Hovedverneombud Thomas Aulin har for første gang varslet om et arbeidsmiljø på UiO. Varselet gjelder de administrativt ansatte ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
BEKYMRET FOR ARBEIDSMILJØET PÅ ILS: – Det utdanningsvitenskapelige fakultet har ikke lyktes med å finne tiltak som gir god effekt, mener UiOs hovedverneombud Thomas Aulin.Foto: Ola Gamst Sæther
Grethe TidemannGretheTidemannUniforum
PublisertSist oppdatert
UiOs hovedverneombud Thomas Aulin leverte høsten 2025 et varsel til universitetsdirektør Arne Benjaminsen. Til Uniforum forteller Aulin at varslet gjaldt manglende evne til å løse kjente arbeidsmiljøproblemer blant de administrativt ansatte på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
Det er første gang hovedverneombudet leverer inn et slikt varsel, skriver Uniforum.
– Instituttet har hatt arbeidsmiljøutfordringer over tid som det ikke er blitt grepet fatt i, konstaterer Aulin. Han begrunner også varselet med at han opplevde at ansatte på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning kviet seg for å melde fra selv.
Aulin opplyser at universitetsdirektøren i tråd med gjeldende varslingsrutiner har overlatt varselet til dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Ola Andres Erstad.
Fakultetet har ikke funnet tiltak som treffer
– Er situasjonen på ILS blitt bedre siden du varslet om arbeidsmiljøproblemene i høst?
– Inntrykket jeg har, er at fakultetet tar dette på alvor, og jobber med saken, men fremdeles ikke har lyktes med å finne tiltak som gir god effekt, svarer Aulin og utdyper.
– Fakultetet har satt inn tiltak, men har ikke funnet tiltak som treffer godt nok. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver setter inn tiltak når de får høre om arbeidsmiljøutfordringer. Loven er også klar på at det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvilke tiltak som iverksettes. Jeg synes det er ganske opplagt at lovens intensjon er at det skal være tiltak som er relevante for de faktiske arbeidsmiljøproblemene.
Aulin viser til uttrykket å rette baker for smed. Men hva årsakene til problemene er, og hvilke tiltak han mener ville vært relevante for de faktiske problemene, ønsker Aulin ikke å gå nærmere inn på.
Det er i tillegg til varslet fra hovedverneombudet, blitt levert inn tre andre varsler. Uniforum kjenner ikke identiteten til disse varslerne, men Uniforum har snakket med flere av de administrativt ansatte ved ILS.
Å snakke med Uniforum, beskrives av flere som en siste utvei.
– Det er mye snakk om arbeidsmiljø, men vi kan ikke se at noe blir gjort. Det blir ikke iverksatt tiltak som hjelper, oppsummerer en ansatt.
Ingen av de ansatte som Uniforum har snakket med, vil å stå fram med navn. Ønsket om å uttale seg anonymt blir begrunnet med frykt for negative konsekvenser. Ansatte frykter å bli fratatt arbeidsoppgaver eller få mindre gjennomslag i individuelle lønnsforhandlinger.
Samtlige forteller om et arbeidsmiljø som endret seg i 2024. Flere ansatte beskriver et arbeidsmiljø som har utviklet seg fra godt til utrygt. En ansatt bruker ordet giftig. Ordet fryktkultur blir også brukt.
– Jeg hadde arbeidsdager med mestring og engasjement, slik er det ikke lenger, sier en ansatt.
– Tidligere hendte det også at vi kunne være uenige, og det var ok. Nå er det ingen som tør å si noe på møtene, forteller en annen.
En ansatt plasserer ansvaret høyere opp.
– Vi hadde vært uten leder en stund, og ønsket oss en leder som er god på personalledelse. Fakultetet ansatte en leder som er god på økonomi.
Det blir også trukket fram som uheldig, at én leder har personalansvar for 39 medarbeidere.
– En leder bør ha personalansvar for maks 15 personer, mener en ansatt.
