Hvor omfattende bindingene til oljeindustrien er eller hvor mye forskningskapasitet som bindes opp er ikke avgjørende for å kunne reflektere over oljens rolle på NTNU, sier Gunnar Bovim.
Hvor går veien videre for NTNU? Der miljøaktivister og enkelte NTNU-ansatte krever at universitetene må bryte bindingene til oljeindustrien, ser Gunnar Bovim og Johan Hustad for seg en annen retning, med et fortsatt samarbeid og gradvis nedtrapping av olje- og gass.
I oktober er det varslet debatt om oljens plass i forskningen i regi av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (Nent). NTNUs bånd til oljen blir ikke mindre aktuelle av at klimakrisen vokser, ifølge ferske rapporter fra klimakonferansen i New York.
Forsvarlig å fortsette med olje?
Kritikerne mener det er etisk uansvarlig å opprettholde båndene til oljeindustrien fordi det kan forlenge oljealderen og forsinke fremskritt innen fornybar energi.
Men er det riktig? Og kunne NTNU i det hele tatt kuttet båndene til oljen om man hadde ønsket det?
Nå svarer rektor Gunnar Bovim på spørsmålene som melder seg om oljebindingene på NTNU.
En fot i nåtiden
- Det er ikke veldig mange år siden oljesektoren var den som reddet landet vårt og dannet grunnlaget for velferdsstaten. Dette er en sektor som har gått fra å ha et fantastisk positivt omdømme, til et krevende omdømme, kanskje spesielt i akademia. Det er ikke unaturlig; det er universitetene som skal tenke langsiktig, sier Bovim.
Men steget inn i fremtiden bør skje med en fot godt plantet i nåtiden, mener Bovim.
- Skal vi da omstille oss mot en fornybar energitilførsel fullstendig? Eller skal vi ligge i forkant av den utviklingen, samtidig som vi sørger for at den olje- og gassutviklingen som skjer og kommer til å skje, skjer på en optimal måte, spør Bovim retorisk.
Etisk forpliktelse nummer to
De nasjonale forskningsetiske komiteene har gitt norsk forskning fem overordnende etiske forpliktelser. Nummer to er at «forskningen skal være i overensstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet».
Da professor Peter M. Haugan ved Universitetet i Bergen (UiB) stilte spørsmålet om oljeforskningen brøt en av de fem mest sentrale retningslinjene for all norsk forskning, oppfordret Universitetet i Bergen Nent til å vurdere saken.
Nents vurdering av oljens plass ved universitetene kom før sommeren, og ga ingen utvetydig svar på spørsmålet. Men vurderingen inneholdt samtidig en lang rekke kritiske anmerkninger til hvordan universitetene forholder seg til oljenæringen og -forskningen.
– Mangler refleksjon
- Nent skriver i sin vurdering av oljeforskningen at de «finner det slående at universitetene ikke i større grad reflekterer over egen mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen» og etterlyser grundige refleksjoner. Har de rett i sin kritikk?
- Vi opplever vel at vi har en refleksjon om dette, men vi er enige med dem i at det ikke har vært et debattema i så stor grad som det kunne vært – både internt og eksternt. Vi mener det er en veldig relevant problemstilling, og så er den komplisert fordi vi også rommer mange ulike syn internt, sier Gunnar Bovim.
- Men blir det grundigere refleksjoner, som Nent etterlyser?
- Jeg synes vi reflekterer ved norske universiteter, så kan man spørre om det er grundig nok. Det er ikke nok med noen debattmøter på Litteraturhuset og så er man ferdig. Det må inn i undervisningen, det må inn i forskningen og inn i alle primæraktiviteter. Og det må bero på et engasjement som går mellom fagene.
Millioner – men hvor mange?
Til å være en debatt om hvor stor plass oljen skal ha på universitetet, mangler man noe grunnleggende: en oversikt over hvor stor plass oljen har i dag.
For vet du hvor mye oljepenger det er i NTNU-rørene eller hvor stor del av forskningsmassen til NTNU som er bundet opp i petroleum og gass?
