Faglærere frykter at studenter rammes når høsten blir digital

Mange faglærere ble overrasket da NTNU mandag meldte at høstens forelesninger skal være digitale og forstår ikke logikken bak.  
De er spente på hvordan høsten blir: Hans Marius Eikseth, Hilde Lea Lein, Pål Erling Martinussen og Anne Charlotte Torvatn.  
        
            (Foto: Thor Nielsen/NTNU/Privat)

De er spente på hvordan høsten blir: Hans Marius Eikseth, Hilde Lea Lein, Pål Erling Martinussen og Anne Charlotte Torvatn.   Foto: Thor Nielsen/NTNU/Privat

Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra Torberg Falch

- Jeg ble ikke veldig begeistret, sier statsviter Pål Erling Martinussen.

Martinussen, som holder til ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, har i en koronafri verden forelesninger i det største auditoriet på Dragvoll. Han foreleser i innføringskurset i offentlig politikk med 250 påmeldte studenter. Om lag 100 av dem pleier å møte opp på forelesningene. Den nye hverdagen med korona har gjort at han de siste ukene har snakket inn i en skjerm i 90 minutter av gangen.

- Det har vært lite givende for meg og sannsynligvis lite givende for dem, tror han.

Pål Erling Martinussen 
        
            (Foto: NTNU)

Pål Erling Martinussen  Foto: NTNU

 

Statsviteren understreker at restriksjonene fra myndighetene må følges. Likevel forstår han ikke helt hvorfor NTNUs restriksjoner må være strengere enn myndighetenes. Nå blir det for eksempel tillatt med arrangementer med opptil 50 personer. Hvorfor kan ikke NTNU følge samme regel, lurer han på.

Rektor har altså bestemt at forelesninger som hovedregel skal gjennomføres digitalt høsten 2020. Gruppeaktiviteter, som øvingsarbeid, seminarer, kollokvier og laboratorie- og prosjektarbeid, kan planlegges med fysisk tilstedeværelse på campus.

Dårlig samvittighet

Martinussen savner interaksjonen med studentene.

- Du får ikke noen følelse av om studentene følger med eller ikke. Synker det inn? Jeg er glad i å tulle og tøyse litt og provosere til debatt. Innenfor samfunnsfag står diskusjon sentralt, vi ønsker at studentene skal være kritiske og ha refleksjoner. Det er veldig vanskelig å få til nå, forteller han.

Etter ei 90 minutters ordinær forelesning pleier han å være sliten. Etter 90 minutter med digital forelesning føler han seg helt pumpet og tom.

- Jeg har hatt veldig dårlig samvittighet overfor studentene mine, det er veldig trist hvis vi skal fortsette sånn til høsten også, sier han.

Det er ikke bare hans interaksjon med studentene som ikke er god nok, ifølge Martinussen. Interaksjonen mellom studentene blir også dårligere, og dermed også deres læring av hverandre. 

- Blir krisen brukt til å digitalisere?

Martinussen skal til høsten ha et masterkurs som pleier å ha ca 10-15 studenter. Godt under antallet myndighetene godtar ved arrangementer.

- Da forstår jeg ikke hvorfor vi ikke kan ha forelesninger for slike små grupper. Masterstudenter har kanskje et enda større behov for å være til stede, være sammen og  diskutere faget kritisk, sier han.

NTNU har i sine nye retningslinjer for høsten ikke satt noe skille mellom små og store forelesninger, men altså gitt beskjed om at forelesninger som hovedregel skal foregå digitalt.

- Jeg er bekymret for at krisen nå blir brukt til å promotere digital undervisning og at dette er framtidas løsninger. For meg er det viktig at overgangen til digitale løsninger skjer av riktige grunner, basert på pedagogiske og faglige overveielser og ikke som følge av forhastede konklusjoner under denne krisen, sier han.

Derfor er Martinussen litt forbløffet over at NTNU tar denne diskusjonen nå. Faglærere rundt omkring sliter med dårlig utstyr, IT-løsninger som ikke fungerer og dårlig samvittighet for studentene sine.

- Da er det siste man trenger å høre at dette blir framtida og at alt fungerer kjempefint. Det er dårlig fingerspitzgefühl, sier han.

LES OGSÅ: Store forelesninger gir lite engasjement

Skryter av hjelperne

Noe har tross alt fungert, ifølge Martinussen. Administrasjonen har vært gull verdt i denne perioden med hjemmekontor. De har hjulpet til på Skype og forklart hvordan ting skal gjøres.

- All ære til dem, slår han fast.

De tekniske løsningene har også fungert fint, lyd- og bildekvaliteten har stort sett vært bra, forteller han. Han bruker Blackboard Collaborate. Og studentene har hatt mulighet til å stille spørsmål underveis i forelesninga gjennom en chattefunksjon.

