Sigmund Kvaløy Setreng (1934-2014)

Jeg husker godt et besøk hjemme på gården hans i Busetgrenda i Singsås, en gang før tusenårsskiftet. Jeg skulle intervjue ham om buddhisme og Dalai Lama, om økofilosofi og om hans tilknytning til NTNU. Jeg visste ikke helt hvor gården hans lå, men hadde fått beskjed om å kikke etter et jorde som skrånet ned mot veien, som han nyss hadde slått. Der hadde han gravert inn «NEI til EF» med langorven. Han ventet på meg på tunet, med en langorv i hver hånd, og beskjed om at det var et felt nedenfor som måtte slås før intervjuet kunne tas. Arbeid først, samtale siden.

Kvaløy Sætreng var utvilsomt intellektuell, men ingen tradisjonell sådan. De internasjonale økoseminarene hans på gården var vidgjetne. Her gikk praktisk arbeid og teoretiske diskusjoner opp i en høyere enhet. Kvaløy Sætreng bidro til å stake veien ut for norsk miljøbevegelse fra tidlig syttitall og utover, med sivil ulydighet og ikkevoldsfilosofi som sentrale stikkord. Den første lenkegjengen for å stanse vasskraftutbygging ble til i forbindelse med Mardølautbyggingen i 1970. Kvaløy Setreng sto helt sentralt her. Siden var han med i lenkegjengen i Alta et tiår senere.

Kvaløy Setreng reiste mange ganger til India og Tibet, og ble buddhist i løpet av disse reisene. Da han skulle forklare dette med sjelevandring, lignet han det med ei elv: uten definert begynnelse og i kontinuerlig endring. Han understreket imidlertid at buddhismen hans er av filosofisk, ikke religiøs, art. Kvintessensen er denne: Rett innsikt gir rett handling. Som NTNU-forsker deltok han blant annet i det tverrfaglige prosjektet «Improvisasjon i et tverrfaglig lys», hvor musikk, filosofi og sosialantropologi søkte å få grep om improvisasjonens vesen.

Han fikk ofte høre at han burde viet mer av livet til Akademia og å produsere faglitteratur, framfor å la samfunnsengasjement komme i veien. Dette var han hjertens uenig i. En illustrasjon av bredden i interessefeltet hans er en kronikk han skrev om valg av jagerfly. Den gamle flymekanikeren Kvaløy Setreng mente prinsipielt at Norge greide seg godt uten en jagerflypark, men om man først måtte ha en, var det ingen tvil om at svenske Gripen var best egnet.

I et intervju med Gemini i 2001 ble han spurt om han har gjort noe han angrer på. Da svarte han slik: «Buddhister angrer ikke, det er helt ufruktbart. Hvis jeg ikke hadde gjort det jeg har gjort, så ville jeg ikke fått impulser til å gjøre det neste. Sånn er det hele veien.»