Det kontroversielle oljeselskapet Total støtter årlig NTNU med millioner til doktorgradsstudier innen petroleumsrettede fag. NTNUs avtale med Total har brakt universitet et sted mellom mellom 20 og 30 millioner kroner de siste 12 årene. Statoils samarbeid med NTNU beløper seg til omkring 310 millioner kroner fra 2013–2020, hvorav 60 millioner går inn i den femårige Akademiaavtalen.
Men noe totalsum på oljepengene som pumpes inn i NTNU er det vanskeligere å finne.
- Har NTNU oversikt over den samlede finansieringen dere mottar fra oljenæringen?
- Ja. Det har vi. Men jeg er ikke sikker på at vi per idag har regnet det ut. Det spørs jo for eksempel på om du regner inn forskningsrådprogrammer.
Mangler oversikten
- Har NTNU oversikt over hvor stor del av forskningskapasiteten som er bundet opp i oljeforskningen?
- Nei, det vet jeg ikke om vi har. Det kommer vel også veldig an på hvordan du teller.
- Har NTNU gjort noen analyse av hvorvidt og i hvilken grad fortsatt forskning på olje- og gass forsinker forskning på annen fornybar energi?
- Nei, men det er et veldig relevant spørsmål. Opplevelsen vår nå er vel ikke at det er en hovedproblemstilling. For en snuoperasjon er det viktigere å aktivt bygge opp områder enn å drive aktiv nedbygging av andre. At vi trenger olje- og gassutvinning, skal ikke distrahere de som jobber med fornybar energi fra å gjøre faget sitt fantastisk godt.
Krever oversikt over oljestøtte
- Men kan man reflektere over egen rolle og diskutere alternativer når man mangler svar på flere av disse spørsmålene?
- Ja, fordi jeg tror at det å sette telling på dette uansett vil bli så omtrentlig. Å gå inn i decimaler på dette vil heller kunne avspore enn å belyse. Vi vet hva størrelsesordenen på den økonomiske støtten fra oljeindustrien er, og vi vet hva retningen er: vi statser på en omlegging.
- Vet vi hva størrelselsordenen er?
- Ja, jeg vil tro det. Vi er i alle fall mer opptatt av å fortelle om det enn å hemmelighode det.
- Nent etterlyser en systematisk og koordinert oversikt over økonomisk støtte. Vil dere etterkomme det ønsket?
- Jeg mener ikke det er nødvendig for en god debatt om dette, men på den andre siden har vi ingenting å skjule.
Forske på egen forskning
På dette tidspunktet bryter prorektor for nyskapning Johan Hustad, som rektor ønsket å ha med på intervjuet, inn:
- Det handler ikke om penger, men hvorfor man stiller disse spørsmålene nå. Og hvordan skulle man analysere hvorvidt forskning på olje- og gass forsinker forskning på annen fornybar energi? spør Hustad.
- Det høres ut som en problemstilling forskere ved NTNU burde sitte på kapasiten til å løse?
- Det kan godt hende man skal forske på dette. Og vi er åpne for å både forske på og diskutere dette. Men det er uansett noe helt annet enn det Nent etterlyser. Før man eventuelt gjør det, må man uansett diskutere de grunnleggende problemstillingene her, sier Gunnar Bovim.
– Jeg ser ironien
Olav Bjarte Fosso, leder for satsingsområdet energi ved NTNU forsvarer den trinnvise nedtrappingen av olje- og gass heller enn et rent brudd slik overfor Under Dusken:«Vi må ikkje kome i ein pressituasjon der kortsiktige og uhensiktsmessige løysingar må veljast – ved NTNU».
- Hva legger du i det?
- Sier vi at vi slutter helt med petroleumsteknologi i dag, så vil det tvinge frem fornybare løsninger. Men det vil også tvinge frem det motsatte, for eksempel kullbasert energi og en omvendt velferdsutvikling, vi er usikker på om vi kan være premissleverandør for en slik politisk konsekvens.
