Digitalt studieliv:

Dette er ikke studentenes drømmehverdag

I årevis har studentorganisasjonene mast på universitetene for å få fart på overgangen til digital studiehverdag. Så hvorfor er de ikke kjempefornøyde nå?
Digital forelesning kan aldri erstatte undervisning hvor studenter og forelesere møter hverandre ansikt til ansikt, fastslår studentlederne Marte Øien og Åste Hagerup. 
        
            (Foto: Brynjulf Owren)

Digital forelesning kan aldri erstatte undervisning hvor studenter og forelesere møter hverandre ansikt til ansikt, fastslår studentlederne Marte Øien og Åste Hagerup.  Foto: Brynjulf Owren

Covid-19 greide det på no time hva studentledere har jobbet for i lange tider – å få høyere læresteder til å ta digitale undervisningsmetoder i bruk for alvor. I løpet av noen uker i mars 2020 flyttet norske universiteter og høgskoler hele undervisningsporteføljen ut av auditoriene og over på nettet. Nå er det Collaborate og Panopto som gjelder. Vi har lært oss en ny term – asynkron undervisning. Det har vært hevdet at hele sektoren har gjort unna en utvikling som ellers ville tatt 8-10 år.

LES OGSÅ: Tips til digitalisering i rekordfart

Så da er vel studentene, og lederne deres, såre fornøyde?

Ikke helt.

Grunnmuren borte

- Det har aldri vært NSOs mål at undervisningen skulle bli heldigital. Undervisningsformene bør utfylle hverandre, tilby variasjon, sier Marte Øien. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Det har aldri vært NSOs mål at undervisningen skulle bli heldigital. Undervisningsformene bør utfylle hverandre, tilby variasjon, sier Marte Øien.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

- Grunnmuren i studentenes hverdag er borte. Studiehverdagen er snudd opp ned, de faste holdepunktene er ikke der lenger, sier leder for Norsk studentorganisasjon NSO, Marte Øien.

Hun berømmer universitetene for å ha snudd seg om svært raskt. Samtidig understreker hun at NSO aldri hadde som ambisjon å erstatte analog undervisning med digital sådan, men at det skal være et supplement.

- Vi er fullt kjent med manglene ved digital undervisning. Under en slik forelesning kan du ikke spørre sidepersonen når det er noe du ikke forstår. Du kan ikke ta opp ting du lurer på ved neste møte i kollokviegruppa, for det er ingen kollokviegruppe nå, minner NSO-lederen om.

Dra dialog til monolog

Dessuten er det ingen samtale i det digitale auditoriet. Mens analog undervisning er dialogbasert, er den digitale varianten rent monologisk, framholder Øien.

- Altså kan man si at digitaliseringen har gått for langt?

- Dette er en ekstraordinær situasjon. For øvrig har det aldri vært NSOs mål at undervisningen skulle bli heldigital. Undervisningsformene bør utfylle hverandre, tilby variasjon, sier hun.

Penger til mat

Øien forteller at NSO sentralt har tatt imot bekymringsmeldinger fra svært mange studenter rundt om i landet. De fleste handler om økonomi og om studenter som er blitt permittert eller mistet deltidsjobben.

- Om du er urolig for om du skal greie å betale neste måneds husleie, eller har nok penger til mat neste uke, så går det utover studiene, minner hun om.

Slik bidrar den tvangsdigitaliserte studiehverdagen til å forsterke eksisterende sosiale forskjeller.

- De studentene som ikke har økonomiske bekymringer, har anledning til å fokusere fullt ut på studiene. De gjelder også de som ikke er småbarnsforeldre og som må kombinere hjemmeomsorgen med studier. Vi ser at forskjeller forsterkes, sier NSO-leder Marte Øien.

LES OGSÅ: Buzz-ordet digitalisering

Klasseskiller forsterkes

Dette inntrykket bekreftes av leder for Studenttinget ved NTNU, Åste Hagerup.

- Det fins forelesere som ikke anstrenger seg, som sender ut powerpointpresentasjoner de har liggende på epost, og tror det gjør susen, sier Åste Hagerup 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Det fins forelesere som ikke anstrenger seg, som sender ut powerpointpresentasjoner de har liggende på epost, og tror det gjør susen, sier Åste Hagerup  Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

- Vi ser at sosiale klasseskiller forsterkes i situasjonen vi er inne i nå. Bor du romslig, enten hjemme eller i egen leilighet, og har ro til å konsentrere deg og ikke sliter økonomisk, kan studiehverdagen kjennes som helt ok. Noe annet er det om du er trangbodd, i kollektiver eller på små hybler, sier Hagerup.

Hun mener universitetsledere kan gjøre mer for å ta hensyn til at det er forskjell på studenter.

- For eksempel bør langt flere fag få sine eksamener endret fra bokstavkarakter til bestått/ikke-bestått.

Resirkulerer gamle powerpointplansjer

- Hvordan er tilbakemeldinger fra studenter på den digitale undervisningen?

- Blandet. Noen opplever at det er blitt bedre. Undervisningen er blitt mer fokusert, sier folk. For andre er det motsatt – de har forelesere med lav digital kompetanse, som ikke anstrenger seg men som resirkulerer gammelt undervisningsmateriale. De anstrenger seg ikke, sender ut powerpointpresentasjoner de har liggende på epost, og tror det gjør susen, sier Hagerup.

Tilbakemeldingene studenttingslederen har fått tyder på store variasjoner fag og institutter imellom når det gjelder digital kvalitet på undervisning. Hun vil ikke peke ut noen verstinger.

- Generelt så er det vel sånn at noen fagmiljø ligger bedre an i den digitale transformasjonen. Enkelte fag er mer avhengige av personinstruksjon enn andre. Og så avhenger det rett og slett av om man som student er så heldig å ha en foreleser som går inn for å bli god på de digitale flatene, sier Åste Hagerup.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Skattejakt i bibliotekene:

Noen bøker er så små at folk fikk synsskader

Fem hundre år gamle prestehåndbøker, byplaner fra etterkrigstiden, og en førsteutgave av en av Isaac Newtons verker. Det er bare noe av det man kan finne på Gunnerusbiblioteket og i Dora-arkivet.

Gjesteskribenten:

Ved universitetene virker det som man snakker om studenter og ikke med dem

Det finnes ingen enkel løsning på den manglende tilliten mellom studenter og ansatte i debatten om tilsynelatende lettkrenkede studenter, men en god start er å snakke mer med studentene og mindre om dem, mener denne ukens gjesteskribent.

Ville gjøre studie på skolestenging - fikk nei

– Vi trenger randomiserte studier for å finne ut om skolestenging er en god idé. Det er sørgelig at vi ikke klarer å gjennomføre det, sier fagdirektør Atle Fretheim i Folkehelseinstituttet.

Mener Nokut har for mye makt

Avgått Nokut-direktør Terje Mørland mener dagens regelverk bør slankes.