Åpoen strid har brutt ut mellom faglig og politisk ledelse i svensk akademia. Nå sier universitetskansler Anders Flodstrøm opp i protest mot regjeringen. Årsaken er striden om universitetenes selvbestemmelsesrett. – All makt samles i departementets hender, hevder Flodstrøm.
Svekkes. - Universitetenes frihet svekkes med Regjeringens forslag, mener avgående universitetskansler Anders Flodstrøm.Tore Oksholen
Riktig beslutning. - Om Anders Flodstrøm ikke er 100 prosent motivert for jobben, er det riktig av ham å slutte, sier statsråd Tobias Krantz.Peter Knutson
En langvarig strid mellom lederen for det svenske Høgskoleverket og den politiske ledelsen i Utdanningsdepartementet fikk sin utløsning for kort tid siden, da Høgskoleverkets leder, universitetskansler Anders Flodstrøm, gikk av i protest.
Flodstrøm ble universitetskansler i 2007, og kom da fra stillingen som rektor ved Kungliga tekniska høgskolan KTH. Han har ry på seg for å være en sterk og profilert leder, og har ikke vært redd for å si klart fra om hvilke grep han mener bør tas for å fremme høyere utdanning. Således sa han kort tid etter sin inntreden klart fra om at Sverrige behøver færre, ikke flere universiteter.
Når han nå fratrer, er det fordi det har oppstått en tillitsbrist mellom ham og den politiske ledelsen i Utdanningsdepartementet. Flodstrøm mener de innfører tiltak som vingeklipper Högskoleverket, svekker universitetenes autonomi og er faglig uforsvarlig.
Mer eller mindre autonomi?
Konflikten mellom ham og kunnskapsminister Torbjørn Krantz og hans statssekretær Peter Honeth har pågått i lang tid. Departementets politiske ledelse ønsker å innføre et nytt system for vurdering av kvaliteten på utdanningstilbudet som høyere læresteder leverer. Departementet mener det gir øket autonomi for universitetene og høgskolene.
Flodstrøm hevder derimot at selvstendigheten deres vil svekkes – samt at man i tilegg oppnår å vingeklippe Høgskoleverket.
Stridens kjerne
Det var ett bestemt ord som fikk Flodstrøm til å bestemme seg for at nok er nok: ”självstendiga.” Nærmere bestemt var det om universiteter og høgskolers kvalitet skal måles gjennom å bedømme ”studenternas arbete” eller ”studenternas självstendiga arbete.”
Dette handler imidlertid om mye mer enn etymologisk flisespikkeri: Det dreier seg om hvilke prinsipper som skal følges når kvaliteten på høyere utdanning skal bedømmes. Regjeringens forslag til ny kvalitetsvurdering bygger på tanken om at det er resultatene som skal vurderes. Da må man fokusere på studentenes selvstendige arbeid, som eneste gyldige målestokk for hvor god utdanning de har fått.
Dermed fraviker man de prinsipper som Høgskoleverket og Flodstrøm har stått for, nemlig at også utdanningenes innhold skal vurderes. Denne vurderingen er det Høgskoleverket har hatt til oppgave å foreta.
- All makt til departementet
Den svenske regjeringen har tidligere sagt at den ønsker mer frihet for universiteter og høgskoler, men vek tilbake for et forslag om å gjøre dem om fra å være statlige foretak og få en ny forvaltningsmessig status. I stedet besluttet man å styrke selvstendigheten gjennom å redusere Høgskoleverkets kontrollmyndighet.
Men Flodstrøm mener at regjeringen, ved minister Krantz og statssekretær Honeth, i stedet svekker sektorens autonomi, til fordel for seg selv.
- I dag har departementet økonomisk makt, ved at man legger budsjettrammene, og man har politisk makt, ved at man utnevner ledere. Nå får man også makt over utdanningen, sier Flodstrøm.
- Dermed har man samlet all makt i sine hender?
- Det kan du lugnt si, kommenterer universitetskansler Flodstrøm. Om en måned er han ute av kontoret.
Denne makten samles reelt sett i statssekretær Honeths hender.
- Peter og jeg er gode venner, men i denne saken er jeg meget uenig med ham. Jeg mener regjeringens beslutning de facto gjør han til hele Sveriges universitetsdirektør.
- Overfladisk og ulikeverdig
Ved siden av at forslaget etter Flodstrøms oppfatning forrykker maktbalansen i det svenske akademia, har han også tunge faglige innvendinger.
- Man ønsker å innføre karakterer for hver enkelt utdanning. Disse karakterene skal så være styrende for ressursfordelingen. Ettersom man innfører egenbetaling for utenlandske studenter, vil man få en halv milliard kroner som skal fordeles på sektoren, og da er det altså karakterer som skal være utslagsgivende. Det er et overfladisk og ulikeverdig system. Man sammenlikner alle mulige utdanninger som ikke kan sammenliknes, men som bør vurderes ut fra egne premisser, mener Flodstrøm.
- Du er altså uenig med den politiske ledelsen. Men hvorfor velger du å fratre?
- Det er fordi jeg ikke tror på systemet, og da kan jeg ikke ta ansvar for dette.
Anders Flodstrøm går formelt tilbake til KTH, hvor han har et professorat i fysikk. Det nærmeste året skal han blant annet arbeide med et oppdrag fra Utdanningsdepartementet om å utrede Sveriges framtidige forskningsfinansiering.
UA har vært i kontakt med ledelsen i Nokut, og styreleder PEtter Aaslestad, men ingen ønsker å kommentere saken.
Det har ikke lyktes UA å få kontakt med Honeth. Statsråd Krantz har kommentert Flodstrøms kritikk flere ganger i svenske media. Ministeren konstaterer overfor Svenska Dagbladet at det ikke er "noen hemmelighet at regjeringen og Anders Flodstrøm har hatt ulike oppfatninger om kvalitetsvurderingssystemet."
- Å være universitetskansler innebærer at man må se til at universiteter og høyskoler lever opp til høye kvalitetskrav. Om man ikke er 100 prosent motivert, bør man ikke fortsette i den jobben, er Tobias Krantz' kommentar.