Buzz-ordet digitalisering
NTNUs undersøkelse om digitalisering har skapt debatt. I dag svarer Arve Hjelseth og Eli Smeplass på et tidligere innlegg.
Hvis noen har lest oss slik at vi er skeptiske til å bruke digitale hjelpemidler, har de misforstått. (Ilustrasjonsbilde)
PRIVAT
Halvdan Haugsbakken og Inger Dagrun Langseth svarer 29. april på våre kritiske merknader om NTNUs undersøkelse vedrørende digital undervisning. Så vidt vi kan se, inneholder deres innlegg to hovedpoenger: For det første at vi ikke gir et riktig bilde av undersøkelsens formål, og for det andre at vi beskriver digital undervisning eller campusundervisning nærmest som gjensidig utelukkende alternativer, mens poenget er at disse to fremgangsmåtene til sammen kan bestyrke hverandre.
Når det gjelder det første, hevder Haugsbakken og Langseth at «det som hovedsakelig etterspørres i undersøkelsen er om de digitale støttetjenestene er godt kjent», ikke om «ansvarliggjøring av en organisasjon og ledere i denne». I formålsbeskrivelsen pekes det imidlertid på begge deler: Problemstillingene handler, skriver prosjektlederne, dels om NTNUs satsing på digitalisering av undervisning, dels om ledelse/organisering av dette og dels om støtteordninger.
I invitasjonsbrevet vi fikk på e-post står det at man ønsker å kartlegge organisasjonens «digitale tilstand» med bakgrunn i covid-19 pandemien. Denne kartleggingen av tingenes tilstand vitner om at de planlegger å bruke undersøkelsen til å sjekke hvor godt ledere lykkes med å implementere. Videre skriver de at de ønsker at så mange som mulig svarer og kommer med innspill for å få en bred kartlegging av organisasjonens behov for digitalisering og endring. Kritikken vår må sees i lys av formuleringene i denne invitasjonen.
Haugsbakken og Langseth mener vi trekker accountability-kortet uten grunn, og at undersøkelsen ville sett ganske annerledes ut om det var formålet. Det er mulig, men her er et utvalg spørsmål/påstander som vi ble bedt om å besvare:
«Det jobbes systematisk med digitalisering av undervisning på studieprogrammene».
«Ledere på mitt fakultet følger opp strategiene om utvikling av undervisning» (tilsvarende spørsmål for ledere på institutt/enhet).
«Ledere følger opp strategier om digitalisering av undervisning på studieprogramnivå»
«Jeg utnytter potensialet som ligger i digital teknologi til å vurdere på nye måter»
«Jeg bruker digitale teknologier til å vurdere flere sider av studentenes ferdigheter, kunnskaper og generelle kompetanse»
«Lederne er spesielt opptatt av utvikling av digitalisering av undervisning på eget institutt/enhet»
Vi har vanskelig for å tro annet enn at det som evalueres her er mer enn om de digitale støttetjenestene er kjent og hvor godt de fungerer. De fleste – det bekreftes av tilbakemeldinger vi har fått – vil oppfatte det slik at man som faglig ansatt bør «utnytte potensialet som ligger i digital teknologi til å vurdere på nye måter», og ikke minst er det vanskelig å tro annet enn at ledere bør følge opp strategier om digitalisering av undervisning.
Utover å følge lover og forskrifter, skal NTNU naturligvis rapportere til ulike myndigheter: Nokut, Kunnskapsdepartementet, etc. At de da håper å vise til at de er framoverlent når det gjelder buzz-ordet digitalisering, overrasker ikke oss.
Når det gjelder det andre poenget, er vi naturligvis enige i at digitale ressurser er en verdifull støtte for ordinær undervisning, og vice versa. Hvis noen har lest oss slik at vi er skeptiske til å bruke digitale hjelpemidler, har de misforstått. Men vi tror ikke at eksistensen av digitale teknologier i seg selv er noe argument for å endre for eksempel vurderingsformer, selv om undersøkelsen, som vist over, impliserer at man bør gjøre dette.
