Ja til digitalisering, men på en klok måte

I det siste, ikke bare grunnet Covid-19 situasjonen, har jeg hatt ulike tanker rundt digitalisering. Her skal jeg fortelle om min entusiasme rundt digitalisering, men også om mine dårligere erfaringer. Til slutt skal jeg prøve å foreslå veien videre. Mine refleksjoner fokuserer mest på min erfaring innen forskning og undervisning hvor digitale verktøy brukes.

«Digital ape»

En gang på nittitallet begynte jeg å bruke PC. Før det likte jeg matematikk veldig godt og kunne jobbe med det i mange timer. Kanskje var det derfor jeg ble interessert i simulering og modellering. Siden skoletiden brukte jeg aktivt ulike simuleringsverktøy. En liten forklaring på simuleringsverktøy før jeg går videre: Et simuleringsverktøy brukes for å gjøre simulering, som betyr å predikere ytelser eller oppførsel til ett system på basis av tilgjengelig informasjon om systemet. Vanligvis baseres simuleringer på ulike matematiske og fysiske prinsipper som kobler tilgjengelige data. Vi antar at simuleringer kan etterligner en større eller mindre del av virkeligheten til systemet som observeres.

Tilbake til min historie. Interessen min bare økte og jeg ble interessert i programmering og dataanalyse, og så gikk livet videre. Takket være alt dette har det kommet en del forskningsresultater, og i dag er jeg veileder til en postdoktorkandidat innenfor temaet digitalisering for energieffektivisering av bygninger. Når det gjelder undervisning har det alltid vært enkelt for meg å bli kjent med og bruke ulike digitale plattformer. Jeg har for eksempel produsert mange videoer relatert til undervisning og laboratorium. Diskusjonsforum i ulike fag har hjulpet til meg til å bli en bedre lærer og forsker. For å konkludere, kunne en arbeidspsykolog sikkert kategorisere meg som en «digital ape».

LES OGSÅ: Digitalisering må ikke bli et mål i seg selv

Krever mye ressurser

Så langt om min entusiasme for digitalisering. Men er det noe negativt i det hele? Jeg har helt klart hatt mine forskningsfrustrasjoner relatert til digitalisering. Det er mange (folk, studenter, til og med erfarne forskere) som tror at simulering er «bare å trykke på en knapp og å produsere resultater». De nedvurderer helt grunnleggende kunnskap og erfaring som må til for å produsere pålitelige resultater. Som forklart i teksten over kan simulering etterligne en større eller mindre del av virkeligheten, avhengig av matematiske og fysiske modeller i bakgrunnen og av data som brukes. Det vil si at vi KAN produsere tilstrekkelig pålitelige numeriske eksperimenter HVIS vi har god nok kunnskap om matematiske OG fysiske modeller SAMT god kjennskap til bakgrunnsinformasjonen.

Det finnes også andre (grupper og mennesker) som har en forestilling om at de er så mye mer digitaliserte i forhold til oss andre. De sier at de «bare savner data for å modellere eller predikere hva som helst». Dessverre, må jeg si at de nedvurderer helt ressursene som trengs, virkeligheten der ute samt tiden som trengs for å samle informasjon på en pålitelig måte.

Videomaraton

Når det gjelder undervisning etterspør studenter videoopptak, forelesningers slides på forhånd, osv. Alt dette gjør vi tilgjengelig i så stor grad som mulig. Likevel oppstår problemer rundt når og hvordan skal det brukes av studentene. Vanligvis er begynnelsen av semesteret travelt for studentene grunnet mange møter, samlinger, UKA, osv. og når semester nærmer seg slutt, er det meget vanskelig å få tid til å se på en videomaraton av forelesninger. Dette er et kjent problem, som selv ikke min masing gjennom semesteret bøter på.

Digitalisering i forskning og i undervisning har mange fordeler. Men for eksempel datasimuleringer og videoforelesninger løser ikke alt. Vi må snakke om hvordan vi skal ta digitaliseringen inn i hverdagen. Vår framtid er digital, men hvordan skal vi komme dit på best mulig måte?

Jeg tror vi må være tålmodige. Vi må jobbe hardt med å lære grunnleggende kunnskap, slik at man ikke tar alle tiltak for god fisk. Vi må bygge en kultur rundt bruk av ulike digitale verktøy. Heldigvis, mener jeg, vil kultur og respekt henge sammen med grunnleggende kunnskap. Og ikke minst må vi hjelpe hverandre. For jo mer vi hjelper, jo mer lærer vi.

Du kan lese flere av UAs ytringer her