Entreprenørskolen hever blikket. Det er ikke lenger bare ren forretningsutvikling og kommersiell suksess som gjelder. Nylig sendte de fire studenter til India for å skaffe mer kunnskap om sosialt entreprenørskap.
Inntrykk. Line Magnussen, Jaipur Rugs-grunnlegger Nand Kishore Chaudhary, og Ida Eikvåg Groth.
Masterjobb. Ida Eikvåg Groth, Bård Gamnes, Line Magnussen kom hjem fra India med flere spørsmål enn de hadde da de dro.Sølvi W. Normannsen
Der møtte de Nand Kishore Chaudhary, grunnleggeren av Jaipur Rugs. Teppemakeriet har en grunnleggende sosial profil og 40 000 ansatte i to tusen landsbyer. De møtte ledere i Setu Ventures, som er investorer med fokus på bærekraft og små, lokale entreprenører. De møtte en kvinnelig it-grunder som lærer opp analfabeter, og de møtte professor Anil Gupta, grunnleggeren av en av verdens største grasrotbevegelser Indiske Honey Bee Network.
Slikt blir det masteroppgaver av.
India i front
- India ligger helt i front i forhold til å skape bedrifter og virksomheter som har sosialt positiv innvirkning i lokalmiljøer. Vi dro med åpent sinn for å se hva folk gjør, hvordan de gjør det, og knytte kontakter, sier Ida Eikvåg Groth, en av de fire studentene som nylig var med den store India-delegasjonen til NTNU.
Etter en hektisk uke på kryss og tvers i kjempelandet, har de fordøyd inntrykk og sortert en i overkant stor informasjonsmengde. I juni skal de levere oppgavene. Målet er at de også skal tilføre Entreprenørskolen og NTNU ny kunnskap på det – i Norge- nye feltet sosialt entreprenørskap. Studentenes inntrykk er at til forskjell fra Norge, der mye foreløpig er på diskusjonsplan, har man for lengst gått over til handling i India.
- De har jo helt andre, mye mer sammensatte utfordringer enn vi har, og helt andre behov. Folk driver bare med det, uten at man tenker på det som noe spesielt, mener studentene.
Verdier for samfunnet
Mens en konvensjonell entreprenør er ute etter å skape et behov for et produkt som skal selges, vil en sosial entreprenør flytte fokus. Han eller hun går inn for å løse en utfordring for samfunnet, samtidig som det skapes noe som er en verdi for samfunnet.
Her hjemme har regjeringen en handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen, der sosialt entreprenørskap også vektlegges. Nærings- og handelsminister Trond Giske har henvendt seg direkte til NTNU og spurt hva universitetet gjør på feltet. I januar ble det avviklet en konferanse på NTNU med samme tema. Flere institutter jobber nå med nye studietilbud som trolig vil inkludere sosialt entreprenørskap. Til høsten åpner Entreprenørskolen for realistene, mens samfunnsviterne trolig står for tur i 2012.
Handler i praksis
Feltet er i ferd med å bli stort i flere andre land. Både president Barack Obama og tidligere statsminister Tony Blair snakker varmt om betydningen av det. I Norge hevdes det at utviklingen bremses av en politisk drakamp om hvem som skal løse velferdsstatens utfordringer. Begrepet blandes ofte sammen med bistand, veldedighet og frivillighet. I tillegg er debatten preget av en noe akademisk tautrekking om definisjoner.
- I India så vi hva dette er i praksis. Her hjemme er det en debatt blant akademikere som er interessert i å definere selve begrepet, mens i India gjør man det. Vi så folk som jobber på og hanskes med enorme utfordringer, og følte vel mer og mer at begrepsdebatten her hjemme ble litt meningsløs, sier Ida Eikvåg Groth.
Studentene merket seg også at sosialt entreprenørskap er attraktivt å jobbe med i India. Ansatte forlater både privat næringsliv og jobber i offentlig sektor for å jobbe i såkalte non-governmental organisations (NGO).
- Det skjer i så stort omfang at det nå snakkes om ”brain-drain”, sier Line Magnussen.
Stadig nye spørsmål
- Sosialt entreprenørskap er et omfattende, og temmelig hårete begrep. Vi forsøkte å få folk til å fortelle oss hva de legger i det. Planen var å koble teori og konkrete case, og se sammenhenger, sier Bård Gamnes, som skal skrive masteroppgaven sammen med Gøran Berntsen. Foreløpig jobber de etter den temmelig vide arbeidstittelen ”Social Ventures 2011”: .
- Vi hadde egentlig et klart bilde før vi dro, om hva vi skulle skrive om. Men for hver dag som gikk, dukket nye spørsmål opp, nye momenter vi måtte ha med oss, sier Gøran Berntsen.
- Og nå sitter vi her med filmer, video-opptak og intervjuer. Og cirka 17 000 nye spørsmål som vi må få svar på, sukker Gamnes.
- Vi må bare la det synke inn og fordøye det, sier Berntsen.
Ida Eikvåg Groth og Line Magnussens masteroppgave skal være en mulighetsanalyse for sosiale forretningsidéer. Studentene har møtt hele den sosiale verdikjeden i India: Alt fra entreprenører, investorer, bedriftsledere, sluttbrukere og akademikere på feltet.
Nytt perspektiv
- Noen av oss havner kanskje i bedrifter der vi etter hvert har påvirkning på beslutninger. Det kan være ledd i verdikjeden som gir mulighet til å skape ikke-monetær verdi i tillegg til den monetære. Vi er blitt veldig oppmerksomme på at det er et perspektiv som finnes, sier Ida Eikvåg Groth.
Studentene har også merket seg at det er svært vanlig at indiske MBA-studenter har praksis i såkalte NGOer (non-governmental organisations)
ES utvider perspektivet
Førsteamanuensis Øystein Widding var med studentene på turen, og er begeistret over utbyttet som vil komme Entreprenørskolen til gode. Akademiske kontakter er opprettet, gjensidige ønsker om studentutveksling og samarbeid utvekslet. Målet er også å få til en fagkonferanse på temaet under NTNUs India-uke til høsten.
-Vi har behov for å utvikle perspektivet litt, og har fått bekreftet at vi har de rette partnerne med oss. Det ser lovende ut, vi føler at vi har fått mer håndfaste resultater ut av denne turen enn vi har på lignende opplegg før, sier Widding.
NTNUs Entreprenørskole tar mål av seg til å utdanne verdens beste forretningsutviklere. Etter et halvt år på studiet, starter jakten på mulige kommersialiseringsprosjekter. Målet er å danne team som utvikler prosjektet til å bli en kommersiell suksess. Nå utvides perspektivet.
Tverrfaglig utfordring
- Nå skal vi også forsøke å finne frem til noen grunnleggende utfordringer eller behov, for så å sette sammen tverrfaglige team som kan jobbe med løsninger, sier Widding, som understreker at sosialt entreprenørskap krever enda mer multidisiplinær tilnærming enn tradisjonelt entreprenørskap.
- Man må i langt større grad forstå innvirkninger av det man gjør. Man må vurdere hvilke betalingsmodeller som skal velges, om sosiale strukturer og eventuelle maktbalanser kan forstyrres, og så videre. Det er en av de større utfordringene, å jobbe tverrfaglig slik at en unngår fallgruvene.
