– Jeg tror de vil komme etter oss alle

Fakta

Akademia under Trump

Vil USAs demokratiske institusjoner overleve Trump? 

Mens uroen brer seg gjør forskere og forelesere ved universitetene hva de kan for å holde aktivitetsnivået gående på ordinært vis. I laboratorier og auditorier er det business as usual. Men forstyrrelsene øker på. Hva tenker faculty om sin situasjon, nå, i den nære framtid og på lengre sikt? Hvordan har studentene det?

I en artikkelserie finansiert av stiftelsen Fritt Ord besøker Universitetsavisa og Uniforum en rekke universiteter i USA denne høsten. Vi rapporterer fra situasjonen slik den erfares fra bakkenivå.

Fakta

No Kings

Selv om protester mot president Trump ikke har vært uvanlige siden hans første periode, startet No Kings Day den 14. juni.

Disse markeringene ble arrangert som en reaksjon på den amerikanske hærens 250-års jubileumsparade i Washington, D.C., som falt sammen med Trumps 79-årsdag.

Over hele landet er 2 000 No Kings-protester planlagt til lørdag 18. oktober, ifølge et innlegg fra Indivisible-prosjektet.Det er planlagt demonstrasjoner i større byer som Los Angeles, Boston, Washington, Chicago, Atlanta, New Orleans, Kansas City (Missouri) og Bozeman (Montana).Planlagte markeringer strekker seg også inn i Canada, og helt sør til Madrid, en by i Mexico.

«Den 18. oktober reiser millioner av oss oss nok en gang for å vise verden: Amerika har ingen konger, og makten tilhører folket», heter det på hovedsiden til No Kings-nettstedet.

This article has been published in both Norwegian and English. You can find the English version here.

Lørdag 18. oktober vil Nancy Kanwisher, fast ansatt professor ved Massachusetts Institute of Technology, delta i landsomfattende demonstrasjoner under parolen No Kings (se faktaboks). Det samme vil ansatte ved universiteter over hele landet – sammen med en mengde motstandere av MAGA-regjeringen.

Professor Kanwisher ble invitert til Trondheim i 2024 for å motta Kavliprisen (se faktaboks). Nobelprisvinner Edvard Moser omtaler henne som «en fantastisk forsker». Ved MIT leder hun sitt eget laboratorium – men er forberedt på å legge det ned dersom situasjonen i USA forverrer seg.

- Vurderer du seriøst å forlate USA?

- Ikke umiddelbart, men det gjorde underverker for humøret mitt da jeg møtte Edvard Moser i Oslo for noen måneder siden, og han sa at dersom jeg måtte, kunne jeg bare komme til Trondheim og slutte meg til hans institutt på kort varsel. Jeg kan ikke beskrive hvor mye bedre jeg følte meg etter det. Jeg planlegger ikke å dra nå. Jeg blir her og kjemper videre. Mitt liv er her. Venner, kolleger, alt. Det var aldri min plan å flytte. Men bare det å vite at jeg har en nødutgang – til et fantastisk sted, sammen med dyktige forskere, hvor jeg kan fortsette å være vitenskapskvinne – det gjør meg mye roligere.

- Så du har en fluktplan?

- Jeg har en fluktplan. Tusen takk, Edvard. Mange av mine mest politisk aktive kolleger har det samme.

Frykt på campus

- Hvordan reagerer andre ved MIT på den politiske utviklingen?

- Siden februar har det vært ulike reaksjoner. De fleste av mine kolleger har i månedsvis sagt at «vi må bare holde ut i to år». Da svarte jeg: Er dere seriøse? Hva får dere til å tro at vi kommer til å ha et reelt valg om to år som faktisk blir respektert? Nå mister de forskningsmidler, og nervøsiteten brer seg.

- Er det en oppfatning om at MIT står tryggere enn andre?

- Mange håper det. Jeg tror det er naivt. Jeg tror de kommer etter oss alle. Jeg håper jeg tar feil. Samtidig er MIT en del av det militær-industrielle kompleks. Staten trenger oss på en annen måte enn de trenger Harvard. Så kanskje vi er litt mindre utsatt, men det er langt fra sikkert.

- Spørsmålet er hvor mørkt det kommer til å bli

Hun peker på at tre universitetsrektorer nylig ble innkalt til kongresshøring. Bare én beholdt jobben: Sally Kornbluth ved MIT. Liz Magill (U-Penn) og Claudine Gay (Harvard) måtte gå.

