Om hovedknutepunkt og felles læringsstrøk i NTNU Campussamling

Mathisen og Dahle Øien er ledere av Felles klyngerbrukergruppe for Hovedknutepunkt og Felles læringsstrøk

Vi har nå i snart 2 ½ år ledet et arbeid med å konkretisere hvordan lærings- og knutepunktsareal skal utvikles innenfor NTNU Campussamling. Læringsareal er en samlet betegnelse for arealer med funksjoner som legger til rette for studentenes læringsaktiviteter. Disse aktivitetene kan foregå på ulike områder, både i fellesskap og individuelt, og i formelle og uformelle situasjoner. Knutepunktsarealer er koblede arealer hvor universitetets viktigste brukere og interessenter kan samles og møtes - aktive møteplasser med funksjoner som bidrar til en levende og attraktiv campus.

Arbeidet vi har ledet er utført i to samarbeidende temabrukergrupper og deretter i én integrert klyngebrukergruppe for Felles læringsstrøk og Hovedknutepunkt (se Karina Mathisens UA-kronikk av 13. januar for mer om prosessen bak og sammensetningen av gruppene). Gruppene eies organisatorisk av prorektor for utdanning, og har hatt som mandat å utvikle overordnede prinsipper, og funksjonsbeskrivelser basert på prinsippene, for arealkategoriene læringsareal og knutepunkt på fremtidens NTNU-campus.

Klyngebrukergruppens prinsipper for felles læringsstrøk

NTNUs mål er å utvikle et fremtidsrettet og samlende lærings- og arbeidsmiljø hvor studentenes læring skal stå i sentrum. Campussamling må derfor legge til rette for at campus blir levende, blant annet ved å koble læringsarealer med sosiale soner hvor både studenter og ansatte kan møtes. Klyngebrukergruppen har utviklet konseptet Felles læringsstrøk for dette formålet. Felles læringsstrøk skal være åpne for lavere grads studenter fra alle fagområder, og slik gi merverdi for hele NTNU.

Klyngebrukergruppens prinsipper for felles læringsstrøk er basert på 10 hypoteser for fremtidens læring, utviklet av klyngebrukergruppens forløper Temabrukergruppe for læringsarealer (se avsnitt 5.3.2 – 5.3.3 s. 26-27 i Brukers funksjonsbeskrivelse Hovedknutepunkt og Sentralt læringsstrøk). Hypotesene legger blant annet vekt på at tradisjonell auditorieundervisning vil kompletteres med mer varierte lærings- og undervisningsformer, herunder mer praksisnær og kontekstuell læring, og både fysisk og digital samhandling. Læringsarealene må ta hensyn til dette, og også til endrede forventninger og mer variert erfaringsbakgrunn hos fremtidens studenter. Arealene må gjøre det mulig med tettere interaksjon både studenter imellom og mellom underviser og studenter. Det skal legges til rette for at studenten settes mer i sentrum, og at underviser fungerer mer som tilrettelegger for læring. Læringsarealer må være fleksible, og legge til rette for både formelle og uformelle aktiviteter, individuelt arbeid og samarbeid, faglig fordypning og tverrfaglighet. De må bidra til å styrke studentenes identitet og tilhørighet, og til at campus blir både en læringsplass, en arbeidsplass og en møteplass.

Prinsippene utledet fra disse hypotesene stipulerer at et felles læringsstrøk må kombinere tradisjonelle og nye typer læringsarealer. Det er studentenes arbeidsplass, og skal bidra til å fremme studentvelferd, studentdemokrati, studentfrivillighet, lek, spill og sosialt samvær. Strøket må gi plass for en variasjon av studenter, læringsformer og fag, og understøtte både faglig spesialisering og tverrfaglig samarbeid. Det skal gi liv til campus og være et sted hvor også ansatte og gjester kan arbeide og la seg inspirere. Ikke minst skal et felles læringsstrøk understøtte overganger mellom uformelle situasjoner og faglige dialoger i formell undervisning, og innovativ læring gjennom fleksible løsninger og overlapp mellom funksjoner. Strøket skal dessuten gjøre det lett for brukerne å finne de tjenester de trenger.