– Vi hører rykter
Det ble i 2025 gjennomført en omorganisering i avdelingen. De ansatte Uniforum har vært i kontakt med, er alle kritiske til måten denne ble gjennomført på.
Det er i hovedsak retten til medvirkning de ansatte mener ikke er blitt ivaretatt. Personene Uniforum har snakket med, hevder at de ansatte hverken ble lyttet til eller informert i prosessen.
– Miljøer som fungerte godt, ble oppløst uten informasjon. Det skapte forferdelig dårlig stemning, er et av utsagnene.
Manglende informasjon, er et gjennomgangstema i samtalene Uniforum har hatt med ansatte på ILS. En ansatt beskriver det slik:
– Vi vet ikke hva som skjer, men vi hører rykter. Det skaper grobunn for spekulasjoner. Vi blir innkalt til møter uten agenda. Vi møter uforberedt, og det er lite rom for innspill.
En annen sier:
– Folk snakker bak lukkede dører, ingen snakker på møter lengre.
– Vi har ikke fått stillingsbeskrivelser
De ansatte som Uniforum har intervjuet, forteller også om uklare roller og krav. Dette beskrives på ulike måter:
– Vi får ikke vite hva som forventes av oss, og hva vi bør prioritere.
– Nyansatte og vikarer får ikke oppfølging.
– Vi har ikke fått stillingsbeskrivelser.
– Vi er ikke blitt invitert til medarbeidersamtaler
– Folk er presset og slitne. Da vi fortalte at vi manglet ressurser, fikk vi beskjed om å jobbe smartere.
Flere forteller om situasjoner hvor ansatte er blitt utskjelt, noen ganger i plenum.
Siden 2024 har 13 personer sluttet. Dette innebærer at 30 prosent av de ansatte i en gruppe på 40 personer, har sluttet i løpet av en periode på under to år. Dette er en markant økning sammenlignet med tidligere år. I perioden 2020 til 2024 sluttet til sammen sju administrativt ansatte ved instituttet.
Rundt halvparten av dem som har sluttet, forlot stillingene sine av arbeidsmiljørelaterte årsaker, anslår de ansatte. Også hovedverneombudet gir dette anslaget.
De mange oppsigelsene har hatt uheldige konsekvenser, mener personene Uniforum har intervjuet.
– Vi har mistet dyktige folk, med mye viktig kompetanse og erfaring, forteller en ansatt.
– Jeg mistet gode kolleger, og vi som ble igjen fikk en enda større arbeidsbelastning, hevder en annen.
Etter 2024, har også antallet arbeidsmiljørelaterte sykemeldinger økt, ifølge personene Uniforum har intervjuet. Sykemeldte blir slik de beskriver det, i liten grad fulgt opp.
– Det gjør vondt å se kolleger ha det så vanskelig, uten at noen bryr seg, sier en ansatt.
Kontorsjefen må forholde seg til avtaleverket
De ansattes fagforeninger er kjent med problemene på instituttet. En gjennomgang av referater fra Informasjons- og drøftingsmøter etter 2024 (IDF-møter) viser at fagforeningene har stilt flere spørsmål ved håndteringen av arbeidsmiljøet.
På IDF-møtet i september 2024 var omorganiseringen av instituttet et hovedtema:
«Forskerforbundet understreket at deres medlemmer melder at prosessen oppleves som uklar og at den har skapt mye usikkerhet og utrygghet. Kontorsjefen svarte at det har vært møter og medvirkning, men at prosessen ikke er ferdig. Forskerforbundet viste til at kontorsjefen må forholde seg til avtaleverket og medbestemmelse på UiO. Akademikerne støttet Forskerforbundet. NTL og Forskerforbundet kommenterte at begge har medlemmer som opplever bemanningssituasjonen på ILS som krevende», står det i referatet fra møtet.
«Forbundet får stadig henvendelser fra medlemmer som er bekymret for arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver må ta med seg tilbake at arbeidstakere ikke opplever at arbeidet med stillingsplan og organisering av administrasjonen er åpen og god prosess med god medvirkning. Dere som arbeidsgiver har ikke klart å trygge arbeidstakerne» uttalte Forskerforbundets lokale tillitsvalgte på møtet.
