Bevar den brysomme medbestemmelsen!!

Der foreslår man to nye endringer av NTNU sitt reglement. Det ene er at selv om normalordningen for fakulteter ved NTNU skal være fakultetstyrer, kan rektor, etter begrunnet råd fra dekanen, innføre fakultetsråd. Likeens kan dekanene, etter begrunnet råd fra instituttstyrer, vedta instituttråd eller utvidet ledergruppe. I den eksisterende ordningen skal det være et fakultetsstyre, og det er fakultetsstyret som skal vedta ordningen for hvert institutt. Disse to endringene av reglementet virker muligens små og uskyldige, men vi mener de er vesentlige, og at de er dårlig begrunnet. Derfor bør de stoppes.

Brysom medbestemmelse

Den underliggende holdningen i hele saksdokumentet er at medbestemmelse er brysomt. Argumentasjonen for å la rektor og dekaner alene få bestemme om man skal kutte institutt- eller fakultetsstyrer finner man på side 26 i styrepapirene:

« Prosessen bør kunne forenkles både når det gjelder å innføre råd ved fakultetene og valg av ordning ved instituttene.».  Man mener altså at prosessen med å ha noe gjennom et styre bør forenkles. Det er med andre ord for komplisert.

Når ble demokrati brysomt?

Dersom man skal legge ned et instituttstyre, må man lage sakspapirer og begrunne vedtaket enten man skal ha det gjennom et styre lengre opp eller bare gjennom dekan/rektor. Forskjellen er altså at i det nåværende reglementet er det flere som får sett på papirene og faktisk vil kunne påvirke, mens i det nye forslaget skal det gjøres av kun én person. Når er det en fordel at det er få som kan ta en beslutning? Forskning viser at grupper ofte kommer til bedre beslutninger enn enkeltpersoner. Eller er problemet her at det kreves bedre papirarbeid om det skal vedtas av et styre enn av én person? I så tilfelle er det jo en kjempefordel å la et styre avgjøre det. Det er tross alt ikke noen liten og uviktig beslutning vi her snakker om, så saksfremlegget bør uansett være solid.

Fakultetene må beholde styrer

Når det gjelder det at man nå vil åpne for at fakulteter kan velge å ikke ha styrer, så er det faktisk ikke eksplisitt begrunnet i sakspapirene. Det er mulig at man tenker seg at dette er lurt fordi det er store enheter. Det står nemlig i styrepapirene at noen av enhetene er så store at man ikke trenger styrer.

«Instituttene er til dels store, flere med ca 200 ansatte. Ansatte- og student-representanter i styrer eller råd vil relativt sett være få. Det reduserer den reelle mulighet for å forankre beslutninger i den samlede staben og lette implementeringen. Til det er det nødvendig med langt større fora og medvirkningsarenaer for å sikre ansattes reell medvirkning.».

 Argumentet virker litt underlig. Ja, store enheter krever mer arbeid av de valgte representantene for de ulike gruppene. De må i større grad arrangere allmøter og ha høringsrunder for å kunne vite noe om hva den gruppen de representerer faktisk mener. Men hvis det er vanskelig for representantene å vite hva de personene de representerer mener, så må det da vitterlig være enda vanskeligere for instituttstyrer/dekan å finne ut av dette alene! Uansett kan vi ikke se at problemet med at det er få representanter per antall ansatte/studenter skulle løse seg ved å ta bort det lille demokratiet som finnes!! Tvert imot; Jo større enhet, jo mindre vet ledelsen om hva som foregår. Det logiske blir derfor at jo større enheter vi har, jo viktigere blir det å ha styre.

I sakspapirene til styret står det også at «Det ser ut til å være grunnlag for å trekke én konklusjon basert på Rapporten fra Rokkansenteret, høringsuttalelser, arbeidsmiljøundersøkelsen og pågående debatten i Universitetsavisa: Ansatte opplever å ikke ha god tilstrekkelig medvirkning og innflytelse på virksomheten.» Vi kunne ikke være mer enige! Og da er løsningen ikke å kutte ned på medbestemmelsen, men å styrke den!

Mangel på informasjon om ansattes syn

Vi reagerer forøvrig på at NTNU ønsker å kjøre gjennom denne saken nå. Dette er en sak som man ikke har en tidsfrist på, og da virker det rart å begynne med den midt i det krevende fusjonsarbeidet. Det gir ikke saken den oppmerksomheten den fortjener. Særlig fordi man vet så lite om hva ansatte ved NTNU mener om styrer og råd. I sakspapirene står det:

« Det er ikke innhentet informasjon gjennom en åpen høring denne gangen. Det er likevel grunn til å tro at synspunktene i hovedsak er godt kjente fra tidligere høringsrunder. Spørsmålet om styrer, råd, medvirkning og medbestemmelse er belyst gjennom en evaluering Rokkansenteret utførte i 2008, i en omfattende oppsummering av innkomne høringsuttalelser på samme tidspunkt og gjennom en løpende debatt ved NTNU. Senest i 2012/13 ble spørsmålet drøftet, og det foretatt justeringer. I hvilken grad oppslutning om de ulike alternativene har endret seg, har vi ikke oversikt over, men synspunktene er trolig er relativt stabile.» (vår utheving).

Dette er en oppsiktsvekkende konklusjon, all den tid man etterpå har hatt en stor fusjon og har fått mange nye ansatte som aldri har hatt anledning til å påvirke saken!! Vi har heller ikke sett noen grundig undersøkelse før 2012/2013- endringene. Dermed sitter man med et materiale fra 2008 som slett ikke er entydig. Det begynner dessuten å bli ganske stor utskifting i organisasjonen fra 2008. Siden man ikke ser ut til å ha vilje til å samle den informasjonen som er nødvendig for å ta en god beslutning, mener vi at fremlegget gir for store endringer. Vi anbefaler derfor styret å holde på den ordningen som gjelder for øyeblikket.

Videre oppfordrer vi alle som er opptatt av å bevare demokratiet ved NTNU om å skrive under vår underskriftskampanje for å bevare institutt- og fakultetstyrene ved NTNU. Se her

http://www.opprop.net/signatures/bevar_institutt_og_fakultetsstyrene_pa_ntnu/start/50