- Ser du ironien i det forsvaret?
- Ja, jeg gjør det.
- «Ein pressituasjon der kortsiktige og uhensiktsmessige løysingar må veljast» – det er vel ganske god beskrivelse av hvordan vi havnet i dagens klimakrise?
- Ja, det kan du nok si. Og det er sånn at det er ingen som tenker at arbeidet med å snu skuta ikke skulle vært startet tidligere. Vi skulle alle ønske at vi kunne legge oss i kveld og våkne i morgen til i en fornybar verden. Men vi har et ansvar for at overgangen skjer på en god måte og at vi ikke gjør risikoen for stor.
Oljeforskning hinder eller motor for fornybar energi?
Om fortsatt forskning på petroleum er et hinder for ny omstilling, finnes det dermed foreløpig lite forskning på. NTNU-professor Helge Redvald Skullerud har til studentavisa Under Dusken sagt at «Statoil har sabotert alle forsøk på alternativ energi og motarbeider ethvert initativ».
Bovim og Hustad har et ganske annet syn på saken.
- Hadde vi hatt en flytende vindmølle uten forskning på olje og gass? Svaret er nei, sier Hustad.
- Vi benytter samarbeidet vårt med oljeindustrien til omstilling, sier Bovim.
Og fortsetter:
- Første gang jeg var på Intsitutt for petroleumsteknologi var da jeg var doktor. Vi så på beregningsmetoden for omfanget av et oljereservoar. Hvorfor var det av interesse for en nevrolog? Fordi det kunne si noe om omfanget av en hjerneblødning. Den tanken tror jeg ingen tenkte underveis i forskningsarbeidet.
Står på hverandres skuldre
Bovim trekker linjene helt tilbake til NTNUs begynnelse og det norske vannkrafteventyret når han forklarer hvordan hvert steg i energiutviklingen har dratt nytte av det forrige.
- Mange av premissene for de norske vannkraftubyggingene ble lagt på NTNU.
- Å bygge ut kraftkrevende industri som aluminium og silisium ble avgjørende for for eksempel solcelleteknologien, skyter Hustad inn.
Men kan man være i front med et ben plantet i gårsdagens næring?
I næringslivet hopper aktørene én etter én fra fossilindustrien for å ikke havne bakpå i kampen om morgendagens marked. Det svenske pensjonsfondet skal flytte 100 millarder kroner over i klimavennlig virksomhet, og det enorme Rockefeller-fondet varslet i forkant av klimakonferansen i New York at de vil selge seg ut av all oljevirksomhet.
Skal vinne morgendagens kappløp
Delvis overført: Vil ikke et universitet som satser 100 prosent på fornybar energi ha en fordel over et som satser med en fot i fremtiden, og en fot i fortiden?
Nei, mener Bovim, som også påpeker at NTNU i dag ligger i front både på offshore vindkraft og solenergi.
- For det første er det ikke så enkelt som at hvis du fjerner det ene benet så svulmer det andre opp tilsvarende. For det andre kan energikompetansen vår utnyttes til fornybar forskning. Det gir oss et kjempestort fortrinn. For eksempel kunnskapen fra vannkraft da vi hoppet på oljen. Og vi hoppet ikke av vannkraft av den grunn.
- Men da var heller aldri det å hoppe av vannkraft noen løsning for å redde klimaet?
- Nei, det er riktig. Og spørsmålet ligger akkurat der: Er det en del av løsningen nå? Alle er enige om at vi skal ut av fossilt brennsotff over tid, men hvor fort skal vi slukke lyset?
- Hvis man ønsket å kutte alle båndene til oljeindustrien, ville det overhodet vært økonomisk og praktisk mulig?
- Vi kunne sagt opp alle våre avtaler med olje- og gassindustrien, men mye av det går ikke til olje- og gassforskning, men andre områder. Om vi ville det, kan man tenke seg at det ville vært gjennomførbart. Men det er ikke retingen vi ser for oss i det hele tatt, tvert imot.
