Innrømmer feil etter plagiat-anklagd forsker ikke fikk svare

I forrige uke ble det kjent at tidligere dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Ingrid Schjølberg, i april vedtok at det har vært et tilfelle av uredelighet i forskning ved fakultetet. 

I vedtaket konkluderes det med at en artikkel der flere NTNU-ansatte sto som medforfattere er plagiat. Dermed trekker fakultetet artikkelen tilbake.

Slår fast at forsker plagierte, nå vil fakultetet trekke artikkel

Ikke mulig å slå fast hvem som har plagiert

Universitetsavisa har fått innsyn i en sladdet versjon av rapporten som ligger til grunn for vedtaket.

I rapporten konkluderer den nedsatte granskingskomiteen med at de ikke kan slå fast hvem av forfatterne som har stått for selve plagieringen.

Likevel mener granskingskomiteen at to av de fem forfatterne på artikkelen har brutt med allmenn vitenskapelig praksis og normer. Dette er de to forskerne som er eller har vært ansatt ved NTNU. To av de andre forfatterne har komiteen ikke fått kontakt med, og de har dermed ikke tatt stilling til deres rolle i plagieringen.

For begge NTNU-forskernes del er det konkludert med at de har medansvar for at artikkelen ble publisert.

Det anbefales også at det gjøres ytterligere undersøkelser av publiseringspraksisen til en av forskerne, som er den eneste av de to som fortsatt er ansatt ved NTNU.

Fikk ikke kommentere konklusjonene

Forskeren forteller til UA at han er uenig i komiteens konklusjoner. Ifølge ham selv har han tatt alle forholdsregler han kunne i saken.

NTNUs Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk innrømmer ovenfor UA at de har gjort feil i arbeidet med granskningen av plagiat-artikkelen. NTNU-forskeren har ikke fått anledning til å kommentere rapportens konklusjoner, slik han skulle i henhold til NTNUs retningslinjer.

UA har foreløpig ikke klart å komme i kontakt med de andre forfatterne på artikkelen.

Ikke grunn for systemkritikk

Det var 17. juni i fjor at NTNU ble gjort oppmerksom på en artikkel med forfattere fra NTNU hvor det var mistanke om uredelighet i forskningen.

Det var forskeren som hevdet å være plagiert som var den som varslet NTNU.

I henhold til NTNUs retningslinjer skal instituttleder deretter ha meldt saken til fakultetet. Dekanen ved fakultetet besluttet å sette ned en uavhengig granskingskomite, som ble opprettet 1. juli 2024.

Gjennom granskingen, som har pågått i nesten ett år, slår komiteen fast at det ikke er grunnlag for systemkritikk ved NTNU. Dette er fordi alle tre forfattere med NTNU-tilhørighet hevder å være kjent med Vancouver-reglene og ha fått opplæring i regler om vitenskapelig redelighet knyttet til publisering.

Ikke nok til medforfatterskap

De to forskerne som granskingskomiteen mener har brutt med vitenskapelig praksis hevder begge ifølge rapporten at det er en annen medforfatter som tok initiativet til å skrive artikkelen. Begge oppgir at de har bidratt til revideringen av artikkelen, men ikke til utarbeidelse av hverken forskningsidé eller data.

- De hevder å ikke være ansvarlig for at artikkelen er et plagiat. I sine svar til komiteen gir de lite inntrykk av at de har sørget for at spørsmål rundt nøyaktigheten eller integriteten til forskningen ble undersøkt og besvart, skriver komiteen i rapporten.

Granskingskomiteen mener at det kan tyde på at de to forfatterne ikke har hatt tilstrekkelig innsikt i det vitenskaplige arbeidet i artikkelen, og dermed ikke oppfyller de mest sentrale kriterier for medforfatterskap.

- De har ikke hatt god nok oversikt over arbeidet som ligger bak artikkel til til å vite hva de andre medforfatterne har bidratt med. Dette på tross av at forfatterne hevder å ha kjennskap til Vancouver-anbefalingene, skriver granskingskomiteen.