Miljøet oppleves som dårlig
NTLs representanter etterlyste kartlegging av stillinger og opplevde at ansatte ble forvirret av omorganiseringsprosessen.
«Det har vært et godt arbeidsmiljø i instituttadministrasjonen, men nå oppleves det som dårlig. Det oppleves som at ledelsen orienterer om endringer i etterkant av beslutninger. Konsekvensen av dette er noe som må bli tatt på alvor» poengterte NTLs representanter.
Referatet gjengir også en kommentar fra fakultetsdirektør Bård Kjos:
«Fakultetsdirektør hører at intensjonene er gode, men at flere ansatte på ILS opplever mangelfull kommunikasjon og medvirkning. Det mangler dokumentasjon på hva som er blitt gjennomført av møter, prosesser mv.»
Arbeidsmiljøet på ILS var et tilbakevendende tema på informasjons- og drøftingsmøtene på fakultetet også i 2025.
I referatet fra IDF-møtet 5. september i 2025 kommer det fram at det private selskapet Moment er blitt koblet inn. Selskapet skal kartlegge arbeidsmiljøet blant de administrativt ansatte ved ILS og hjelpe avdelingen med å finne tiltak som kan løse problemene.
Moment startet kartleggingen i september. De ansatte Uniforum har snakket med, mener Moment gjorde en god jobb. Samtlige ansatte i administrasjonen ble intervjuet, og de ansatte ble samlet til et felles seminar om arbeidsmiljøet.
En ansatt oppsummerer konklusjonen etter Moments kartlegging slik:
– Her er det store komplekse problemer som stikker dypt. Det er mangel på trygghet, mangel på informasjon og problemer med ledelsen.
På seminaret i slutten av september 2025, ble de ansatte delt i fem grupper som skulle komme med forslag om tiltak.
Uniforum har fått tilgang til Moments oppsummering etter seminaret. Gruppene etterlyste mer åpenhet og informasjon fra ledelsen. De ønsket å bli lyttet til i beslutningsprosesser. Flere av gruppene ønsket større mulighet og aksept for å snakke om arbeidsmiljø på møter. De etterlyste også en klarere rollefordeling mellom instituttleder, kontorsjef og to avdelingsledere.
– Det er ikke vafler vi trenger
Men etter at Moment leverte sin rapport, har det ifølge personene Uniforum har snakket med, stoppet opp.
De ansatte har registrert at det er blitt gjennomført noen tiltak etter at Moment var inne og kartla arbeidsmiljøet på instituttet høsten 2025. Men i likhet med hovedverneombudet ser ikke de ansatte Uniforum har intervjuet, at disse tiltakene har gitt noen effekt.
– På lederkurs lærer du at all relevant info bør formidles til de ansatte så raskt som mulig. Her har vi ikke sett noen endring, kommenterer en ansatt.
En annen beskriver det som underlig at det psykososiale arbeidsmiljøet ikke ble tatt opp på vernerundene som ble gjennomført i februar.
Andre beskriver det slik:
– Vi får høre at instituttet skal finne gode løsninger, men alt er ullent. De grunnleggende problemene blir ikke løst.
– Det er blitt stekt noen vafler noen fredager, men det er ikke vafler vi trenger.
ORIENTERT: Fakultetsledelsen påser at ILS følger opp med tiltak, samtidig som vi bistår og rådgir instituttledelsen, opplyser UV-dekan Ola Andres Erstad i en e-post til Uniforum.Arkivfoto: Ola Gamst Sæther
Vi bistår og rådgir instituttledelsen
Uniforum har bedt Ola Andres Erstad, dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet kommentere varselet fra hovedverneombud Thomas Aulin og påstandene til de administrativt ansatte ved ILS. Uniforum har også bedt Erstad fortelle hva fakultetet gjør for å bidra til et bedre arbeidsmiljø på ILS.
