En framtid for Sito Dragvoll?

Studentsamskipnaden (Sit) ser nå ut til å ville gi opp kaféen på Dragvoll, og det har naturligvis kommet protester mot denne beslutningen. Espen Holm i Sit peker på dårlig økonomi i driften som årsak til at de vil redusere tilbudet. 

Som en respons har studenten Siri Elisabeth Torp Jansen tatt initiativ til en underskriftskampanje mot nedlegging og flere andre har bekymret seg for hva et tap av kaféen vil medføre i ulike innlegg i UA. 

Jeg er helt enig med kritiske innspill til nedleggingen, og jeg vil begrunne dette nedenfor. Jeg er oppriktig lei meg for denne beslutningen, men samtidig tvilende til om man kan presse Sit til å endre et vedtak som jeg skjønner er tatt i Sit-styret ut fra en økonomisk realitetsorientering (noe styrer alltid er opptatt av). 

Jeg vil her begrunne en fortsatt kafedrift der Sito i dag ligger på Dragvoll, men samtidig foreslå at andre enn Sit bør komme inn som drivere. Dragvoll trenger en kafé, men må absolutt Sit drive den, om de ikke vil prioritere dette tilbudet? Kanskje må studentene ta skjeen i egen hånd? Jeg kommer tilbake til dette.

Sito Dragvoll som et urbant hjørne

Sito på Dragvoll er etter min mening den beste kaféen vi har ved NTNU i Trondheim – og jeg har vært i dem alle. Den har en tilbakelent og bekvem møblering og dempet lyssetting som skaper en reell kaféopplevelse, helt ulikt den man finner i NTNUs kantiner. 

I tillegg er kaféen riktig plassert i det mest sentrale krysset i Dragvolls gatestruktur, hvor den attpåtil tilbyr en mulighet til å gå gjennom kaféen heller enn i gata utenfor. Med dette skapes en «passiar linje/sone» som tilrettelegger for tilfeldige møter (passiarer) mellom opphold (dem som sitter på kaféen) og passasje (dem som går gjennom kaféen som en snarvei). 

Ytring

Cafe Sito sprer varme

Jeg kan innimellom sette meg med laptopen på Sito for å gjøre meg tilgjengelig for de mange førsteårsstudentene som aldri ville titte innom kontoret mitt, men som ville kunne ta kontakt i forbifarten på Sito (for hva det måtte være). 

Selv om den ikke akkurat er som en gatekafé i Paris med sin stoler satt opp som tribune til gata utenfor, har den en plassering og design som skaper noe av den samme sosiale muligheten. Både den materielle kvaliteten i møbler, farger og lys og ikke minst plassering skiller Dragvoll-Sito fra for eksempel dem på Gløshaugen, som enten blir en forlengelse av kantina (Sito Stripa) eller som nærmest er stuet bort under en trapp (Sito Realfagsbygget). 

I tillegg ligger begge disse Gløskaféene mer som i enden av en blindvei, uten samme gjennomgangsmulighet, noe som gjør det mer sosialt krevende å rusle innom for å se om det sitter kjente der. Sito på Dragvoll har en tydeligere urban kvalitet – at den tilbyr spontan sosialitet – enn kaféene andre steder på NTNU. Og fordi Dragvoll ligger utpå landet blir dette urbane aspektet av enda større betydning for de av oss som studerer eller jobber der.

Ytring

Når samskipnaden bryter sitt samfunnsoppdrag, mister Dragvoll en del av sin sjel

Kafésosiologiske innspill

Sammen med studenter, stipendiater og kolleger har jeg (iblant mye annet) drevet med «kafésosiologisk» forskning i lang tid (se f.eks. Henriksen, 2015; Henriksen et al., 2020; Henriksen & Tjora, 2018; Tjora, 2014; Tjora & Henriksen, 2023; Tjora & Scambler, 2013). 

Våre funn fra denne forskningen antyder at kaféene bidrar til steder både for jobbing og sosiale samvær, at de skaper en hjemmebane for sine stamgjester, og at de kan oppleves som arenaer for fellesskap også for dem som sitter alene. En god atmosfære tiltrekker seg mange gjester og kaféene vil kunne oppleves som gode steder å oppholde seg. 

Den gode kaféopplevelsen handler om å føle seg hjemme, ofte på basis av kjente fjes og hyggelig betjening, men også gode omgivelser rent materielt (som påpekt ovenfor når det gjelder Sito Dragvoll). 

Gode kaféopplevelser påvirkes helt klart av dem som jobber i kaféen, men trenger ikke være knyttet til kaféens eier (personlig har jeg sansen for uavhengige kaféer av lokale drivere, men opplevelsen kan være like god i en «kjedekafé»). 

Vi må kjempe for å ha gode campuskaféer ved NTNU for å opprettholde liv på campus. Man kan undre seg over om ikke Sit burde betrakte kaféene på campus som midler til høynet livskvalitet for mange studenter og dermed ikke nedprioritere dem til gavn for Sit sine andre områder. Når Sit ser ut til å ha kommet til sin beslutning, er spørsmålet om kaféen kan drives av andre enn av Sit.

Ytring

En død debatt? Et dødt campus? Kan vi snakke om dette?