Det er et mål at fremtidens læringsmetoder skal dreies mot mer studentaktive og varierte lærings- og undervisningsformer, der studentene arbeider og lærer både alene og sammen med andre. Dialog og samarbeid er dermed også sentrale elementer i et godt læringsmiljø,[1] noe som betyr at campus må tilby gode møteplasser som inviterer til både faglig og sosial interaksjon. Det blir da viktig at formelle læringsareal ligger i nærhet til uformelle læringsareal, slik at studenter etter endt timeplanlagt undervisning kan fortsette samarbeid og dialog med medstudenter på studentarbeidsplasser og i sosiale soner. Et annet viktig grep som understøtter dette er å legge knutepunktsfunksjoner tett på læringsarealene. Vi vil i det videre se på det planlagte Hovedknutepunktet for å illustrere dette.

Klyngebrukergruppens prinsipper for Hovedknutepunkt på NTNUs campus

Hovedknutepunktet skal være et inviterende og samlende sted, som skaper liv og attraktivitet både på og rundt campus. I hovedknutepunktet skal både studenter, ansatte og gjester kunne møtes over et måltid, eller en kopp kaffe, uten å måtte forlate campus, både på dag- og på kveldstid. NTNUs samhandling med samfunnet blir også stadig viktigere, og fremtidens campus må i økende grad legge til rette for samspill med by og kommune, og arbeidslivet som en partner i utdanningen av fremtidens kandidater. Hovedknutepunktet må derfor ha en miks av internt og eksternt rettede funksjoner.

I lys av dette har klyngebrukergruppen utviklet prinsipper (se avsnitt 5.3.1 s. 25-26 i Brukers funksjonsbeskrivelse Hovedknutepunkt og Sentralt læringsstrøk) som vektlegger at hovedknutepunktet på campus skal være et samlende campushjerte, som understøtter en felles NTNU-identitet og følelse av tilhørighet på tvers av brukere og fag. Det skal være NTNUs ansikt utad, og forbinde NTNU med resten av byen - et sted som tiltrekker mange typer brukere: studenter, ansatte, forskningspartnere, næringsliv og lokalsamfunn. Hovedknutepunktet skal tilby både sosiale og faglige møter, og vise frem NTNUs kjerneaktiviteter. Det skal være et aktivt, levende og relevant sted både på dag- og kveldstid - et sted med representative rom og rom for seremonier, men ikke musealt. Og det skal være et sted hvor brukerne lett kan finne de tjenester de trenger.

Hovedknutepunktet og Felles læringsstrøk i byggeprogrammet for NTNU Campussamling

De ovennevnte prinsippene, og den mer detaljerte Brukers funksjonsbeskrivelse Hovedknutepunkt og Sentralt læringsstrøk avledet fra disse, er nå omsatt i konkrete forslag til løsninger i det foreliggende byggeprogrammet for NTNU Campussamling. Programmet inneholder flere større felles læringsstrøk, både på Gløshaugen-platået, i Hesthagen og i Høgskolebakken, og detaljene i disse skal nå utvikles i tråd med klyngebrukergruppens prinsipper. Alle de felles læringsstrøkene vil støtte opp om studentenes mulighet til å utvikle en felles, fag-disiplin-overskridende NTNU-identitet og -stolthet, og slik bidra til å ivareta NTNUs nasjonale mandat knyttet til tverrfaglighet.

I Brukers funksjonsbeskrivelse for hovedknutepunktet i NTNU Campussamling har klyngebrukergruppen konkretisert prinsippene ved å presisere at Hovedknutepunktet må samle både arealer for formell og uformell læring, sosiale møteplasser, serveringssteder, et stort samlende og tverrfaglig bibliotek, formidlingsarealer, et ankomst-område for besøkende, og flere andre felles campustjenester og -funksjoner. Hovedknutepunktet er fysisk lagt til Hovedbygningen, sammen med et av de største felles læringsstrøkene (se også UA-intervju med Tor Einar Fagerland 18/1-23). Dette læringsstrøket vil dermed ha en tett relasjon til de mange knutepunktsfunksjonene i samme bygg. Denne integrasjonen av Felles læringsstrøk og hovedknutepunkt i NTNUs ikoniske hovedbygning vil gi en inkluderende opplevelse av ett NTNU både for studenter, ansatte og besøkende. Dette gjør etter vår vurdering den transformerte Hovedbygningen til de aller viktigste felles-stedene på NTNUs samlede campus i Trondheim.

[1] Ellis, R.A. and Goodyear, P. (2016), Models of learning space: integrating research on space, place and learning in higher education. Rev Educ, 4: 149-191. https://doi.org/10.1002/rev3.3056