Dekanen opplyser i en mail til Uniforum at det er instituttet, ikke fakultetet, som finner og setter i verk tiltak som er relevante for de faktiske arbeidsmiljøproblemene på ILS. Han overlater derfor til instituttleder Dijana Tiplic-Lunde å svare på Uniforums spørsmål. Dekanen understreker imidlertid at fakultetet tar saken på største alvor.
«Fakultetsledelsen er løpende orientert om situasjonen og påser at ILS følger opp med tiltak, samtidig som vi bistår og rådgir instituttledelsen», opplyser han i en e-post til Uniforum.
Det har vært utfordringer også tidligere
Instituttleder Dijana Tiplic-Lunde ønsker i likhet med dekanen, ikke å stille til intervju, men velger istedet å svare skriftlig på Uniforums spørsmål.
Uniforum stilte følgende spørsmål til instituttlederen:
Tegner de ansatte et riktig bilde av arbeidsmiljøet på ILS idag? Er beskrivelsen av utviklingen etter at en ny administrativ leder ble ansatt, riktig? Stemmer det at lite har skjedd etter at Moment var inne i september 2025?
Instituttlederen erkjenner at instituttet har utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet.
«Ifølge undersøkelse gjennomført av Moment og informasjon fra verneombudet på instituttet - og som jeg også delte i IDF-møtet i februar 2026 - opplever store deler av administrasjonen hverdagen som meningsfull med gode kollegiale relasjoner. Samtidig er det noen som opplever konflikter og samarbeidsutfordringer, noe som også påvirker de nærmeste kollegaene. Dette jobber vi med».
Beskrivelsen av et arbeidsmiljø som er blitt vesentlig dårligere etter at en ny administrativ leder ble ansatt i 2024, får derimot ingen støtte hos instituttlederen.
«Det har vært utfordringer i arbeidsmiljøet i administrasjonen også tidligere, noe de to siste ARK-undersøkelsene 2022-2023 og 2024 viste. Her skårer administrasjonen lavere enn instituttet som helhet, særlig innen områdene samspill mellom ledere og medarbeidere, ledelse, arbeidsklima, mening og motivasjon i arbeidet».
I e-posten til Uniforum beskriver Tiplic-Lunde tiltakene som skal styrke arbeidsmiljøet og sikre bedre struktur og samhandling i administrasjonen. Det handler om arbeidet i det administrative lederteamet, om møtestruktur og administrasjonsflyt og om bedre samarbeid på tvers:
«Det administrative lederteamet har gjennomført flere møter samt et halvdags seminar. Her har de systematisk diskutert og avklart roller, struktur, arbeidsform, beslutningsprosesser og informasjonsflyt.»
«Administrativ ledergruppe har utarbeidet et utkast til ny møtestruktur for å sikre mer forutsigbar og effektiv informasjonsdeling. Etter evaluering fra ansatte ble møtene justert for å sikre bedre kvalitet og relevans.»
«I studieseksjonen er det etablert fem tverrgående grupper: praksisteam, opptaksteam, eksamensteam, masterteam og driftsteam. Ansatte har registrert sine preferanser gjennom et nettskjema. I tillegg er det opprettet et kommunikasjonsteam på tvers av forskningsadministrasjon, studieadministrasjon og stab. Teamet skal bidra til bedre koordinering av informasjon og opplæring, i samarbeid med instituttets kommunikasjonsrådgiver.» informerer instituttlederen.
Under et siste punkt som Tiplic-Lunde har kalt Arbeid med tiltak, påpeker hun: «Ansatte har et ansvar for å kommunisere på en respektfull måte selv om man er uenige, eller har ulike synspunkter: Tiltak i) ble behandlet i et arbeidsmiljøseminar 3. desember 2025 med konkrete caseoppgaver og gruppediskusjoner.»
Et misvisende bilde av situasjonen
Uniforum har også gitt Tiplic-Lunde mulighet til å kommentere utsagnene til de ansatte.
Beskrivelsen av Uniforum som en siste utvei, gir et misvisende bilde av situasjonen, mener hun. «Det pågår en prosess hvor arbeidsgiver tar varslene og bekymringene på største alvor. Varselet er allerede kjent og håndteres. Det betyr ikke at det ikke gjøres noe,» poengterer hun i sin e-post til Uniforum.
