Høgskolene leder an i poengproduksjonen

Det går fram av Tilstandsrapport for universiteter og høgskoler 2014 som ble lagt fram i dag. Med normert studieprogresjon skal en student ta 60 studiepoeng i året, men i 2013 var snittet per heltidsstudent for universitetene i Norge 42,9 studiepoeng.

Dette er vesentlig lavere enn snittet for statlige høgskolene (48,2 stp.) og vitenskapelige høgskolene (49,6 stp.) i 2013.

Norges idrettshøgskole produserte flest studiepoeng per student av de vitenskapelige høgskolene, med 55 studiepoeng. Kunsthøgskolene i Bergen og Oslo, samt Samisk høgskole, skiller seg ut blant de statsfinansierte utdanningene ved at studentene i 2013 fikk med seg rundt 60 studiepoeng.

Ved NTNU ble det produsert 43,7 studiepoeng per student i fjor, mens UiB og UiO hadde henholdsvis 42,4 og 42,3.

Best på bachelor

Rapporten fastslår at gjennomstrømmingen på både bachelor- og masternivå er for dårlig, men også her er det store forskjeller mellom høyskolene og universitetene. Av studentene ved de statlige høgskolene som startet på en bachelorgrad høsten 2010 hadde i snitt 52,3 prosent fullført graden våren 2013 (48,3 prosent ved de vitenskapelige høgskolene).

På bachelorgjennomføring skiller NTNU seg ut blant universitetene med en gjennomføringsgrad på lave 14,8 prosent for 2010-studentene våren 2013, mens tilsvarende tall for universitetene i Agder og Stavanger er de høyeste i universitetsklassen – henholdsvis 44,7 og 41,7 prosent.

De lave tallene ved skylles mangelfull statistikk, fordi få studenter henter ut sitt bachelorbevis. Fra 1. august har NTNU lagt inn at dette skal skje automatisk slaik at tallene blir bedre og sammenlignbare med de andre institusjonene.

Høgskolen i Nesna skiller seg ut med en ekstremt lav gjennomføringsgrad på bachelornivå – 18,9 prosent, mens høgskolene i Sogn og Fjordane og Volda har høye gjennomføringsgrader på dette utdanningsnivået på over 60 prosent.

Tredelt på masternivå

Universitetene har en vesentlig bedre gjennomføringsgrad for fulltidsstudenter som begynte på en 2-årig mastergrad i 2011. Her var snittet 40,2 prosent, mens de statlige høgskolene hadde lave 29,9 prosent i snitt.

De vitenskapelige høgskolene hadde til sammenligning en gjennomføringsandel våren 2013 på 58,7 prosent på masternivå.

Flest fikk mastergraden sin på normert tid ved Universitetet i Bergen (52 prosent), Høgskolen i Molde – vitenskapelig høgskole i logistikk (65,9 prosent) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (83,3 prosent).

Ved NTNU var gjennomføringsgraden på masternivå 39,5 prosent i 2013, mens den ved UiO var 38,6 prosent.

Effektivitetsforskjeller

Tilstandsrapporten avdekker også store forskjeller blant utdanningsinstitusjonene på hvor forsknings- og utdanningsintensive de er relativt til antallet faglige ansatte ved institusjonene.

Typisk forskningsintensive institusjoner var universitetene i Oslo og Bergen, samt NTNU, som i fjor fikk i overkant av ett publiseringspoeng per faglig ansatt, mens studiepoengproduksjonen per faglig ansatt lå på omlag fem studiepoeng.

Høgskolene i Oslo og Akershus og Molde var typiske utdanningsintensive institusjoner. Begge hadde en produksjon på omlag 0,4 publiseringspoeng og 12 studiepoeng per faglig ansatt i 2013.

Universitetet i Agder produserte i 2013 mye av begge deler – cirka ett studiepoeng og 12 studiepoeng per faglig ansatt.

(De uavhengige universitets- og høgskoleavisene Khrono ved Høgskolen i oslo og Akershus, På Høyden i Bergen, Universitetsavisa i Trondheim, Uniforum ved Universitetet i Oslo og Panorama ved Høgskolen i Molde samarbeider om dekningen av Tilstandsrapporten i høyere utdanning.)