Framtiden for Sito Dragvoll

Jeg har påpekt det viktige med Sito Dragvoll, men dette handler ikke (bare) om hvem som driver kaféen. Om Samskipnaden ikke er i stand til å opprettholde sin drift av Sito Dragvoll, er det derfor ingen grunn til å legge ned kafédrift i de lokaler som Sito disponerer fra NTNU. Når Sit varsler om at de vil legge ned Sito Dragvoll, ser jeg tre muligheter videre:

1. For oss alle: å mase på Samskipnaden for å se om de kan finne en annen løsning enn å legge ned Dragvollkaféen

2. For NTNU: å hente inn en annen profesjonell driver av kaféen (en etablert kafékjede eller et nytt foretak dedikert til Dragvoll)

3. For Dragvollstudentene: å etablere en studentdrevet kafé i Sitos lokaler, enten som en helt ny enhet eller for eksempel drevet av et organ opprettet i samarbeid mellom linjeforeningene ved Dragvoll.

Alternativ 1 er på mange måter det enkleste fordi det bidrar til kontinuitet i dagens drift, dersom Sit klarer å finne en annen økonomisk løsning på situasjonen. Det er imidlertid neppe en garanti for at lignende situasjon ikke kan komme opp om kort tid. Den økonomiske risikoen er fortsatt til stede.

Alternativ 2 vil kunne beholde kvaliteten ved dagens Sito, men også fornye konseptet i håp om økonomisk bærekraft i resten av Dragvolls brukstid som campus. Kanskje kan en driver også posisjonere seg for drift ved flytting til Gløshaugen. Om en helt ny driver ville se dagens lys ville det jo også vært et interessant tilskudd til våre lokale kafétilbud i Trondheim. 

Også her vil det være en økonomisk risiko for en ny driver, og jeg ser for meg at man bør bidra til en eller annen form for fornyelse for å generere en «boost» i oppstarten. 

Det som kompliserer en slik løsning er at Sit, i tråd med Studentsamskipnadsloven ikke betaler husleie siden NTNU ifølge denne loven «har plikt til å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden», en såkalt «fri stasjon». 

En kommersiell driver vil ikke få en slik fri stasjon og vil derfor måtte betale husleie til NTNU. Høyere kostnader for en slik driver vil nok medføre økte priser i kaféen, og neppe sunt for kaféens popularitet.

Siris kampanje for å redde Café Sito skyter fart

Alternativ 3 er etter min mening det mest interessante fordi det vil være et fint tilskudd til studentfrivillighet på campus Dragvoll. Et premiss vil være at studentene etablerer et organ for drift, en kafékomité eller lignende, gjerne på basis av linjeforeningene på Dragvoll, som allerede er populære som frivillighet blant studentene. 

En studentdrevet kafé vil stå fritt til å tenke nytt, om servering og aktiviteter i kaféen, for eksempel med arrangementer på dag- og kveldstid og gjerne gjenoppta servering av øl og vin ved kveldsåpne dager. 

Studentenes eierskap til driften vil kunne skape en form for stolthet, både som ressurs til frivillig innsats og som grunnlag for kundelojalitet. Jeg antar at Sit og NTNU vil kunne sørge for at møbler og utstyr som i dag er installert på Sito kan bli stående til en studentdrevet kafé og at Sit vil kunne være behjelpelige med opplæring og varelogistikk. 

Studentersamfundet har vist at servering på profesjonelt nivå kan drives på frivillig basis. Ved Blindern har vi også studentdrevne kaféer, som SV-kjelleren som har åpent ved lunsjtid og som også har pubdrift og arrangementer enkelte kvelder. I en periode hadde jeg en bistilling som professor 2 ved Blindern og jeg spiste ofte min lunsj på SV-kjelleren og merket meg at utvekslingsstudenter ofte jobbet i kaféen. 

Det var altså en arena for integrering, og med den varierende sosiale tilknytning som mange studenter har, er slike ekstra sosiale arenaer ikke ubetydelige. En risiko ved en frivillig drevet kafé er først og fremst tilgang til personell, men jeg ser for meg at en basis i eksisterende frivillighetsstruktur vil dempe faren for at kaféen ikke har nok folk på plass. Å sørge for enkelte privilegier gitt gjennom arbeidet vil også bidra til å sikre arbeidskraft (jf. Studentersamfundet).

Fortsatt kafé som premiss for fortsatt campus

Det er stadig vekk diskusjoner og innspill om viktigheten av å ha studenter på campus og hvordan gode plasser å oppholde seg, deriblant kaféen som bidrar til varme og fellesskap, skaper en god campus. Uten kaféen dør en del av det sosiale livet på Dragvoll. 

Sit sin garanti om at kantina vil ivareta tilbudet fra Sito vil neppe kunne gjelde annet enn mat, kaffe og hyggelig betjening, siden Sitos plassering og atmosfære ikke kan gjenskapes i kantina. 

Samtidig som vi må være kritiske til Sit sin forvaltning av servering som en del av de studentrettede tjenestene når de vil legge ned Sito, er det grunn til å tenke konstruktivt om hvordan vi kan beholde en fortsatt miljøskapende kafédrift på Dragvoll. En nedlegging av hjørnekaféen er for dramatisk for Dragvoll som campus.