Komiteen mener at forfatteren som de nå anbefaler videre granskning av burde ha hatt et særlig ansvar for kvalitetssikringen av forskningsaktiviteten på grunn av sin kompetanse.

Uenig med konklusjonen

Universitetsavisa har vært i kontakt med NTNU-forskeren, som er uenig med granskingskomiteens konklusjon i saken.

Ifølge forskeren selv har han tatt de forholdsreglene han kunne i en slik situasjon.

- Å publisere en artikkel er et felles ansvar for alle forfatterne, og hver forfatter har sin egen rolle i arbeidet. Det er anerkjent at førsteforfatter og korresponderende forfatter er de som har det største ansvaret, sier forskeren.

Forskeren forklarer at hans rolle som sisteforfatter kun var å gjennomgå og gi tilbakemeldinger. Han forteller at han ikke kunne hatt mulighet til å oppdage plagiat på publiseringstidspunktet.

- Da jeg foretok en plagiatkontroll, ble det ikke avdekket noen mistenkelig likhet, kun 4 %. Det viste seg å være en teknisk årsak til det. Det opprinnelige arbeidet ikke var indeksert i databasene for plagiatkontroll på det tidspunktet, hevder NTNU-forskeren.

Forsøkte å trekke artikkel

Forskeren forteller at han ga tidsskriftet beskjed og forsøkte å trekke artikkelen samme dag han ble gjort oppmerksom på varselet av sin instituttleder, 18. juni. Det var mens saken fortsatt ble behandlet ved instituttet.

Universitetsavisa har fått se skjermdumper av e-postutvekslingene mellom forskeren og tidsskriftet, der forskeren ber om at artikkelen trekkes tilbake.

Han forteller at han ikke har hatt noe kontroll over prosessen.

- Jeg har purret på dem flere ganger. Etter at de 23. november ga meg beskjed om at det hadde blitt en intern prosess og ba meg om å ikke kontakte dem videre.

Kritiserer komiteens arbeid

Forskeren mener også at rapporten utarbeidet av granskingskomiteen ignorerer viktige fakta i saken. Samtidig hevder han at han ikke fikk muligheten til å svare på innholdet før rapporten ble ferdigstilt, slik NTNUs retningslinjer krever.

- De tok ikke med i rapporten at jeg forsøkte å trekke tilbake artikkelen det gjelder med en gang jeg ble gjort oppmerksom på den. De tok heller ikke med at jeg hadde utført plagiatkontroll, og at førsteforfatteren har det største ansvaret, sier han.

NTNUs retningslinjer krever at alle parter skal ha mulighet til å kommentere på faktaene i rapporten før den gjøres ferdig. Forskeren hevder at han ikke fikk denne muligheten, og at han heller ikke fikk noe respons når han ba om å få kommentere.

Ifølge forskeren ga han også granskingskomiteen beviser på at førsteforfatteren på artikkelen forfalsket opphavsrettsskjemaet ved å signere på vegne av den korresponderende forfatteren.

- Selv om jeg ga det til dem tok de ikke høyde for det i rapporten, sier han.

Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk bekrefter at de brøt med retningslinjene til NTNU da de ikke ga forskeren mulighet til å kommentere på rapporten før den ble ferdigstilt.

- Granskingsarbeidet har vært nybrottsarbeid for oss. Underveis i arbeidet har vi hatt flere diskusjoner om hvordan, og når, vi bør ha dialog med partene i saken. Vi ser i etterkant at vi burde vært i dialog med den aktuelle forskeren om konklusjonen før arbeidet ble avsluttet, og det beklager vi. Vi vil ta lærdom av dette, og i dialog med Forskningsetisk utvalg se på hvordan vi kan forbedre denne type arbeidsprosesser, skriver Janne Østvang, seksjonsleder forskning og innovasjon ved IEs fakultetsadministrasjon, til Universitetsavisa.

- Produksjonen min er normal

Granskingskomiteen gjennomførte en såkalt bibliometrisk analyse av NTNU-forskeren under arbeidet. Dette innebærer en kvantitativ analyse av forskerens publisering. Som følge av analysen mener de at NTNU burde foreta ytterligere undersøkelser av hans publiseringspraksis.