At en leder gjennomfører medarbeidersamtaler med 39 ansatte, slik det blir hevdet av en ansatt, er heller ikke riktig, ifølge instituttlederen. «Kontorsjefen gjennomfører medarbeidersamtaler med 28 medarbeidere i administrasjonen. I tillegg er 11 administrative medarbeidere tilknyttet to enheter under instituttet. Medarbeidersamtaler og tett oppfølging av denne gruppen ivaretas av enhetslederne.» kommenterer hun.
Ikke en del av selve vernerunden
At psykososialt arbeidsmiljø ikke var et tema på siste vernerunde, har ifølge instituttlederen en forklaring. «Vernerundene gjennomføres i henhold til UiO sine prosedyrer og rutiner. I følge prosedyrene kan ansatte melde fra dersom de har behov for å snakke om psykososiale faktorer, men slike samtaler tas ikke som en del av selve vernerunden. I februar-runden var det ingen som meldte fra om forhold knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet.» opplyser hun.
Tiplic-Lunde har også en kritisk kommentar til Uniforums gjengivelse av referater fra IDF-møter. «Slik IDF-referatene er brukt nå, fremstår det som noe selektivt. Det hadde vært ønskelig med en mer nyansert og balansert bruk av referater fra IDF som kilder» skriver instituttlederen.
Hun viser til referatet fra IDF-møtet i desember 2024 der det under ILS-sak om stillingsplan/omgjøring av stilling, står: «NTL bemerket at notatet viser at utviklingen går i riktig retning med tanke på ansattes medvirkning».
Andre forhold enn arbeidsmiljøet er viktigere
Det stemmer ikke ifølge instituttleder, at det totale sykefraværet har gått opp etter 2024. «Statistikk over sykefravær viser at denne har gått ned fra 12 % til 4 % de siste 2 årene», kommenterer hun. Instituttlederen påpeker imidlertid at instituttet ikke har en oversikt over arbeidsrelatert sykefravær.
Påstanden om at sykemeldte i liten grad blir fulgt opp, blir ikke kommentert av instituttlederen.
Det er ifølge Tiplic-Lunde ikke grunnlag for å anslå at om lag halvparten av de som sluttet de to siste årene, har sluttet pga. arbeidsrelaterte forhold.
«Sluttsamtaler antyder at det bare er 2 av de 13 som har sluttet som direkte følge av å være misfornøyde med instituttledelse og/eller egen arbeidssituasjon. I tillegg er 2 av de 13 gått av med pensjon.
Vårt inntrykk er ellers at det i de fleste tilfeller er flere årsaker til at ansatte velger å slutte, og at andre forhold enn arbeidsmiljøet generelt er viktigere. Det kan eksempelvis være et ønske om karriereutvikling eller å få kortere reiseavstand til jobben. Det gjelder også i vårt tilfelle.» kommenterer hun.
Det er heller ikke grunnlag for å si at tiltakene som er iverksatt, ikke er relevante for de aktuelle problemstillingene, mener instituttlederen.
«Dette vet vi ikke enda», skriver hun.
Moment sendte tirsdag denne uken ut en spørreundersøkelse til de administrativt ansatte som ifølge instituttlederen, skal gi svar på om de ulike tiltakene har hatt effekt.
Om denne undersøkelsen skriver Dijana Tiplic-Lunde:
«Undersøkelsen har et bredere perspektiv enn kun de tiltakene vi allerede har iverksatt, og vi håper at den vil gi oss et mer helhetlig bilde av utfordringene. Basert på disse dataene vil vi, i samråd med Moment, vurdere hvilke tiltak vi skal videreføre, og hvilke nye tiltak som eventuelt bør settes i gang. Målet er å bidra til et trygt og inkluderende arbeidsmiljø for alle ansatte. Situasjonen er krevende, og tas på alvor. Slike prosesser er komplekse og tar tid, men arbeidet følges opp systematisk».
