Å skrive søknad er faglig utviklende
Å skrive forskningssøknader koster mye tid, ressurser og krefter, men lønner seg fordi det utvikler en faglig.
Diagrammet viser hvor stor andel av tiden forskere anslår ble brukt på deloppgaver i søknadsprosessen.
Skjermdump NIFU-rapport 2016-43
En ny studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, Nifu, slår fast at det å skrive søknader til Norges forskningsråd er utviklende. Nifu trekker denne konklusjonen etter å ha undersøkt tids- og ressursbruk blant rundt 1 300 forskere som søkte forskningsrådet i 2016.
Et flertall av forskerne som svarte på undersøkelsen oppga at søknadsarbeidet vil være nyttig selv om søknaden ikke innvilges. Nytten knyttes både til faglig utbytte og gjenbruk i framtidige søknader. Litt over halvparten oppgir at søknadsarbeidet har generert nye prosjektideer, mens litt under halvparten sier at arbeidet har stimulert til faglig samarbeid, skriver Nifu på sine nettsider.
Mer enn to tredjedeler av respondentene sier at jobben med søknaden vil ha middels, stor eller svært stor nytte selv om søknaden ikke blir innvilget. Svært få av respondentene visste utfallet av søknadsbehandlingen da de besvarte spørsmålene.
De mest tidkrevende søknadene er de som handler om å bli Senter for fremragende forskning (SFF). En typisk søknad her krever rundt 20 ukesverk. Basert på medianverdier krever en typisk søknad omlag fire ukesverk hos hovedsøker og ett ukesverk hos partnerinstitusjonen.
Anslagene bygger på søkernes egne vurderinger og anslag, og hovedregelen er at jo høyere beløp det søkes om - jo høyere tidsbruk. Kostnadene ved søknadsarbeid knytter seg primært til den tiden forskerne legger ned i å utarbeide prosjektbeskrivelsen. Utgifter til reiser, møter og andre tjenester utgjør beskjedne kostnader i denne sammenhengen.
Rapporten er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som ønsker kunnskap om hvor mye tid og ressurser som går med til å søke om midler fra Forskningsrådet og hvilken nytte søkerne har av søknadsarbeidet.