- Årsaken bak ser ut til å være påstanden om at jeg publiserer mange artikler per år. Imidlertid er mange av disse publikasjonene et resultat av arbeid utført av mine masterstudenter, doktorgradsstipendiater, postdoktorer og gjennom samarbeid med andre kolleger, sier forskeren.

Han mener at hans individuelle forskningsproduksjon ligger innenfor det normale om man utelater disse samarbeidene.

- Det er mange andre forskere ved samme institutt, på NTNU og i Norge for øvrig, som publiserer betydelig mer enn meg uten at det vekker bekymring, konstaterer forskeren.

Forskeren har de siste årene vært blant de mestpubliserende ved NTNU. Han mener dette tallet framstår større enn realiteten på grunn av mange forskningssamarbeid.

- Alle medforfattere har et ansvar

Leder av granskingskomiteen, Ralf Kirchhoff, mener det er bra at NTNU tar tak i forskningsetiske saker som denne. 

Universitetsavisa har presentert NTNU-forskerens kritikk for Kirchhoff, som sier at han ikke kan kommentere på detaljer i saken på grunn av personvernhensyn. 

Videre presiserer han at det eneste de har konkludert med i saken er at artikkelen er plagiat. Det er ikke konkludert noe i den videre granskningen av NTNU-forskeren.

Kirchhoff bekrefter at det er ulike tradisjoner for ulike forfatterroller på en artikkel. Likevel er det ikke noe de tar høyde for under en slik gransking.

- Alle har et ansvar for medforfatterskap. Det er viktig at forskere ikke bare setter navnet sitt på en artikkel de ikke har vært med på.

Når det kommer til den videre granskingen tror han det er viktig å se det i en større sammenheng.

- Vi fikk et mandat til å gjøre undersøkelser. Dersom vi finner mønster over flere år som tilsier at man burde undersøke videre, så anbefaler vi det. Det er en prosess som bidrar like mye i favør av de som er mistenkt.

Må ta forhåndsregler

Ifølge Kirchhoff kan det være viktig å kjenne de man publiserer med for å forhindre slike situasjoner.

- Alle som publiserer ved NTNU må tenke seg om hva de er med på og ikke. Det er flere grep man kan ta for å minske risikoen for å sette navnet sitt på noe som ikke viser seg å være av god kvalitet.

Han ramser opp flere tiltak for å minimere denne risikoen: være med i alle faser av prosjektet, ha hyppige møter i skriveprosessen, diskutere med de du skriver sammen med, og lese igjennom hele artikkelen før den sendes inn.

- Man kan aldri være 100 prosent sikker, men man burde gjøre det man kan for å sikre at det de sender av gåre er av god kvalitet, konkluderer Kirchhoff.

På generell basis mener han at å plagiere på en så åpenbar måte som denne kan ses på som noe dumdristig:

- Hjelpemidlene vi har til å avdekke plagiat nå til dags er såpass gode at det er relativt lett å avdekke. Det styrker for så vidt hypotesen om at involverte i slike saker har vært uheldige. 

- Vanskelige saker å granske

Ifølge Kirchhoff er det vanskelig å granske den typen forskningsetiske saker som man har sett ved NTNU den siste tiden.

- Det har ikke vært mange slike saker ved NTNU tidligere, så veien blir på mange vis til mens vi går.

Han tror det er en vanskelig jobb for et hvert utvalg å gå inn i.

- Vi har ikke noe politimyndighet, og alt er på frivillig basis. Dermed er det vi har å forholde oss til kun fakta i saken, samt uttalelsene fra de som har valgt å svare oss. Eventuelle motivasjoner bak blir helt umulig for oss å vurdere.

Kirchhoff tror man skal være forsiktige med å spekulere for mye i slike saker, men er tydelig på at slike varsler burde følges opp.

- Denne saken har tatt oss nærmere ett år, så det er klart at det er omfattende arbeid. Det som er viktig er at man behandler de anklagede rettferdig, og at komiteen gjør en grundig jobb. Det han vi gjort, konluderer han.