Å lade batteriene til campussamling – om feil flislegging, flisespikkeri og folk

Her kan batteriene lades mellom møter og undervisning på Gløshaugen. Arealet ligger i andre etasje på Stripa over Rápido, i godt selskap med Grønt kontor og Campuslab. Arealet er ikke langt fra kafé SITO Stripa i Hangaren, så Macchiato’en rekker ikke å bli kald på vei til HUMSAM gløs.

Arealet er heller ikke så langt fra glassdørene i Sentralbygg II, hvor flisleggingen er feil. Det ser ut som stripene i gulvet har en lineær forskyvning. Tre av de 17 lyse rillene i flisgulvet er forskjøvet, og dette utgjør cirka to tommer. 

Rett ved denne feilen er trappa opp til arealet HUMSAM gløs. Flisgulvet har en sjarmerende, men uopprettelig, feil, og som på avstand ser det ut som en glidende overgang. Er det kanskje en finurlig signatur?

Kanskje arbeidsfolka startet i hver sin ende med å legge flisene i gulvet og oppdaget ikke feilen før de møttes på midten. Ble det meldt inn som et avvik? Eller var det en arbeidsleder som ga feil instruks? Sentralbygg II ble bygget i 1968. 

Dette var omtrent samtidig som campusutviklingsprosjektet på Dragvoll ble utviklet for å samle mange ulike fagdisipliner under samme glasstak, men med sammenhengende mønster for kommunikasjon og kontakt.

Flisene på Stripa har nok ligget der lenge, det er et resilient flisgulv. Stripa er nok både hardfør og motstandsdyktig. Kommunikasjon om detaljer kan være vanskelig, men kan gi store utslag og avvik. Alle kan jo gjøre feil, og noen lærer aldri. Arbeidsfolk er intet unntak. Folk er folk.

HUMSAM gløs er et tiltak i arbeidet med NTNU campussamling. Idéen om et areal for HUMSAM på Gløshaugen dukket først opp for noen år siden i arbeid med brukerinvolvering for HUMSAM-klyngen i konseptutviklingsfasen. Idéen var et slags «visningsrom» i påvente av byggingen av P6. 

Ikke for å vise et utsnitt av hvordan HUMSAM-bygget vil bli. HUMSAM gløs utgjør bare under en halv prosent av det planlagte nybygget P6 på om lag 34.000 m2 (BTA). Men for å lettere kunne vise vei, og knytte brukerinvolveringen i prosjektet de neste par årene, til stedet byggingen vil skje. For de endelige plan- og byggetegninger vil jo utarbeides først etter entreprenør er valgt.

For at HUMSAM-folk kan få et sted å møtes på Gløshaugen fram til den store flyttinga i 2030. Å bli bedre kjent på en for mange ny campus. For å få til en glidende overgang. Omstilling tar tid. Kanskje kan det lette innspill til løsninger som vil fungere for fagmiljøene, og kommunikasjon om detaljer. Når flisleggingen starter, er det for sent å komme med nye innspill.

I brukerinvolveringen i konseptutviklingsfasen 2022-2023 for P6, var det mange nye begreper å forholde seg til. Og byggebransjen og arkitekter har – i likhet med andre bransjer og yrker – sitt eget stammespråk. Akademia og fagdisipliner, er heller intet unntak. Vi har den senere tiden lest om at ledere har sitt stammespråk, og bruker «lederspråk» som tåkelegger, i akademia. Ledere er også folk. Og noen må ha ansvaret når dronene kommer – både til lands og til vanns. Men vi skal alle være motstandsdyktige.

I konseptutviklingsfasen prøvde man å forstå hverandres stammespråk, slik som hva en «klynge» og «brukere» av ulike «arealkategorier» betyr i campussamling. Det er lettere å gi innspill om man forstår stammespråket – også omtalt som «fancy språk». Fellesskapsfølelsen i HUMSAM-klyngebrukergruppa fikk en skikkelig boost da Ola kom med klar tale og sparekniven. P6 ble, som det prosjektutløsende behovet, relativt skjermet i redefineringen av prosjektet.

Deltakelse i sosiale sammenhenger der ulike former for samhandling skjer, kan hjelpe på forståelsen av stammespråket – om vi er åpne for det. Å plassere seg i fellesskap og kulturer gir ofte mer innsikt enn å lese bøker. Den klassiske studien av antropologen Clifford Geertz fra sent 50-tall «Deep Play: Notes on the Balinese Cockfight» (publisert 1972), viser oss hvordan vi kan «lese» kulturer som tekst. Merk, dette er ikke et forsøk på å sammenligne kulturer på NTNU med hanekamp som kulturuttrykk på Bali.

Alle som har forsøkt å lære seg et nytt språk i et nytt land, eller starte i en helt ny bransje eller virksomhet, vet at dette er krevende. Begreper er en inngang til kulturen, og det er viktig å forstå ord, verktøy, rutiner, måter og gjøre ting på, historier, gester, symboler eller handlinger, samt ritualer og seremonier. Alle stammespråk kan oppleves ugjennomtrengelig. Også språket til ulike fagdisipliner. Da er ekte menneskemøter er viktig. Man må møtes på midten.

Da man skulle finne et navn til det nye arealet, kom det flere idéer som «landingssone» og «en lounge» – for å skape en begrepsmessig sammenheng med Hangaren og Stripa. Et annet artig forslag var «venterommet». Men dette ble for passivt.

Navnet ble derimot «HUMSAM» med store bokstaver og «gløs» med små. Dette er altså ikke en feil (som flere har påpekt), men en finurlig signatur. I navnediskusjonen ble flere preposisjoner diskutert, både «på» Gløs og «til» Gløs. Men det ble altså et verb: «å gløse» og imperativformen «gløs!». Estetisk ble logoen mye penere, og begrepene og bokstavene er forbundet.

