Bekymret for studentenes rettssikkerhet: - Ingen klarer å gjenkjenne KI-tekst

– Det er ekstremt forskjellig hvordan kunstig intelligens ses på fra foreleser til foreleser. Noen er veldig konservative og sier at man ikke kan bruke kunstig intelligens i det hele tatt, og noen er veldig liberale, sier Rezvan til Uniforum

Ifølge ham opplever også mange studenter at det ofte blir gitt uklar informasjon om hva slags bruk av KI som er lovlig. Når samtidig oppmerksomheten rundt KI-fusk øker, frykter han studentenes rettssikkerhet trues. 

– Det har vært en økning i mengden saker. I flere saker som har gått til UiOs nemnd for studentsaker har det vist seg at man ikke hadde grunnlag for å mistenke fusk, men studentene må uansett igjennom en lang prosess som i verste fall kan sette deres akademiske vei på vent. 

Derfor etterlyser han at fagmiljøene går sammen for å lage felles retningslinjer både for studentene og sensorene. 

Han mener også det er nødvendig at fuskesakene behandles raskere enn i dag. 

Studentombud ved UiO, Marianne Høva Rustberggard, mener også at det er behov for både tydeligere føringer fra fagmiljøene og raskere behandlingstid i fuskesakene. 

Vanskelig å kjenne igjen

Rezvan påpeker at bruk av kunstig intelligens er vanskelig å kjenne igjen, og han mener en del saker hvor universitetet mistenker fusk bygger på svært subjektive vurderinger. 

– Noen ganger mener sensor at studenten har formulert seg på en måte som kan minne om kunstig intelligens, sier Rezvan.

Han mener at ikke slike mistanker bør kunne brukes som grunnlag for fuskesaker.

– Jeg skjønner at man kan tro man er flink til å kjenne igjen kunstig intelligens, men man har ikke sjans. Selv har jeg vært med på flere forsøk, hvor man får kanskje fem tekster og skal vurdere hvilke som er skrevet ved hjelp av KI. Ingen klarer det.

Rezvan mener det er positivt at UiO har lagd en nettside med råd om bruk av KI både for lærere og undervisere, og han mener de ikke inneholder veldig detaljerte føringer. 

– Det er fagmiljøene som vet best, for kunstig intelligens blir brukt veldig forskjellig for eksempel på Institutt for informatikk og Institutt for lingvistiske og nordiske studier. 

På informasjonssiden gjør også UiO det klart at det er opp til fagmiljøene å definere detaljene. 

«Før du går i gang, forhør deg med underviserne på emnet ditt hva de har bestemt er akseptabel KI bruk i emnet ditt», står det. 

- NTNU gjør ikke nok for å øke studentenes KI-kompetanse

Ønsker ulike eksamener 

Rezvan mener også det er et problem at frykt for bruk av KI fører til færre hjemmeeksamener. 

– Det skal være mulighet for hjemmeeksamen, og man skal ikke sitte i det samme rommet i Silurveien eller på Blindern hvert år. 

Han ser flere problemer med at det har blitt mindre bruk av hjemmeeksamener. 

– Det er kjempeviktig for studentenes læring at de får øving i å uttrykke seg på forskjellige måter. 

Dessuten mener han at det er uheldig at en prestasjonene de timene en skoleeksamen varer skal være det eneste som avgjør karakteren i et fag. 

– På skoleeksamener tester man dagsformen. Du må møte opp en dag uansett hva som skjer i livet ditt, og det er definerende for karakteren din. At man skal gå mer tilbake til det er feil retning, sier han. 

NTNU har Norges beste studenter i KI

Studentombudet: – Bekymret for press på administrasjonen

Studentombud ved UiO, Marianne Høva Rustberggard, mener også UiO sentralt og fagmiljøene må gjøre mer for å sikre at studentene får tydelig og riktig informasjon om hva slags bruk av KI som er lov. 

