NTNU-styret har bestemt seg for ansatt rektor med 8 stemmer mot 3

NTNU-styret behandlet i dag saken om hvilken ledelsesmodell universitetet skal ha fra august 2029.

Etter at alle styremedlemmene tilkjennega sin stemme, vedtok styret for å beholde ansatt rektor.

Avstemningen endte på 8 stemmer mot 3.

Vedtaket innebærer at NTNU beholder dagens modell, der rektor ansettes av styret, og der universitetet har enhetlig ledelse. Styret ber samtidig rektor komme tilbake med en plan for hvordan rekrutteringen av rektor kan gjøres mer åpen og inkluderende.

Styret ber også rektor følge opp forslagene fra ressursgruppen om styrket medvirkning. Planen skal inneholde konkrete tiltak, prioriteringer, tidsplan og rapportering fra lederlinjen.

– Risikerer akademisk galehus

Representant for teknisk-administrativt ansatte Peder Berntsen Brenne hadde håpet på en større diskusjon ute i organisasjonen. Samtidig er han skeptisk til til det han kaller delt ledelse, altså valgt rektor.

– Jeg ønsker at rektor skal være en leder for alle ansatte.

Samtidig vil han at rekrutteringsprosessene ved NTNU skal være mer åpne.

Representant for de vitenskapelig ansatte Bjørn Helge Skallerud peker på at ansatt rektor historisk har fungert dårlig ved NTNU.

– En motivasjon for å innføre ansatt rektor i 2005 var at det var todelt ledelse frem til da, og et veldig dårlig samarbeid mellom universitetsdirektør og rektor. Så det er historikk på NTNU at det har ikke fungert med todelt ledelse.

Ekstern representant Henrik C. Wegener, ville også beholde dagens modell, da han mener alternativet ikk vil være til NTNUs beste.

– Med valgt ledelse risikerer man akademisk galehus, idet det utvikler seg til en politisk kampplass.

De som stemte i mot var Stephansen, Falch og Smeplass:

– Jeg tror også at det vil øke engasjementet og diskusjonene på NTNU, og også føre til et større eierskap til NTNU-ledelsen fordi man har hatt en direkte demokratisk prosess, sa Stephansen når hun stemte.

Smeplass meldte at hun opplever resignisasjon fra ansatte.

– Målet må ikke være at folk føler at de medvirker mer, men at de faktisk medvirker mer, sa hun da hun stemte.

En lang debatt

NTNU hadde sitt siste rektorvalg i 2001. Fire år etter det ble Torbjørn Digernes den første rektoren som ble ansatt. Gjennom årene har spørsmålet om å gå tilbake til en modell med valg vært oppe med jevne mellomrom.

Spørsmålet ble igjen aktualisert etter Anne Borgs avgang. Selv om det den gang ble ansatt en rektor i form av Tor Grande, satte NTNU høsten 2025 i gang «den store NTNU-samtalen» om ledelse og medvirkning, hvor de skulle innhente en rapport fra et ressursgruppe valgt ut av de ansatte. 

–Dette er en sak som har vært viktig for NTNU, og har preget dagsordenen i to og et halvt år, sa styreleder Remi Eriksen under dagens styremøte.

Det var derimot ikke enighet i styret om hvordan denne prosessen skulle gjennomføres, på styremøtet 9. desember tok Styreleder Eriksen under debatten selv til orde for å stryke formuleringen «samt valg av ledelsesmodell»fra bestillingen til ressursgruppen.

Smeplass og Stephansen tok dissens på å fjerne dette punktet, mens resten av styret stemte det gjennom.

– I mitt hode har premisset for at denne saken ble tatt opp vært diskusjon om ledelsesmodellen. Mange har behov for å si hva de mener, sa Stephansen den gang.

Avviste kritikk mot prosessen

Rektor Tor Grandes vurdering av prosessen er at den er gjennomført i tråd med de rammene som styret vedtok originalt. Grande avviste under dagens møte også den kritikken som har kommet mot prosessen.

Blant annet har rektorspørsmålet i debatten blitt omtalt som skinnprosess av flere.

– Jeg mener at kritikken rundt den prosessen ikke er berettiget. Ressursgrupper fortjener honør for hvordan de har fungert, sa rektor.

I tillegg til NTNUs prosess, styrt gjennom ressursgruppen, inviterte UA og Studenttinget til debatt på Samfundet. 

Den siste rektordebatten

Stor enighet om mer åpen rektorprosess

Selv om synet på ledelsesmodell spriker, peker sakspapirene på større enighet om at prosessen rundt rekruttering av rektor bør bli mer åpen.

Flere innspill tar til orde for at ansatte og studenter bør få mer innflytelse tidligere i prosessen, og at aktuelle kandidater bør bli mer synlige før beslutningen tas. Dette trekkes frem som relevant uavhengig av om NTNU har valgt eller ansatt rektor.

Ressursgruppen peker på seks områder

Ressursgruppen som har oppsummert innspillene, peker på flere områder der NTNU kan styrke medvirkningen:

• redusere den opplevde avstanden til nivå 1

• utvikle bedre prosessdesign for medvirkning

• styrke kvaliteten på internkommunikasjonen

• bygge kompetanse om medvirkning og medbestemmelse

• stille tydeligere forventninger til ledere om medvirkning, samarbeid og tillitsbygging

• gjøre rekrutteringen av rektor mer åpen og inkluderende dersom dagens modell videreføres

I tillegg peker ressursgruppen på behovet for at medvirkning skjer tidlig nok til at ansatte og studenter faktisk kan påvirke utfallet, og at det må bli tydeligere hvordan innspill vurderes og inngår i beslutningsgrunnlaget.

ARK-tall viser positiv utvikling, men også variasjon

Som en del av beslutningsgrunnlaget fikk styret også presentert resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen ARK. I 2026 fikk NTNU en samlet skår på 3,70 av 5 på medvirkning og informasjonsflyt. Resultatet er en svak positiv utvikling fra tidligere målinger.

På temaet ledelse ved enheten fikk NTNU en samlet skåre på 4,07 av 5. Sakspapirene peker samtidig på at ansatte opplever ledelse og medvirkning ulikt, og at opplevelsen av medvirkning henger tett sammen med psykologisk trygghet og anerkjennelse fra ledelsen.

Lederne trives klart best ved NTNU

For å forbedre tallenene ytterligere skal NTNU nå se på resultatene og forslagene fra ressusgruppen. Her ønsker de for eksempel mer innflytelse fra ansatte oppover, større åpenhet rundt kandidater til ansettelse og tydeliger prosesser rundt beslutninger hvor de ansatte vil kunne medvirke i en tidligere fase.

Rektor skal også utforme en plan om hvordan forslagene i ressursgruppens rapport skal følges opp.