Ytring
«Sito-gate»: En karikatur på NTNUs medvirkningsdebatt
Hvordan kan «Sito-gate» karikere den pågående medvirkningsdebatten på NTNU?
- NTNU trenger at debatten om medvirkning føres av respekt, vilje til samarbeid, evne til selvkritikk og forståelse for demokratiske prosesser, skriver Malin Høgsand Leirvåg, studentrepresentant i NTNU-styret i ytringen.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Stadig vekk, under debatten om medvirkning og ledelsesmodell ved NTNU, stilles det direkte eller indirekte spørsmål ved studentenes rolle og legitimitet som deltakere i universitetsdemokratiet.
Disse spørsmålene har også kommet tydelig frem i ytringer og kommentarfelt knyttet til saken om nedleggelsen av Café Sito på Dragvoll.
At mange er kritiske til Sits beslutning om å legge ned Café Sito, er forståelig. Jeg er helt enig i at det er dumt at kafeen skal legges ned, og jeg er enig i at det forringer læringsmiljøet på Dragvoll. Samtidig er det legitimt at ansatte reagerer på endringer i struktur, ledelse og organisering. Men det må likevel være mulig å være uenig på en måte som bygger opp, ikke river ned.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Det er veldig rart å ikke bare kritisere meningene, men rollen til studentene, spesielt nå som vi står framfor en stor medvirkningsdebatt ved NTNU.
Styremedlem Tveiten sa i styremøtet at enkelte vil oppleve prosessen som «ekkel» og jeg mener hun har helt rett. Det er jo ikke rart det blir ubehagelig, når enkeltansatte gang på gang delegitimerer, mistenkeliggjør og fører en retorikk der motparten (les: studentene) fremstilles som enten naiv, illojal eller ryggradsløs. Dette gagner ingen.
Måten debatten om nedleggelsen av Café Sito har foregått, både i UA, i kommentarfeltene og andre foraer, føler jeg bare er et forskudd på hva vi har i vente når debatten om medvirkning og ledelse trappes opp utover våren.
Gjennom min tid som studenttillitsvalgt har jeg møtt mange dyktige ansatte som virkelig ønsker samarbeid. Men denne debatten synes jeg i alt for stor grad preges av en retorikk som er stikk i strid med to av NTNUs egne kjerneverdier. Retorikken er absolutt kritisk og kreativ, men for all del verken konstruktiv eller respektfull.
NTNU trenger kritiske studenter og ansatte, og NTNU trenger uenighet. Likevel trenger NTNU at debatten om medvirkning føres av respekt, vilje til samarbeid, evne til selvkritikk og forståelse for demokratiske prosesser.
Jeg er sikker på at studentene er klare til å bidra konstruktivt. Evner de ansatte det samme?
