Det er tempo over Elena Slydal. Hun kommer hastende inn i kantina på Dragvoll for å bli intervjuet. Hun sjekker lynraskt meldingene på mobilen. Hun svarer kontant og effektivt på alle våre spørsmål. Og når intervjuavtalen er over, forsvinner hun med hurtige skritt bortover gata.
Med på det meste
Noen er liksom eslet til å bli studentpolitiker. Slydal, for eksempel, sier hun har vært med på det meste bestandig. Et typisk ja-menneske. Aktiv i elevrådsarbeid og -utvalg. Leder i Elevorganisasjonen i Nordland. Fakultetsrepresentant ved Det humanistiske fakultet. Medlem i internasjonal komite i Norsk Studentorganisasjon. Representant i Studenttinget siden 2012.
Og fra første januar blir hun altså leder av studentenes øverste organ ved NTNU. Så fort hun fikk gjort unna den siste eksamenen før jul, startet hun forberedelsene. Da bar det rett hjem med toget til Mo i Rana for å spise god mat – og lese sakspapirer.
- Jeg gleder meg veldig. Det gjør meg ingenting å bruke tid på dette i romjula. Det er mye å sette seg inn i, men alle er behjelpelige nå i overgangsfasen. Som leder blir det fint å jobbe på fulltid. Da trenger jeg ikke lenger ha dårlig samvittighet for å forsømme studiene, sa hun til UA rett før jul.
Bedre kontakt med arbeidslivet
Slydal er bachelorstudent ved Europastudier. Hun liker tverrfagligheten ved studiet. Det er en blanding av språk, statsvitenskap og europakunnskap.
- Det er et veldig aktuelt studium. Så fort det skjer noe i Brussel, diskuterer vi det på forelesningene, konstaterer hun.
Som fakultetstillitsvalgt ved HF er hun godt kjent med de problemene humaniora står overfor. Færre studenter og lavere studiepoengproduksjon gjør at fakultetet går med underskudd.
- Jeg har tro på at dekanatet og instituttledelsen gjør de riktige grepene for å styrke økonomien. I dag er elevene på videregående mer opptatt av hva slags jobb de skal ha enn hva de skal studere. Derfor er det så viktig å vise dem at vi også får jobb og at studiene er relevante for arbeidslivet. Nå framover må kontakten med arbeidslivet underveis i studiene bli enda bedre.
- Kan ikke tilby alt
Den nyvalgte studenttingslederen ser ikke bort fra at HF må legge ned fag. Mange studieprogram har få studenter. Da må studentene blir hørt og det skal de studenttillitsvalgte sørge for.
- Det blir en vanskelig prosess. Ingen ønsker å legge ned fagmiljøet sitt. Men jeg ser at man ikke kan tilby alt i hele Norge. Personlig mener jeg det er bedre å ha ett stort studiemiljø ved ett universitet, framfor mange små fagmiljø fordelt på flere universiteter. Men jeg tør ikke si noe om hva som bør legges ned, sier hun.
Blir satt pris på
Elena Slydal er allerede på fornavn med rektor, og deltok nylig på Gunnar Bovims julebord. Hun synes det er et unikt trekk ved NTNU at de er så flinke til å involvere og lytte til studentpolitikerne.
22-åringen ønsker å være en lyttende leder. Hun vil høre på de tillitsvalgte, finne ut hva problemene er og være til stede for grasrota.
"Students at risk"
En av sakene hun raskt vil gripe fatt i er studentutveksling. Dette var også en sak hun gikk til valg på: Det bør bli lettere å studere utenlands og lettere for internasjonale studenter å komme til NTNU. Ikke minst bør NTNU ta imot studenter som ikke får fullført utdanninga si i hjemlandet fordi de blir politisk forfulgt.
- Vi bør ta imot slike «students at risk», som er fullfinansiert av staten. Det er en av sakene jeg skal ta opp med Gunnar ganske tidlig, lover hun.
Kildesortering
Ellers er Slydal overrasket over hvor lite miljøsatsing det er på campus.
- Det er lite kildesortering her på Dragvoll. Det står noen papirkontainere ved kopimaskina, men det er hele.
Campusprosjektet
- En av de store sakene som vil dominere ved NTNU på nyåret er diskusjonen om samlokalisering. Hva mener du?
- Studentene er for, og det er jeg også. Nå blir det spennende hva konseptvalgutredninga sier. Uansett må ikke NTNU bare se på den. Vi tar ikke noe for gitt, verken at utredninga anbefaler flytting av campus, eller at NTNU og Kunnskapsdepartementet vil følge en slik anbefaling.
- Hvorfor vil dere ikke være på Dragvoll?
- Det handler ikke om at vi ikke vil være på Dragvoll, men en samling vil i større grad bidra til at vi blir ett NTNU. Vi spøker med at vi er dragvollianere og gløsinger, men det ligger alvor bak spøken. Å være ett universitet vil også være bra mentalt sett. Bare det å få flere uformelle arenaer som ikke er Samfundet eller byen, vil legge til rette for mer samarbeid. Og forhåpentligvis etter hvert mer tverrfaglighet på tvers av emnene også.
Laber interesse
Elena Slydals engasjement står ikke i stil med studentenes valgoppslutning. Den var laber. Bare 13,7 prosent av studentene tok seg bryet med å stemme. Men det har vært verre. I fjor var det bare 11,03 prosent av NTNUs studenter som stemte ved valget.
- Jeg stod på stand og spurte studentene hvorfor de ikke ville stemme. De svarte at de har det bra og at det er ingenting som er galt. Vi har gjort en del tiltak, og oppgangen fra i fjor til i år tror jeg ikke bare skyldes en svingning, sier hun optimistisk.
Mer synlig
Den nye studenttingslederen har ikke tro på noen voldsomme endringer på kort tid, men at det handler om å bleste hva studentpolitikerne gjør og vise at de er relevante. Kanskje vil interessen blant studentene øke i året som kommer på grunn av de store sakene som skal opp til behandling, blant annet samlokalisering og studieprogramporteføljen.
Å vise seg fram mer, er oppskrifta. Både i mediene, ved immatrikulering og under fadderuka. Kort sagt: møte studentene der de er. Allerede tredje januar gjør Slydal ord om til handling. Da holder hun hilsningstale til de internasjonale studentene.
