Tre nye vitenskapelige høyskoler med ambisjon om å bli universitet

NHH, NIH og MF vitenskapelig høyskole føyer seg inn i den stadig voksende rekken av institusjoner med ambisjoner om å bli universitet.

Rektor ved NHH i Bergen sier de faglig og forskningsmessig fortjener å være universitet.
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa omtalte tidlig i januar at akkrediteringsutvalget forseslår en forenklet prosess for å bli Universitet. VID vitenskapelige høgskole har tidligere vært klar på sine ambisjoner om å bli universitet, nå er det tre høyskoler til som sier de er interesserte. Det ifølge en ringerunde gjennomført av Forskerforum.

Norges handelshøyskole (NHH), Norges idrettshøgskole (NIH) og MF vitenskapelig høyskole er ifølge avisa de som sier at de har universutetsambisjoner.

- Spranget fra høyskole større enn spranget fra titenskapelig høyskole

Vitenskapelige høyskoler har fagmiljø på universitetsnivå og doktorgradsutdanning, ifølge definisjonen, men de har tidligere vært langt unna universitetsstatus fordi de er små, og gjeldende regler krever 60 stipendiater og fire doktorgradsprogrammer, skriver Forskerforum.

- Spranget fra høyskole til universitet er betydelig større enn fra vitenskapelig høyskole til universitet, sier MF-rektor Vidar Haanes til avisa.

Han satt selv i akkrediteringsutvalget. Om reglene foreslått vil vitenskapelige høyskoler som han få krav tilpasset sine institusjoner. Det gjelder også NIH, hvor rektoren sier de vil søke om forslagene vedtas.

- Sånn jeg leser det, ligger det an til at vi bør kunne lage en sterk søknad, sier NIH-rektor Lars Tore Ronglan.

Store fordeler

Rektorene sier det vil være mange fordeler for dem. Blant annet at det hjelper å ha universitetstatus internasjonalt og at det gjør det lettere å kunne søke på forskningsmidler. NHH-rektoren sier det er tydelig at de også allerede har den nødvendige kvaliteten.

- Faglig og forskningsmessig fortjener vi å være universitet, men vi må ta én ting om gangen, understreker NHH-rektor Øystein Thøgersen.

Om utvalgets forslag vedtas i store trekk, som rektor og utvalgsmedlem Vidar Haanes venter, sier han at de vil søke så raskt som mulig. Det kan allerede bli innen neste sommer.

Ikke alle som vil søke

Noe lengre tid kan det ta for tidligere nefnte VID og Høgskolen i Molde. Dette fordi de også utdanner i brede profesjonsfag og akkrediteringsutvalget dermed ikke regner dem blant spesialiserte vitenskapelige høyskoler. VID-rektor Bård Mæland sier dette er noe de må få oppklart, men håper de fortsatt vil nå målet om å bli universitet før 2023. Molde har på sin side foreløpig ingen planer om å søke.

Rektorene ved Musikkhøgskolen og Kunsthøgskolen i Oslo sier til Forskerforum at de ønsker å fortsette som vitenskapelige høyskoler.

Av andre insitutsjoner har Khrono tidligere omtalt at både Høgskolen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, og Høyskolen Kristiania uttalte ambisjoner om universitetsstatus.

- Betimelig å stille spørmål hvor mange universitet vi skal ha

Da Akkrediteringsutvalget kom med sine forslag var NTNUs rektor Anne Borg skeptisk til å spre ressursene og infrastrukturen til forskning for tynt utover. Det har ikke Norge nok ressurser til å gjøre, mente hun.

- Det er derfor betimelig å stille spørsmål om hvor mange universiteter Norge skal ha, sa Borg til UA.