Kroppstokt

Publisert Sist oppdatert
Hjerne 1. Dette er overflaten på en hjerne hvor den øverste delen er tatt bort slik at man skal kunne se forskjellige viktige nervebaner i hjernen som blå, røde og grønne rør. Her ser man også arrvev i hjernen som en grønn klump og hjernesvulsten som en oransje klump. Informasjonen fra dette bildet brukes til å planlegge behandling og operasjon av pasienter med hjernesvulst.
Hjerne 2. . I toppen av bildet er overflaten av en hjerne. Den nederste delen viser et tverrsnitt lengre nede i hjernen. Som røde og grønne rør vises noen viktige nervebaner og hvordan disse ligger i forhold til en hjernesvulst som her vises som en oransje klump.
Hjerne 3. Hjerne 3. Her kan hjernesvulsten ses som en oransje klump og viktige nervebaner som røde rør. Her kan vi se at hjernesvulsten har dyttet på nervebanene.
Fibroblaster som er isolert fra musehjerter og deretter dyrket opp i laboratoriet i ca 2 uker. Fibroblastene styrer mange viktige prosesser i hjertet, som oppbygging og reparasjon. Forskerne tror at disse cellene kan være viktig i behandling av hjerte- og karsykdom, og vil derfor studere fibroblastene i normale, godt trente og hjertesyke mus.
Fibroblaster 2. Fibroblaster og endotelceller som er isolert fra musehjerter og dyrket opp i laboratoriet i omlag to uker. Brukes til å undersøke hvilke typer celler som er isolert fra musehjertet. Den røde fargen binder seg til både fibroblaster og endotelceller, men på grunn av forskjellen i utseende, ser forskerne at de minste og ovale cellene er endotelceller mens de store spindelformede er fibroblaster.
Fibroblaster 3. Fibroblastene styrer mange viktige prosesser i hjertet som oppbygging og reparasjon. Forskerne tror at disse cellene kan være viktig i behandling av hjerte- og karsykdom, og vil derfor studere fibroblastene i normale, godt trente og hjertesyke mus.
Kollagenfibre. Nettverk av kollagenfibre i brusk som dekker leddflater lager en sterk struktur som motstår krefter som oppstår når vi går, løper og hopper. Sykdommer kan føre til endringer i dette nettverket. Slike detaljerte bilder gir innsikt i sykdomsprosesser, og kan brukes som ”byggetegninger” når man prøver å gjenskape brusk med stamceller.
Epleskog. Brusk som dekker leddflatene er utsatt for store krefter. Kollagenfibrene (grønne) må derfor være sterkt forankret. I bildet er leddflaten under nedre kant og ”røttene” til kollagenfibrene ser ut som trekroner der de fester seg i den underliggende strukturen. De røde ”eplene” er celler som vedlikeholder brusken med ny kollagen når den blir slitt.
Celler. Dette er chondrocyter, cellene som vedlikeholder brusk i leddflatene. Bildet er egentlig tre bilder hvor hver farge er tatt i litt ulik dybde i vevet. Man kan se tydelig at cellene bor i små grupper, og slik 3D-informasjon om strukturen er viktig for å forstå hvordan cellene ”snakker sammen” og styrer hverandres aktivitet ved å sende beskjeder (molekyler) til hverandre.
Friske blodårer. De unormale blodårene gjør det vanskelig for medisinen å komme inn i kreftsvulsten. For å lage bedre kreftmedisin, er det derfor viktig å studere forskjellene mellom blodårer i friskt vev og i kreftvev.
Syke årer. De syke blodårene i kreftvev består av mange forgreininger og er bøyde og kaotiske sammenlignet med friske blodårer. De unormale blodårene gjør det vanskelig for medisinen å komme inn i kreftsvulsten. For å lage bedre kreftmedisin, er det derfor viktig å studere forskjellene mellom blodårer i friskt vev og i kreftvev.
Nanomedisin. Blodkar i en svulst (grønt) og nanopartikler (rødt) som er festet til blodkarveggen. Forskere ønsker å lage nanopartikler som kan feste seg til åreveggen i kretsvulster slik at nanopartiklene kan avgi stoffer som kan hjelpe til med å diagnostisere eller behandle svulsten. Dette skjer veldig lokalt. Bildet brukes til å studere hvor godt nanopartiklene fester seg til veggen.
Henrietta Lacks. Denne cellen, som tilfeldigvis har en hjerteformet kjerne, stammer fra amerikanske Henrietta Lacks, som fikk kreft i livmorhalsen i 1951. Forskere lyktes med å få celler fra hennes kreftsvulst til å vokse utenfor hennes kropp, og dermed hadde de mulighet til å studere humane kreftcellers egenskaper utenfor organismen, f.eks. virkninger av cellegift, hormoner og stråling. Henrietta Lacks døde av sin kreft, men cellene etter henne, som har fått navnet HeLa, lever forstsatt videre og er en av de mest brukte cellene innen kreftforskning den dag i dag. Faktisk finnes det flere celler av Henrietta Lacks i dag enn da hun levde.
Rødt, grønt og blått. En cellekjerne fra Henrietta Lacks som uttrykker tre ulike fluorescerende proteiner som alle er involvert i reparasjon av skadet DNA (arvestoff). Det grønne og det blå proteinet er samme protein, men i det blå proteinet er det en mutasjon som gjør at det ikke er på samme sted i cellen som det grønne og det røde. Dermed sees det ikke sammen med de røde og grønne prikkene. Det blå proteinet fungerer derfor ikke slik det skal, og klarer derfor ikke å reparere skadet DNA.
He-La celle.
He-La celle.
He-La celle.

blabla