Ytring:

Mer hjemmeeksamen!

Forfatteren av denne ytringen mener mer hjemmeeksamen vil gjøre studentene bedre til å analysere modeller, i stedet for å bare gjengi dem.

Jan Morten Dyrstad, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa melder at «NTNU ønsker så mye skoleeksamen som mulig til høsten». Dette fordi romkapasiteten er redusert for å begrense koronasmitte, og vi oppfordres til å vurdere redusert eksamenstid. Såkalt digital ‘hjemmeeksamen’ ville redusert kapasitetsproblemene (generelt), bidratt til mindre smittespredning, og bedret læringsutbyttet. Det hadde derfor vært mer logisk å ønske seg minst mulig skoleeksamen til høsten.

Begrepet ‘hjemmeeksamen’ er misvisende. Eksamenskandidatene kan sitte hvor som helst, hjemme eller for eksempel i rom på universitetet som ikke er i bruk i eksamensperioden, og reglene for eksamen må selvsagt overholdes. Jeg bruker likevel ‘hjemmeeksamen’ i det følgende.

Jeg er klar over at NTNU har mange forskjellige fag og at ikke alle egner seg for hjemmeeksamen, jfr. noen oppslag i UA den siste tida. Men jeg tror det er ganske mange fag hvor ‘hjemmeeksamen’ er bedre, ikke primært av hensyn til romkapasiteten, men av hensyn til bedre læring. Jeg tror også digital ‘hjemmeeksamen’ reduserer den administrative belastningen, både for oss som sensurerer og for administrasjonen. Mine erfaringer fra to kurs i samfunnsøkonomi denne våren er entydig positive, og basert på disse erfaringene, ønsker jeg at det også i studieåret 20/21 – og eventuelt senere – kan gjennomføres hjemmeeksamen i disse kursene.

Det ene kurset, SØK 1012 Makroøkonomisk analyse, hadde godt og vel 300 studenter oppmeldt til eksamen, det høyeste noen gang. Det andre kurset (SØK 1002 Mikroøkonomisk analyse) hadde rundt 60 oppmeldte studenter, også mange flere enn tidligere. Dette er kurs for førsteårsstudenter. Eksamensresultatene fra begge kursene avviker ikke i forhold til resultatene fra tidligere år, selv om eksamensoppgavene var noe annerledes enn tidligere fordi alle hjelpemidler var tillatt.

Samfunnsøkonomi er et fag hvor vi i stor grad bruker matematisk formulerte modeller. Eksamensoppgavene – og besvarelsene – på tradisjonelle skoleeksamener har vært preget av å ‘gjenfortelle’ modellene fra pensumlitteraturen. Det er viktig å forstå matematikken, men modellene handler om økonomiske mekanismer som har relevans for den virkelige økonomien. Eksamensoppgaven i makroøkonomi i vår var å bruke en relevant makroøkonomisk modell til å drøfte konsekvenser og tiltak av koronapandemien. Omtrent alle brukte 80-90% av besvarelsen til å utlede en relativt komplisert makroøkonomisk modell, som de egentlig kunne skrive rett av forelesningsnotater og pensumbok. Dette til tross for at jeg tydelig før eksamen meldte til studentene at hvis de skulle utlede en modell, ville de få eksplisitt spørsmål om det.

Men jeg klandrer ikke studentene for at de brukte mesteparten av besvarelsene til å utlede modellen. For det er slik alle tidligere eksamener har vært, og eksamenskandidatene vurderte det antakelig som for risikabelt bare å gå rett på modellen, og bruke den til analytiske drøftinger av konsekvenser av koronapandemien og tiltak for å komme ut av de økonomiske skadevirkningene den forårsaker. For all del; mange besvarelser hadde gode drøftinger, men de fleste kunne vært enda bedre.

I mikroøkonomisk analyse er forståelse av matematisk analyse mer framtredende. Spørsmålene til vårens eksamen i SØK 1002 var noe annerledes enn tidligere, selv om det var noen spørsmål av den ‘tradisjonelle typen’, dvs. som man kunne finne svar på ved å se i pensumboka eller forelesningsnotatene. I tillegg var det spørsmål som utfordret analytiske ferdigheter på en annen måte enn tidligere. Spørsmålene var ikke matematisk vanskelige, hvis man forstår modellene.

I arbeidssituasjoner etter studiene brukes hjelpemidler i form av for eksempel litteratur. Det sentrale i en arbeidssituasjon er å kunne bruke og forstå modellene til å analysere konkrete problemstillinger. Da vil det også handle om å ha en god framstillingsmåte – det hjelper lite å bare skrive ned en modell. Vektlegging av dette i studiet vil også gjøre faget mer interessant for studentene.

Konklusjonen er for det første å tilpasse undervisningen til ‘hjemmeeksamen’ med alle hjelpemidler tillatt. Forelesningene er fortsatt viktige, men handler i stor grad om å gjenfortelle pensum, og kan effektiviseres ved mer bruk av videoforelesninger. For det andre, bruk mer tid (og rom!) til gruppearbeid og seminarer til utvikling av analytisk kompetanse, for eksempel ved å diskutere problemstillinger som teorier og modeller kan anvendes på. Dette må være universitetets svar på bedre tilpasning av studietilbudet til arbeidslivets behov. Reduksjon i tida studentene har til å vise sine analytiske ferdigheter på eksamen står i motsetning til et mål om å utdanne kandidater med høy faglig kompetanse.