Å gløse kan bety å lyse, blinke, stirre eller glane, og bøyingen av verbet blir – å gløse – gløser – gløste – gløst – gløsing. Et verb gir en indikasjon om noe aktivt, og at noe skal skje.

Bøyningsformen «gløste» kan vi finne i eldre sitat. For eksempel hos Jonas Lie (d.e.), i skuespill fra 1897 basert på en eventyrnovelle om trollkvinnen Lindelin: «- Ja, for Duu maa tro, det var noget til Greier, - det lyste og gløste i Vinduerne,...». Hun bruker sine store øyne og skifter ham som gjør henne vakker for å bedåre menn (Lindelin kan forveksles med Linkedin om man leser raskt, og ikke motstår autokorrektur som vil endre til Linkedin).

Men jeg tror verken HUMSAM-folk eller andre betrakter «en HUMSAM-er» som «en gløsing» i dag. Utvikling av identitet handler om å identifisere seg med noe eller noen – et sted, en gruppe eller institusjon. Det handler om tilhørighet og tilknytning, men også om mening og språk. Presist språk og begreper er viktig for å kunne kommunisere. Og for å unngå unødige feil.

I HUMSAM gløs kan man ta en kaffe og betrakte byggingen av HUMSAM-bygget på relativt nært hold gjennom vinduene. Det er en ekstra møteplass hvor HUMSAM-folk har nøkkelkorttilgang til sitt eget sted, hvor man kan være vertskap på Gløshaugen. Arealet har noen arbeidsplasser, to møterom (for enkelthets skyld kalt Hum og Sam) og sosiale soner. Inventar, møbler og teknisk utstyr er hundre prosent ombruk.

Endelig diskusjon om Dragvoll: - For stort for Luftkrigsskolen alene

Men først skal andre nybygg reises, gamle bygg rives og Skiboli flyttes. Og ombygging skal etter hvert gjøres i Sentralblokk II. P4 Musikk blir en ny inngangsport til campus fra Midtbyen ovenfor Studentersamfundet, og modellen «Integrert prosjektleveranse» (IPL) skal testes ut. Kan hende det blir morsomt? Mange folk skal rokkeres om og flyttes på, og Sentralbyggene er sentrale i rokkeringen. Kanskje man møter nye folk?

Det er et håp om få HMS-avvik på byggeplassene blant arbeidsfolka, og at vi akademikerne holder oss på trygg avstand. Og at flisleggingen blir rett, lydisolasjonen solid og akustikken god. I ventetiden kan batteriene lades i HUMSAM gløs. Forhåpentligvis blir arealet flittig brukt. Det er bare en kort spasertur mellom HUMSAM gløs og tomta hvor musikk skal samles. Man kan lett ta en rundtur å gløse mot byggingen av P1 og P2, eller innom Hovedbygningen å låne noen bøker.

Med et nytt møtested for HUMSAM på Gløshaugen kan man raskere møtes på Stripa. Det er mange som har møttes der før. Man kan småprate med folk på Stripa. Se hva som skjer i de ulike «Mellomrom med mening», gløtte inn i Auditoriene og Smia, eller betrakte arkitektstudentenes utstillinger. Et viktig hovedknutepunkt og felles læringsstrøk for studentene.

Stripa er åpen for alle – i alle fall tilsynelatende. Den hverdagslige samhandlingen kan beskrives ved hjelp av sosiologen Erving Goffmans teorier, som for eksempel begrepet «fokusert samling» (publisert 1961). En flyt av folk med mer eller mindre fokusert og diskré aktivitet og interaksjon, hvor man velger hva man viser fram. Kanskje de lommekjente på Stripa vet hvorfor flisgulvet fikk en lineær forskyvning? Det var neppe fisken som oppdaget vannet først.

HUMSAM-bygget kan få adresse Sem Sælands vei. Jeg har ergret meg grønn over at jeg skrev Sæland med -e- i min forrige ytring om campussamling (selv om kun noen få påpekte denne feilen). Det er kanskje pedantisk flisespikkeri. Men jeg burde visst bedre. Sæland var jo tross alt NTHs første rektor. Om forlatelse. Både navn og begreper må være korrekt, vi må utvise språklig presisjon. Folk er folk.

gjesteskribenten

NTNUs godt bevarte hemmelighet ved CERN

HUMSAM gløs er et areal for samarbeid, uformelle treff og muligheten til å bil bedre kjent på campus. Det er et sted å lade batteriene og lese en medbragt bok, eller å diskutere den hastige innovasjonstakten på droneutviklingen, NATO’s Artikkel 4 og 5, og resiliente demokratier. Det er viktig med fulladede batterier, og å unngå feil og store utslag.

Hva HUMSAM gløs vil bidra med er uvisst, men man kan lære av innspill og erfaringer fra ansatte som bruker arealet. Om campussamling vil bidra til utvikling av NTNUs organisasjon, arbeids- og læringsmiljø, eller om den vil forsterke forhandling om status og sementere kulturuttrykk, vil tiden vise. Studentene er i alle fall opptatt av kulturendring. Dette er vårt kollektive ansvar. Studenter er også folk.

Selv om begrepet gevinstrealisering fra campussamling har fått gjennomgå den senere tiden, drister jeg meg til å spørre: Hva er den rette effekten av campussamling? Hvordan skal dette måles? Og hvilke historier skal fortelles? En oppfølger av Turbulens og tankekraft vil neppe få tittelen «Gevinster og realiteter».

Lykke til med bruk av HUMSAM gløs!