Tirsdag i forrige uke kom lærlingene hjem etter å ha jobbet to måneder i italienske bedrifter. Nå sitter de i karantene.
Forventningsfulle, og uten koronafrykt, ved avreise i januar. Fra venstre: Alexsandra Høgseth, Liban Ahmed, Siri Sletten Nedrelid og Hans Damstuen. Ahmed er lærling ved en annen arbeidsplass enn NTNU. Alexsandra Høgseth
- Jeg er veldig glad for at vi fikk dra hjem. Hadde vi blitt stuck i Italia uten å vite når vi kommer hjem, hadde jeg blitt veldig lei meg, forteller Alexsandra Høgseth, lærling i kontor- og administrasjonsfaget ved NTNU.
Lettelsen var derfor stor da 19-åringene fikk beskjed om å dra hjem forrige mandag, fem dager før den planlagte hjemreisen. Nå er det knapt ei uke igjen til karanteneperioden er over.
Det var i midten av januar lærlingene ved NTNU dro for å jobbe i Italia. I to måneder skulle de arbeide i hver sin bedrift i Vicenza, som ligger på motorveien mellom Venezia og Milano.
Så ble koronaviruset et tema.
- Jeg husker at det var en lørdag. Vi lærlingene hadde en sammenkomst og skulle spise taco. Da sa en av oss at de hadde hørt at det var koronavirus i Italia. Vi søkte opp på VG og der var det informasjon. Jeg ble litt bekymret, forteller Høgseth.
Hun forteller at denne helga gikk som normalt. Uka etter, derimot, var hele byen nesten forandret. Få folk tok bussene, mye mat forsvant fra butikkene og de så folk som hadde maske på seg.
- På jobben min tullet de og mente media overreagerte. Jeg vet at noen på de andre lærlingeplassene fikk utdelt masker som de skulle bruke, sier Høgseth.
Situasjonen i Vicenza var ikke spesielt dramatisk. I starten var det ingen som hadde fått påvist smitte eller blitt lagt inn.
- Vi hadde vært i Venezia og Milano og andre områder. Det ble vi stresset av. Og det ble påvist smitte i noen byer i nærheten av der vi bodde. Det var bare rett før vi dro hjem at noen hadde fått smitte i Vicenza, forteller hun.
Høgseth ble såpass bekymret at hun kontaktet bedriftshelsetjenesten ved NTNU. Organisasjonen de reiste via, Euro Cultura, bidro også med informasjon. Men siden det i starten ikke ble sett på som så veldig bekymringsfullt, var rådene å vaske hender og lignende hygienetiltak.
Etter hvert som smittetallene ble stadig høyere, la det en demper på oppholdet.
- Det var mye informasjon å få, jeg gikk hele tiden og tenkte på det, så det ble et stresspunkt, sier hun.
- Vi kom hjem i tide
På dette tidspunktet var ikke Høgseth først og fremst redd for å bli smittet. Viruset er farligst for syke og eldre. Det var særlig tanken om at det kunne utvikle seg slik at de ikke kunne dra hjem, som var mest stressende. Så kom beskjeden 2. mars om at lærlingene kunne dra hjem.
- Det kom litt brått på, vi skulle egentlig dra hjem 7. mars. Ut fra hva jeg har lest på nyhetene er jeg veldig glad for at fikk dra hjem i tide, sier hun.
Millioner av italienere i Milano, Venezia og andre steder i Nord-Italia er siden søndag satt i karantene i en måned. Vicenza ligger på motorveien mellom Venezia og Milano.
Før lærlingene dro tilbake til Trondheim, fikk de beskjed om at de måtte være i karantene de neste 14 dagene. Det var de innstilt på. Litt rart er det, forteller hun. Hun hadde gledet seg til å komme tilbake til jobb ved NTNU og hadde savnet kollegene etter to måneder i utlandet.
- Nå har vi hjemmekontor, men du mister litt det sosiale i hverdagen. Jeg merker forskjell på å sitte hjemme å jobbe enn å være på en arbeidsplass med hyggelige folk rundt deg.
I helga ble Høgseth forkjølet og kontaktet legen.
- Da ble jeg testet og prøven var heldigvis negativ, forteller hun.
Hvordan er det å sitte i karantene, nå har du unnagjort ei uke?
- Det er greit, men litt kjedelig. Jeg bor alene i en leilighet på 12 kvadrat, så det er ikke så fryktelig mye å finne på. Den første uka gikk fort, og nå håper jeg den første uka går enda fortere. Nå håper jeg bare ikke det utvikler seg slik at vi må sitte enda lenger i karantene, sier hun.
