Interessen for å ta master i humaniora-fagene er på lavmål. I høst hadde ti av mastertilbudene ved NTNU under fem primærsøkere. Dårligst står det til med fremmedspråkene.
Jobber med tiltak. Rådgiver Unni Rohnes og direktør Ivar Østerlie ved HF-fakultetet.Sølvi W. Normannsen
Kontorsjef Rune Kristian Hansen ved Filosofisk institutt promoterte filosofifagene i går, men erkjente at det hadde vært noen rolige timer på jobben.Sølvi W. Normannsen
- Andelen som tar master er for lavt – både ved NTNU og andre læresteder. Det som skjer, er det motsatte av det som var intensjonen med Kvalitetsreformen, sier direktør Ivar Østerlie ved Det Humanistiske fakultet (HF).
I går arrangerte HF og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) en egen masterdag. Vinneren av HFs masterpris 2010, Anne Dorte Heldal, presenterte oppgaven sin, og i gata ble fakultetenes mastertilbud behørig presentert for potensielle kandidater.
Arrangementet og kåringen er et av flere tiltak for å vekke interessen for masterstudier.
Får ikke fylt plassene
Et av målene med Kvalitetsreformen var å få flere til å ta mastergrad. Studietiden ble kortet ned fra seks år i den gamle hovedfagsmodellen til et tre pluss to års løp. Tanken var at flere ville ta graden og komme raskere ut i arbeid. Men sju år etter at reformen ble innført konstaterer Østerlie at det er det motsatte som har skjedd.
- Fram til 2003 hadde vi et jevnt opptak til hovedfagsstudier, og vi fylte plassene. Nå får vi ikke fylt dem, sier HF-direktøren.
Antall primærsøkere har ligget mellom 400 og 430. I høst er det 263 studieplasser på mastertilbudene ved HF, hvor av. 179 studenter møtte til studiestart.
- Noen kommer alltid til i vårsemesteret. Det pynter litt på tallene, men for studentene er det ingen fordel å komme ”på tvers” inn. Det krever mye egeninnsats, og de får et halvår å ta igjen på medstudentene.
Færre enn fem søkere
Ti av HF-fakultetets mastertilbud hadde under fem primærsøkere i høst. Ved fransk og tysk var det én søker. Religionsvitenskap hadde to, språk og kommunikasjon tre, mens filosofi hadde fire.
Selv for klassiske fag og spesialfag som har et begrenset antall plasser, er interessen laber.
- Det er de nasjonale fremmedspråkene fransk og tysk som sliter mest. Det er en trend vi ser ved alle universitetene, og det jobbes nasjonalt med å løfte interessen for disse fagene, sier Østerlie.
Politisk styring mot profesjon
Humaniorafagene sliter over hele Europa. I følge direktøren ved HF-fakultetet styres utdanningene mer i retning av profesjonsfagene.
Regjeringen i Norge varsler økt satsing på helse og lærerutdanning. Samtidig er det ført en sterk politikk gjennom årene for å øke rekrutteringen innen teknologi- og ingeniørfag.
Diffust fagområde
Rådgiver Unni Rohnes registrerer at flere studenter enn før stiller spørsmål ved hva de kan ”bli” med de ulike fagene. Humaniora er for mange et litt diffust fagområde, som for det meste er blitt nyttiggjort innen forskning og i læreryrket. Innenfor det nye kvalifikasjonsrammeverket skal det komme en tydeligere beskrivelse av hva slags kompetanse studentene skal ha tilegnet seg når de er ferdige.
- Det jobbes godt med synliggjøring av kompetanse på hvert eneste studieprogram nå. Fagmiljøene skal ha ros for den jobben som gjøres, sier Østerlie.
Trendene dreier
Mediefag har vært svært ettertraktet lenge, men nå skjer det en dreining i retning av mer skolefag. Musikkteknologi har også stor søkning - mens det ikke var en eneste søker til tidligere så populære master i medieproduksjon.
Fakultetet ser også at søkningen går bort fra fremmedspråk og frie mastergrader til lærerutdanning.
Det femårige, integrerte masterstudiet i lærerutdanningen viser en positiv tendens. Her er det nesten 100 studenter i høst, fordelt både på fransk, nordisk, tysk, engelsk og historie.
Av de ordinære mastertilbudene er det historie som har flest søkere, med førti denne høsten. Like bak kommer Europastudier, mens arkeologi og engelsk hadde drøyt tretti primærsøkere. Masterstudiet i engelsk har også stor tilstrømming.
Praksisorientering
Humanioramiljøene jobber på flere felt for å snu pilene som peker gal vei. Et grep er pilotprosjektet Praksisorientert master (POM), der fransk, Europastudier og kunsthistorie er pilotfag.Nå jobbes det med å få relevante praksisplasser, planen er å ta opp studenter høsten 2011.
- Dette er tenkt som en litt mer anvendt master, der studenten skriver en oppgave basert på et reelt arbeidsgivercase, fortelleri Rohnes
For å fange interessen har fakultetet også etablert flere nye mastertilbud, som musikkteknologi, litteraturkritikk og kulturminneforvaltning.
- For den som ikke nødvendigvis vil bli forsker, gir masterløpet både kritisk og analytisk kompetanse som er et godt grunnlag å gå ut i arbeidslivet med, sier Rohnes.
Kjeks og karameller
Alle som har en master å tilby hadde benket seg utenfor auditorium D10 i går. Noen hadde utstyrt seg med kurver fulle av seigmenn, kjeks og fat med karameller. Kontorsjef Rune Kristian Hansen ved Filosofisk Institutt hadde ingenting å lokke med - annet enn instituttets mastertilbud og en bunke masteroppgaver.
Antallet masterstudenter tatt opp ved instituttet i høst er doblet fra i fjor - fra to til fire.
- Vi er ikke bekymret ennå, og det er ingen panikk. Men også vi spør oss hva vi skal gjøre, sier han.
Et grep fra neste høst er en egen bacheloroppgave i filosofi, som får to retninger. Den kan enten innrettes mot forskning, eller være en mer praktisk kobling mellom arbeidsliv og filosofi.
- Vi prøver, så får vi se om det hjelper, sier kontorsjefen.
Han tok det ikke så tungt at det ikke var noen trengsel ved hans bord i går.
- Aktuelle kandidater for en master i filosofi er allerede studenter hos oss. Dem møter vi jo på andre arenaer der vi får gitt dem relevant informasjon, sier han.