«Verre enn McCarthy-æraen»

- Noen sammenligner med McCarthy-æraen, men dette er verre. Den gang var angrepene mer målrettet, rettet mot bestemte grupper, som filmbransjen. Nå undergraves ikke bare akademia, men også journalistikk, næringsliv – ja, alle samfunnsområder.

Hun forteller at selv hun, som fryktet et gjenvalg av Trump, ikke kunne forestille seg hvor raskt og dramatisk utviklingen ville bli. – Alt av verdi blir ødelagt. Etter drapet på Charlie Kirk mister folk jobben bare for å sitere ham.

Personlig risiko

- Føler du deg trygg?

- Jeg føler meg ikke utrygg ennå, men det er ikke utenkelig at jeg kan miste jobben. Ikke de neste seks månedene, men vi er på en galskapens kurs der alt kan skje.

Hun deltar på så mange demonstrasjoner hun kan. 

- Forrige helg satte jeg personlig rekord: fire protester på ett døgn. Jeg ser det ikke som modig, for jeg bor i en blå stat. Men våpen finnes overalt, selv i Massachusetts. Gud hjelpe oss.

«En total katastrofe»

- Hva tror du vil skje?

- Trump opptrer ikke som om han planlegger å stille til et reelt valg. Ingen som ønsker gjenvalg, ødelegger økonomien med upopulære tollsatser. Når bønder - hans støttespillere - mister avlingene sine fordi arbeidsfolk blir deportert, sier det meg at han ikke planlegger et ekte valg. Vi kan ende opp med en variant som i Russland eller Ungarn.

Hun ser demokratiets dekomponering som enda farligere enn forskningskutt:

- Velgere fjernes fra manntall, gerrymandering brukes systematisk, og de finner de tynneste unnskyldninger for å kaste ut folk i blå distrikter. Det er en brannslange av galskap (a fire hose of madness) som rettsapparatet ikke klarer å holde tritt med.

Fakta

Nancy Kanwisher

• Walter A. Rosenblith-professor i kognitiv nevrovitenskap ved MIT.

• Forsker ved McGovern Institute for Brain Research.

• Studerer mekanismer for visuell persepsjon og kognisjon.

• Delte Kavliprisen i nevrovitenskap i 2024 for oppdagelsen av et spesialisert system i hjernebarken for ansiktsgjenkjenning.

«Jo mer makt, desto mindre mot»

Det siste halvåret har vært ekstremt schizofrent, forteller hun: kontrastene mellom dagliglivet og de voldsomme endringene som skjer der ute.

- Jeg er en privilegert universitetsprofessor. Jeg har et godt liv. Utrolige kolleger og studenter. Laboratoriet mitt går fremdeles – i ett til to år til, før pengene tar slutt. Jeg bor på et vakkert sted. Jeg har gode venner. Lokalt sett er livet mitt like flott som før. Men ser jeg utenfor min egen boble, er alt en total katastrofe.

I begynnelsen sa folk til hverandre: Dette går over. Det beste vi kan gjøre er å dukke hodet og vente.

- Vi trodde at alle disse maktsentrene ville stå imot Trump. Næringslivet blir rammet – de vil motsette seg. Universiteter er sterke – de vil motsette seg. Private stiftelser blir skadet – de vil motsette seg. Høyesterett vil motsette seg. Men nei. Ingen av dem står opp mot Trump. Jeg har lært at jo mer makt en organisasjon har, desto mindre gjør den.

- Hvorfor det?

- Fordi jo mer makt du har, desto mer kan han skade deg. Så hvorfor står ikke universitetsledere opp og sier: «Drit i dette. Vi står sammen. De 100 beste universitetene forener seg. Vi gjør ikke det dere ber oss om. Det er ulovlig. Ta oss til retten. Vi nekter.» Hvorfor gjør de ikke det? Fordi de er livredde. Hver enkelt føler seg sårbar og håper at dersom de holder seg i skjul, går Trump løs på en annen, og de selv slipper unna.

Trumps største trussel heter skattefritak, forklarer hun.

- Disse institusjonene har enorme fond som kan skattlegges mye hardere enn i dag. De er sårbare nettopp fordi de har så mye å tape økonomisk.

«Wokeness er irrelevant»

- Hva med anklagene om «wokeness» og venstreliberale krefter som dominerer universitetene?

- Det er ikke viktig. Hvis du er misfornøyd med at noen sa du var ufølsom overfor transpersoner – synd for deg! Samtidig har vi folk i dette landet som blir banket opp langs veien fordi de blir stoppet av politiet og de er svarte. Vi har folk som dør tidlig fordi de ikke har tilgang til helsehjelp. Vi har ekte problemer i dette landet – og «wokeness» er ikke et av dem.