Vil bort fra hjemmeeksamen og sier nei til overvåking og KI-detektorer
Utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning vil bort fra rene hjemmeeksamener. Samtidig sier de nei til både overvåking og KI-detektorer, av hensyn til rettssikkerhet og personvern.
Fysikkprofessor Anders Malthe-Sørensen ved UiO leder utvalget.Foto: Ola Gamst Sæther/Uniforum
Utvalget, ledet av professor Anders Malthe-Sørenssen, er oppnevnt av regjeringen og skal levere en NOU høsten 2026. Men forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har bedt om foreløpige råd allerede nå.
- Den teknologiske utviklingen går raskt, og derfor har det vært viktig å få disse anbefalingene nå, sier Aasland i pressemeldingen.
Hun peker på at KI kan bidra til nye læringsformer, men at det krever riktig bruk.
- Jeg forventer at universiteter og høyskoler setter seg inn i rådene fra utvalget, og arbeider kontinuerlig med å sikre god og forsvarlig bruk av KI i undervisning og vurdering, sier hun.
Hovedgrepet utvalget skisserer er en dreining bort fra rene hjemmeeksamener og andre vurderingsformer uten tilsyn. eller at disse kobles til en kontrollert del som faktisk påvirker karakteren.
Utvalget argumenterer for at generativ KI gjør det vanskeligere å vite om en god besvarelse også reflekterer studentens faktiske kompetanse, fordi avstanden mellom produktet og ferdighetene bak kan bli større.
Utvalget anbefaler blant annet at institusjonene:
Bruker flere kontrollerte eksamensformer (skoleeksamen, muntlig, praktiske prøver).
Supplerer ikke-kontrollerte eksamener (oppgave, mappe, hjemmeeksamen) med en kontrollert del med «reell betydning» for sensuren.
Ikke satser på «KI-immune» oppgaver framover. Begrunnelsen er blant annet at slike oppgaver lett blir en øvelse i prompting, og at en oppgavetype som eventuelt fungerer i dag, ikke nødvendigvis gjør det når modellene blir bedre.
Malthe-Sørenssen mener de siste årenes utvikling allerede har endret hverdagen i sektoren.
- De generative KI-verktøyene har snudd opp ned på hvordan det er å drive høyere utdanning, både for oss ansatte og for studentene, sier han.
Han sier utvalget håper anbefalingene kan brukes når institusjonene nå må ta mange praktiske valg.
- Vi håper også at det blir en god debatt, nå som vi deler mange av vurderingene vi har gjort så langt i arbeidet, sier Malthe-Sørenssen.
Fraråder KI-detektorer og overvåkning av hjemmeeksamen
Utvalget går tydelig ut mot bruk av KI-deteksjonsverktøy for å avdekke ureglementert KI-bruk. Begrunnelsen er at verktøyene vurderes som lite pålitelige, og at resultatene er vanskelig å kontrollere og etterprøve.
Aasland ber institusjonene revurdere praksis i lys av rådet.
- Uavhengig av hvilke verktøy universiteter og høyskoler bruker, må vi være sikre på at vi vurderer studentene på rettferdig vis og at rettssikkerheten til studentene er ivaretatt, sier statsråden.
Sigrun Aasland ber universitetene vurdere sin bruk av KI-detektorer.Foto: Synne Mæle
Et annet punkt som kan få direkte konsekvenser lokalt, er utvalgets vurdering av overvåking.
Utvalget skriver at overvåking av hjemmeeksamen ikke er tilstrekkelig hjemlet i dag, og bør derfor ikke gjennomføres.
Samtidig anbefaler utvalget at institusjonene fortsetter å videreutvikle egne eksamensregler og KI-retningslinjer, med erfaringsdeling i sektoren og tilbakemeldinger fra studentene.
Der utvalget er restriktivt på kontroll og deteksjon, er det mer åpning for utprøving på sensorsiden.
De anbefaler blant annet forsøk med:
KI som støtte for beslutninger i sensur, dette er innenfor dagens lovverk.
KI som hjelpemiddel for sensorer ved karakterbegrunnelser, for eksempel i utkast, kvalitetssikring, kalibrering.
Tidsavgrensede forsøk med automatiserte KI-begrunnelse.