– Når studentene blir oppfordret til å spørre, er vi bekymret for om svarene de får er kvalitetssikret og om det er enighet mellom underviserne og sensorene, sier Rustberggard. 

Hun er særlig opptatt av at det må bli gjort en seriøs juridisk vurdering før en mistanke om fusk blir tatt videre til UiOs nemnd for studentsaker. 

Dette mener hun det spesielt er administrasjonen ved fakultetene som må sørge for. 

– Det er viktig at administrasjonen får mengdetrening og har nok myndighet til å bestemme hva som skal sendes og ikke, og vi er bekymret for at sensorene skal legge press på administrasjonen for å opprette saker på et grunnlag som ikke er holdbart juridisk. 

– Vage kommentarer

I likhet med Rezvan mener Rustberggard at en del saker bygger på for subjektive vurderinger. 

– Det er jo ikke slik at alle sakene har entydige funn, som for eksempel fiktive kilder. Det kan være vage kommentarer på språk eller setningsoppbygning, sier hun. 

Dette mener hun er problematisk av flere grunner. 

 – Vi snakker med studenter som syns det er vanskelig å vite hvordan de skal gripe sånne saken sin an, fordi de vet ikke hva de skal si til sitt forsvar. Hvis anklagen er for vag, kan studenten bli satt i en situasjon hvor man sier ting som er ugunstige for seg selv og på den måten selv bidrar til at det blir en sak.

Rustberggard viser til at studentene har rett til et vern mot selvinkriminering, som betyr å bidra til en fellese. Hun poengterer at vernet mot selvinkriminering må ivaretas i alle ledd av saksbehandlingen.

– Kunnskap må deles 

Rustberggard erkjenner at når universitetet må forholde seg til noe nytt, er det ikke til å unngå at noen saker som det viser seg å ikke være grunnlag for blir sendt inn til UiOs nemnd for studentsaker.

– Vi er i ukjent farvann. Det betyr at vi trenger praksis, selv om det betyr at studenter havner i en vanskelig situasjon. Samtidig er det viktig at administrasjonen kan henlegge saker slik at de ikke blir sendt videre til UiOs nemnd for studentsaker. Jeg har sett eksempler hvor administrasjonen nok har vært litt i skvis. 

Hun er også opptatt av at kunnskapen man får blir gjort tilgjengelig på tvers av universitetet. 

– Kunnskap må deles på mellom fakultetene, og jeg tenker det er viktig at UiO sentralt legger til rette for at fakultetene kan ha et møtepunkt hvor fusk og KI diskuteres. 

Ytring

- Å be om begrunnelse for karakteren sin er ikke å være bortskjemt.

Tydeligere sensorveiledninger

Rustberggard tror en av løsningene på problemene hun påpeker, er tydeligere emnebeskrivelser og sensorveiledninger. 

– Malen for emnebeskrivelser er et undervurdert styringsverktøy. Emnebeskrivelsene følger gjerne en mal, og der kan man invitere underviserne til å ta stilling til hva som er tillatt bruk av KI. Det bør framgå tilsvarende av sensorveiledningene hva som er tillatt bruk av KI. 

Hun mener også det kan være behov for å sette av mer ressurser til saksbehandling, både for å ivareta studentenes rettssikkerhet og sørge for at saksbehandlingen ikke tar for lang tid. 

– Vi ser at saksbehandlingstiden har økt på grunn av økt saksmengde. Det er noe universitetet må følge med på, og man må vurdere om det blir satt av nok ressurser. 

Rustberggard påpeker at det er belastende å stå i langvarige fuskesaker, selv om man har rett til å fortsette på et påbegynt studium fram til saken er endelig avgjort. Hun poengterer også at studenter som er ferdige med graden sin kan bli hindret fra å jobbe eller gå videre på andre utdanninger fram til avgjørelsen foreligger, fordi fuskesaken må være avgjort før det blir gitt vitnemål.