I dag ble regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett lagt fram. Da med noen få poster knyttet til forskning og høyere utdanning. Regjeringen peker blant annet på at viktige forskningsdata og tidsserier som er lagret på utenlandske datatjenester står i fare for å gå tapt. Nå tar regjeringen grep for å sikre lagring i Norge.
- Stor uro knyttet til lagring av data
Det har tidligere vært rapportert at Trump-adminstrasjonen og «Doge», Department of government efficency har slettet data som de ikke regner som vikig.
- Det er nå stor uro knyttet til lagring og tilgang til viktige klima- og helsedata. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet å øke kapasiteten for å lagre forskningsdata i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen skriver at dette gjelder særlig data og tidsserier om global helse, klima og miljø, men kan også være aktuelt for flere andre fagfelt. De peker på at i dag lagres mye data i skytjenester og på servere, blant annet i USA. Å flytte dataene til Norge krever økt lagringskapasitet.
- Klare for å styrke infrastrukturen
Disse utfordringene kommer i tillegg til det generelle behovet for kontinuerlig utvikling og større lagringskapasitet. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Sigma2 med 20,2 millioner kroner.
Sigma2 er et norsk statlig selskap eid av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Det administrerer anskaffelse og drift av nasjonalt utstyr for avanserte vitenskapelige beregninger, for eksempel superdatamaskiner.
- Vi er svært glade for den økte bevilgningen, som gjør det mulig for oss å sikre kritiske forskningsdata, spesielt innen klimaområdet. Sigma2 er godt rustet til å ta på seg dette viktige samfunnsoppdraget, og vi ser frem til å styrke den nasjonale infrastrukturen for trygg lagring av vitenskapelige data, sier Stein Inge Knarbakk, senior prosjektleder i Sigma2 i en pressemelding fra selskapet.
Avklarer at NTNU kan samle
NTNU får også rammen økt for campusprosjektet. Dette betyr ikke at universitetet får flere midler, men det er i praksis en bekreftelse på at NTNU kan gjøre som universitetet har ønsket med å samle Institutt for musikk. Dette skal NTNU gjøre med egne midler.
Regjeringen foreslår en midlertidig økt bevilgning på tre millioner til Direktoratet for eksportkontroll og
sanksjoner (Deksa) for å styrke det nylig opprettede direktoratets kapasitet til å understøtte PSTs arbeid med
forebygging og etterforskning av overtredelser av sanksjonsregelverket.
Regjeringen peker på at saksomfanget og
behovet for veiledning på eksportkontroll- og sanksjonsfeltene har økt betydelig som følge
av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.
For å motvirke at dette fører til økt
saksbehandlingstid, foreslår regjeringen å styrke beslutningsstøtte gjennom utredninger
fra Forsvarets forskningsinstitutt, som vil gi grunnlag for mer effektiv saksbehandling og
kunnskapsbaserte vurderinger og vedtak.
10 millioner til polarforskning
I tillegg til dette vil Regjeringen i det nye budsjettet bruke 10 millioner kroner på forskningsutstyr for å sikre datainnsamling i Polhavet. KD skriver at de med det styrker Norges nærvær i et område med stor internasjonal interesse.
- Kunnskap om Arktis og hvordan klimaendringene påvirker Polhavet er avhengig av forskningsdata. Nå får vi stabil datainnsamling fra et av verdens mest utilgjengelige områder. Det vil styrke norsk polarforskning og være et viktig bidrag til den internasjonale forståelsen av hvordan Arktis og Polhavet nå endrer seg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland ifølge Kunnskapsdepartementet.
Det vil være Forskningsrådet som skal forvalte pengene.
Vil opprette nye studietilbud raskere
Regjeringen vil også gi 8,5 millioner kroner ekstra til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) for å redusere køen av søknader om akkreditering av utdanningstilbud. Det gjelder særlig søknader om militære utdanningstilbud.
Det betyr at nye utdanningstilbud vil kunne opprettes raskere.
Nokut behandler søknader om hvilke utdanningstilbud som skal opprettes, i tråd med samfunnets behov. De siste årene har både antall søknader og saksbehandlingstiden økt. Kunnskapsdepartementet peker blant annet på den kraftige veksten i fagskolesektoren.
Vil at Stortinget skal sikre mer midler til forskning
Fagforeningen Akademikerne peker på at 35 av 85 toppvurderte innovasjonsprosjekter i næringslivet fikk støtte i år. Leder Lise Lyngsnes Randeberg ber Stortinget om ekstrabevilgninger til Forskningsrådet når de skal behandle regjeringens forslag.
Lise Lyngsnes Randeberg ønsker blant annet å forsterke bevilgningene til nærings-ph.d‑søknader med 27 millioner kroner.Foto: Akademikerne
- På kort tid har den geopolitiske situasjonen endret seg dramatisk, og Norge må satse mer på sikkerhet og beredskap. Forskning og utvikling er en viktig del av beredskapen, og grunnlaget for fremtidig verdiskaping og konkurransekraft, sier Lyngsnes Randeberg.
Hun peker konkret på to ordninger, som hun nå ber Stortinget om å jobbe for i revidert budsjett: Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og nærings-ph.d.-ordningen.