Kjelsberg har problemer med å opptre som en akademiker

I innlegget Hyggelig tilbaketog, men fortsatt bom, hevder Ronny Kjelsberg at jeg har endret syn fra mitt første til mitt andre innlegg. Det stemmer ikke. Det andre innlegget var en utdypning, hvor jeg fant det nødvendig å presisere det selvfølgelige: at privatpersonen Ronny Kjelsberg har den samme ytringsfriheten som alle andre borgere i samfunnet.

Ytring

Hyggelig tilbaketog, men fortsatt bom

Grunnen til at jeg valgte å skrive dette innlegget, er at Kjelsberg gir inntrykk av at jeg forbyr ham å bruke sin akademiske tittel når han tar opp spørsmål som angår akademia eller hans eget fagfelt. Han har skrev nemlig følgende:

«Det vil være absurd for meg å skrive under et leserinnlegg som omhandler et område som ikke har noe med jobben min å gjøre med jobbtittelen. Samtidig ville det oppleves som en sleip tilsnikelse om jeg f.eks. skulle skrive et leserinnlegg hvor jeg argumenterte for at staten burde bruke mye mer penger på fysikk, uten å være åpen om at jeg nettopp er fysiker.».

Til det er å si, at jeg ikke har lagt ned forbud mot noe som helst. Jeg har kun kommet med råd, og ett av dem var at «I politiske saker som faktisk angår oss direkte, det vil si forskningspolitikk, bør vi bruke vår akademiske tittel».

Dette illustrerer at det ikke er fagpersonen Ronny Kjelsberg som er på banen her, men den politiske aktøren og aktivisten Kjelsberg, som i kjent politisk stil forsøker å få overtaket i debatten ved bevisst å utelate opplysninger som har betydning for saken – noe som ofte skjer i politiske diskusjoner.

For øvrig benytter Ronny Kjelsberg seg av Erasmus Montanus-logikk for å konkludere med at mitt faglige engasjement innen klimaforskning er politisk aktivisme (sic). Jeg kan til en viss grad forstå hvorfor Ronny Kjelsberg forsøker å viske ut grensen mellom fag og politikk. For mange akademikere som er politisk engasjert, kan nettopp dette skillet oppleves som vanskelig å opprettholde; tar du livsløgnen fra noen, tar du også lykken fra dem.