- Jeg er selvsagt ikke imot digital undervisning på generell basis, og er åpen for at det helt sikkert kan fungere utmerket i andre fag, og til for eksempel fjernundervisning. Og dersom det skulle vise seg at studentene våre faktisk ønsker seg mer digital undervisning og mindre tradisjonelle forelesninger, må vi selvsagt forholde oss til det, sier han.

- De går vel langt

Hans Marius Eikseth er universitetslektor ved NTNU Handelshøyskolen.

- Det er stor forskjell på om den digitale undervisninga foregår på slutten av et akademisk år, eller på begynnelsen av det. Det er vesensforskjellig for studenters sosialisering og våre muligheter for å bli kjent med studentene, sier han til Universitetsavisa.

Også Eikseth understreker at han ikke har innsikt i begrunnelsen for digitale forelesninger til høsten, men er redd NTNU tar for hardt i.

På Handelshøyskolen har de i starten av studiet forelesninger med 3-400 bachelorstudenter. Men dette varierer fra emne til emne, opplyser han.

- Men å sette den grensa som er satt og signalisere dette nå, gjør at dette virker som de går vel langt. Det er i hvert fall min ryggmargsrefleks, sier han. 

Det blir heller ikke vanlig immatrikulering ved studiestart, den skal også foregå digitalt.

Hans Marius Eikseth 
        
            (Foto: Thor Nielsen/NTNU)

Hans Marius Eikseth  Foto: Thor Nielsen/NTNU

 

Også Geirmund Oltedal, førsteamanuensis ved Institutt for IKT og realfag ser mørkt på situasjonen:

«Dette betyr fråfall for mange første års studentar. Tilbakemelding eg fekk frå 1.klassingar denne våren var at dei ville ha slutta om omleging til digital forelesing hadde skjedd i haustsemesteret», skriver han i kommentarfeltet under UAs sak om at det blir digitale forelesninger.

- Vente med å skaffe hybel?

- NTNU bør ha is i magen, skriver instituttleder Torberg Falch i kommentarfeltet. Han leder Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

«Jeg frykter at forhastete beslutninger nå om forhold som ligger langt fram i tid (3-6 måneder er langt fram i tid nå) skal gi svakere læringsbetingelser for våre studenter enn nødvendig. For studentenes skyld: Gjør god planlegging for ulike scenarioer, bring inn mye kompetanse, stol på lokale vurderinger på instituttene, og ha is i magen.»

Videre spør han: Hva er formålet med å komme med dette akkurat nå?:

«Å fortelle studentene at de kan vente med å skaffe seg hybel? Folk spør og vil vite. Myndighetene venter likevel med beslutninger til man har et godt informasjonsgrunnlag. Hvorfor kan ikke NTNU også gjøre det?»

Torberg Falch 
        
            (Foto: NTNU)

Torberg Falch  Foto: NTNU

 

- NTNU bør delegere ansvar

Førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn, også ved Institutt for lærerutdanning sier seg helt enig i at smittevern må det jobbes med og at det innebærer redusert aktivitet på campus.

- Men jeg er ikke så begeistret for måten NTNU har valgt å gjøre det på. At de knytter smittevern til type undervisningsform, er litt merkelig, sier hun.

Torvatn mener logikken svikter hvis det blir slik at forelesninger med for eksempel 20 studenter, blir sett på som mer farlig enn grupper på 50. Størrelse henger ikke sammen med undervisningsform.

Dessuten er ikke forelesning et begrep de bruker i særlig grad der hun jobber. De bruker undervisning om alt og det er opp til hver enkelt hva de legger i det, som gjerne blir en variasjon av ulike pedagogiske metoder. Da blir det ikke hensiktsmessig å skille mellom forelesninger og annen undervisning.

Anne Charlotte Torvatn 
        
            (Foto: Privat)

Anne Charlotte Torvatn  Foto: Privat

 

Hennes forslag er at NTNU griper saken an fra en annen innfallsvinkel:

- NTNU kan si at vi har en koronasituasjon og derfor ikke kan ha like mange på campus som før. Hvordan løser vi dette sammen? Hver enhet kan da få ansvaret for å redusere aktiviteten på campus med for eksempel femti prosent og velger selv hvordan det skal foregå.

- Hva skjer med praksis?

Torvatn mener det er mange ubesvarte spørsmål og det er ikke alle rektor ved NTNU kan avgjøre. Det ene er: Hva skjer med praksis?

- For meg er det ekstremt viktig om studentene er i praksis eller ikke. Er de ikke det, så ramler hele fundamentet for oss. Hvordan utdanne lærere og sykepleiere uten praksis? Hva som skjer med praksis blir avgjørende for hvordan vi kan gjøre det til høsten, det er et kjempespørsmål som nok ikke NTNU kan avgjøre, sier hun.

