Styret tar et lønnshopp

NTNU er det eneste av de fire største universitetene som holder seg med ekstern, og derfor ekstra lønnet, styreleder. Det faste honoraret øker fra 100 000 til 113 000 kroner, mens satsen for hvert møte økes fra 12 000 til 14 000 kroner. Det betyr at NTNUs nye styreleder gjør et lønnshopp på nærmere 15 prosent - til 239 000 kroner. Forutsetningen er at hun eller han stiller på samtlige møter.

- Unødig høyt

Ledelsesekspert og redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, mener honorarene synes høye i forhold til hva som er nødvendig for å få kvalifiserte folk til å sitte i NTNUs styre.

- At styreleder honoreres med et beløp som kanskje ligger rundt halvparten av snittlønn for vanlige ansatte synes jeg er for høyt. Jeg synes også at honoraret for de faste medlemmene er i overkant, sier Lerø.

Dagens styreleder, Statoil-direktør Morten Loktu, rykket opp i juni i fjor, da Marit Arnstad ble samferdselsminister. Denne styreperioden går ut 31. juli i år.

Mest utenfor arbeidstiden

I løpet av et år har styret ved NTNU 12 møtedager fordelt på 6-7 dagsmøter og to eller tre todagers samlinger. De nye satsene betyr en samlet godtgjørelse på inntil 107 000 for interne representanter, som Helge Holden, Bjarne Foss, Marit Grønning-Moe, Kristin Melum Eide og Magnus Steigedal. Eksterne får inntil 134 000 kroner, forutsatt at de stiller på samtlige møter. Forskjellene bygger på et prinsipp om at det foreligger en "begrenset mulighet for å bruke noe av arbeidstiden til møtevirksomhet og eller forberedelser for de interne".

I hovedsak regnes arbeidet å bli utført utenfor ordinær arbeidstid.

Studentrepresentantene regnes blant de interne ved NTNU. Haakon Utby og Merete Falck skal ha 2/3 stilling i Studenttinget og 1/3 stilling i NTNU-styret fra høsten av.

Honoraret skal «reflektere en rimelig godtgjøring for styreverv i en stor og kompleks organisasjon som NTNU, og samtidig balanseres i forhold til tilsvarende organisasjoner, lønnspolitikk og omdømme», heter det i fremlegget til styret som vedtar satsene på sitt møte 12. juni.

- Ikke risikofylt

Sammenlignet med nivået i privat næringsliv ligger ikke honorarene høyt, men redaktøren i Ukeavisen Ledelse understreker at NTNU heller ikke driver særlig risikofylt virksomhet.

- Universitetet går ikke konkurs, styrearbeidet her er ikke forbundet med risiko. Medlemmene utsettes ikke for samme krav eller press som i næringslivet. Tvert imot, dette er en rimelig stabil organisasjon som blir holdt i ørene av Kunnskapsdepartementet og lever av statlige bevilgninger, sier Lerø.

- Ikke relevant

At virksomheten er stor og kompleks, og at NTNU har mer enn 5 000 ansatte og over 20 000 studenter, er heller ikke relevant, mener Lerø. Han fastholder at styrejobben skal gjøres uansett, og det kan være langt mer krevende å styre en liten institusjon som kjemper for å overleve.

- Man må heller spørre, hvor krevende er egentlig denne jobben. Ett møte i måneden er det mange styrer som har. Og: Om det finnes steder der man ikke skal betale mer enn det som er nødvendig, så er det når man bruker skattebetalernes penger, sier redaktøren og ledelseseksperten.

Sist justert i 2005

Det er åtte år siden satsene ble justert sist, den gang med hensyn til antatt lønnsutvikling i perioden fram til 2009. I perioden som har gått, har NTNUs ledelse hverken fått indikasjoner på misnøye med nivået eller at det oppfattes å være unødvendig høyt. I notatet til styret understreker rektor at honoraret skal kunne konkurrere med alternativ beskjeftigelse for medlemmene.

- Ett av spørsmålene til eier må heller være "Må vi betale så mye for å få et styre som kan gjøre jobben?" Sier rektor at det er et problem at man ikke får folk, stiller det seg annerledes. Men det er ingen grunn til å øke bare for å øke, fastslår Lerø.