Historien om en knapp

Fredag før pinse varslet NTNU at «#MeToo-knappen» endelig var på plass. Den skulle egentlig vært klar innen 1. mai 2019. Og innen 1. oktober 2018.
Fredag presenterte NTNU varslingskanalen for seksuell trakassering. 
        
            (Foto: surdumihail/Wikimedia Commons)

Fredag presenterte NTNU varslingskanalen for seksuell trakassering.  Foto: surdumihail/Wikimedia Commons

- Vi er glade for at det nå har blitt opprettet en lenke slik at det er mulig å varsle direkte til utvalget. Det er positivt at NTNU har brukt god tid og utviklet et system som er sikkert, slik at ikke informasjonen kommer på avveie, sier Karianne Moen i en pressemelding fra NTNU.

Hun leder utvalget som nå skal ta imot varsler om seksuell trakassering ved NTNU under fanen «Sifra», tidligere kjent og omtalt som «#MeToo-knappen».

Så hvor lang tid har egentlig Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet brukt på å utvikle et system som holder mål?

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Utvalget på plass i november

- Dette har tatt lang tid når man vet hvor lenge dette arbeidet har vært under utarbeiding, sa den samme Moen til Universitetsavisa i midten av januar 2020.

Utvalget var på plass, men den tekniske løsningen lot vente på seg. «MeToo-knappen» skulle være lett å bruke, sikker i bruk og fungere sammen med systemet NTNU allerede hadde valgt til saksbehandling.

- Det er viktig at den tekniske løsningen blir både sikker og enkel å bruke. Derfor er det viktig at vi ikke tar snarveier, men gjør det riktig på første forsøk, sa gruppeleder for strategi og arbeidsgiverfunksjon i NTNUs HR- og HMS-avdeling, Arve Skjærvø, to dager senere.

Arbeidet med å få på plass utvalget som skulle behandle varslene hadde da også dratt ut i tid.

Etter to uker i drift kunne utvalget i starten av desember fortelle at de hadde mottatt fire varsler om seksuell takassering, selv om den sikre og lettvinte tekniske løsningen ikke var på plass.

Da hadde det gått elleve måneder siden HMS-sjef Hilde Apneseth fortalte at arbeidet med å få på plass utvalget var i gang.

Tidsplaner til besvær

- Det hjelper ikke å ha det tekniske systemet om ingen er i mottakerenden, sa Apneseth til Universitetsavisa i januar 2019, og la til at NTNU hadde kontroll på den tekniske biten av systemet:

- Vi vet hvordan det skal løses, og det vil også bli mulig å varsle uten å være inne på NTNUs interne nett.

Planen var at alt skulle være på plass innen utgangen av april 2019, men både nasjonalsang, korps og inneklemte fridager passerte uten at varslingssystemet dukket opp.

Kanskje burde de holdt seg til taktikken de brukte etter at den opprinnelige lanseringsdatoen - 1.oktober 2018 - også kom og gikk uten at systemet var på plass:

– Vi har ingen konkret dato, men vi jobber nå i et stort team for å få på plass personvernet og risikovurderinger så fort som mulig. Men dette tar tid og vi vil være så profesjonelle som mulig fra starten av, sa Svandis Benediktsdottir, likestillingsrådgiver ved HR- og HMS-avdelingen, i november 2018.

Initiativet tas

Noen måneder tidligere, i 28.august 2018, hadde hun orientert instituttlederne ved NTNU om arbeidet hun hadde tatt initiativ til:

Et nettsted en kan gå til og trykke på en lenke for å varsle om seksuell trakassering. Et varsel som skal behandles av et utvalg, som innen syv dager skal melde tilbake til varsler om hvor alvorlig saken anses for å være. Et system blottet for unødig byråkrati og langtekkelig saksbehandling.

Hvor lenge Benediktsdottir hadde jobbet med systemet før det ble presentert for instituttlederne vites ikke, men vi vet hvor lang tid det tok fra Universitetsavisa først omtalte systemet og til den ferdige løsningen ble presentert fredag før pinse:

Ett år og ni måneder, 640 dager, 15.360 timer, 921.600 minutter, eller 55.296.000 sekunder - avhengig av hva du foretrekker.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Skattejakt i bibliotekene:

Noen bøker er så små at folk fikk synsskader

Fem hundre år gamle prestehåndbøker, byplaner fra etterkrigstiden, og en førsteutgave av en av Isaac Newtons verker. Det er bare noe av det man kan finne på Gunnerusbiblioteket og i Dora-arkivet.

Gjesteskribenten:

Ved universitetene virker det som man snakker om studenter og ikke med dem

Det finnes ingen enkel løsning på den manglende tilliten mellom studenter og ansatte i debatten om tilsynelatende lettkrenkede studenter, men en god start er å snakke mer med studentene og mindre om dem, mener denne ukens gjesteskribent.

Ville gjøre studie på skolestenging - fikk nei

– Vi trenger randomiserte studier for å finne ut om skolestenging er en god idé. Det er sørgelig at vi ikke klarer å gjennomføre det, sier fagdirektør Atle Fretheim i Folkehelseinstituttet.

Mener Nokut har for mye makt

Avgått Nokut-direktør Terje Mørland mener dagens regelverk bør slankes.