Da UA intervjuet instituttleder Torberg Falch på lærerutdanninga rett etter at alle ble sendt hjem 12. mars, fortalte han at praksis var avlyst for 700 studenter, mens 400 kunne bidra i den digitale undervisninga i skolen sammen med sine praksislærere.

- Farlig vei å gå

Arve Hjelseth og Eli Smeplass skrev nylig et innlegg i UA om at digitalisering ikke må bli et mål i seg selv, noe Torvatn er enig i. De kritiserte NTNUs spørreundersøkelse om temaet.

- En kunnskapsorganisasjon må jobbe mot et læringsmål, og digitalisering må gjøres på bakgrunn av hva man trenger og hva som fungerer best mulig, sier Torvatn.  

Hun er ikke negativ til digitalisering og tror at alle ved NTNU tar med seg ny kunnskap videre som vil være nyttig.

Litt skeptisk er hun derimot til hvordan noen vil tenke om digitalisering etterpå, den dagen i forhåpentligvis nær framtid da korona ikke er styrende for livene våre. Hun viser til et intervju i Khrono med Curt Rice, rektor ved Oslomet.

- Rice sa at ansatte kan være mer hjemme og at det derfor ikke vil bli bruk for så mye areal. Det er en farlig vei å gå. Men hva NTNU mener om framtidig digitalisering er jeg ikke sikker på, de har ikke vært så klare på dette, sier hun.

Er redd for frafall

Hilde Lea Lein er førsteamanuensis ved Institutt for materialteknologi, merittert underviser og nestleder for utdanning ved instituttet. Hun er spent på hva som venter de nye studentene som skal begynne til høsten.

- Blir det ikke oppmøte og jevnlige, faste møtepunkter for disse, frykter jeg at det blir stort frafall. Jeg håper virkelig at det blir åpning for at spesielt førsteårsstudentene har møtepunkter på campus til høsten, sier hun.

Hilde Lea Lein. 
        
            (Foto: Privat)

Hilde Lea Lein.  Foto: Privat

Lein tar det som det kommer. Blir det digital undervisning, må de følge retningslinjene og ta hensyn til dem. Så langt har det fungert fint etter at campus stengte 12. mars. Det som blir spennende framover, er hvor grensa går for antallet studenter. Hun tolker NTNUs retningslinjer som at ikke er en bestemt type undervisning som skal foregå på campus eller digitalt, men hvor mange det blir i gruppene.

- Det er veldig positivt at det ser ut som det blir undervisning i små grupper på campus, slik at studentene får møte opp og ha interaksjon med hverandre, sier Lein.

LES OGSÅ: Ikke studentenes drømmehverdag

LES OGSÅ Buzz-ordet digitalisering

- Savner hverandre

Lein er imponert over hvordan alle kastet seg rundt og fortsatte undervisninga hjemmefra, mange uten opphold og med samme antall undervisningstimer som vanlig. Det som er vanskelig, er interaksjonen med studentene, dialogen og å lære av hverandre, særlig i større grupper. Aktivisering av studentene er også vanskeligere digitalt. Når det gjelder kvaliteten på undervisninga, mener hun det viktige er hva man putter inn i den, ikke om den er digital eller ikke.

- Fra mine egne studenter og via referansegruppa, har jeg fått tilbakemeldinger om at det går fint, men de savner hverandre og oppmøte på campus. Studentene på NV-fakultetet er fornøyde, men også bekymret over hva det blir til i høst. Én ting er å holde på slik i en kort periode, noe annet er det når det pågår over tid. Studenter har også gitt beskjed om at de gjerne skulle hatt adgang til lesesalsplasser nå under eksamensperioden, sier hun.

LES OGSÅ: Foreløpig problemfri eksamensavvikling

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

20 internasjonale studenter til NTNU i november

Seksjonssjef Anja Linge Valberg mener smittevernhensynene er godt ivaretatt.

Ytring:

Ingen er forskåna fra korona

Koronapandemien har gitt mye lærdom. Her er syv ting jeg vil ta med meg på vegen videre.

Gjesteskribenten:

At hjemmeeksamen ble planlagt i siste liten, burde vært unødvendig

Det er helt uforståelig for meg at man ikke tidligere har sett at det ville være umulig å gjennomføre eksamen akkurat som i årene før covid-19.

Asheim vil ha litt mindre Brisbane og litt mer Bayern for norske studenter

Regjeringen mener det er for tilfeldig hvor norske studenter reiser på utveksling. De vil bruke Lånekassen til å lokke studenter til attraktive land.