette er ti timer mer enn avtalefestet arbeidstid for statsansatte og nesten åtte timer over den lovlige grensen nedfelt i Arbeidsmiljøloven, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet i ei pressemelding.
- Forskere ”tvinges” slik sett til å bryte loven, for å utføre det arbeidet de ikke får tid til å gjennomføre innenfor ordinær arbeidstid. Dette er en uholdbar situasjon for våre medlemmer, sier Bjarne Hodne.
Økt arbeidspress
Da Forskerforbundet foretok en medlemsundersøkelse i 2009, viste undersøkelsen at forskernes gjennomsnittlige arbeidstid var på 47, 1 timer. Flertallet av forskerne svarte den gangen at de ikke får tid til å forske innenfor vanlig arbeidstid, og at de må ty til fritida for å drive forskning og utviklingsarbeid. Dagens undersøkelse viser at arbeidspresset har økt.
Foreslår tiltak
- Her må statsråd Tora Aasland gripe inn, og hun kan starte med å vurdere følgende tiltak for å sikre at forskerne ikke tvinges til å bryte loven, sier Bjarne Hodne:
1. Kunnskapsdepartementet må starte et prosjekt som kan identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.
2. Forskere må få tilbake økonomisk frihet til å drive uavhengig forskning initiert av forskerne selv. Dette kan best skje gjennom å styrke driftsmidlene.
3. Byråkratisering, rapportering og kontroll av ansatte må reduseres. Dette stjeler tid fra de ordinære oppgavene til de vitenskapelig ansatte (forskning, undervisning og formidling). Vi trenger mer tillit til forskerne og fleksibilitet i forskningsprosjekter. Dette vil styrke det individuelle handlingsrommet, og gjøre det lettere å utføre ordinære arbeidsoppgaver innenfor normalarbeidsdagen.
4. Finansieringsmodellen til universitetene og høgskolene må endres fra dagens tellekantregime, til en mer stabil og forutsigbar finansiering. Konkret har vi fremmet et krav om økte grunnbevilgninger og reduserte incentiver gjennom å senke den prestasjonsbaserte komponenten i utdanning fra dagens 60/40 til 80/20.
