Campusprosjektet øker med 193 millioner, slik fordeles kostnadene
- Det er NTNU som må betale hvis det dukker opp nye behov underveis, forteller campusdirektør Harald Bjørlykke. Han understreker at NTNU må sette av penger til alle utgiftene som kommer i forbindelse med prosjektet.
Harald Bjørlykke påpeker at NTNU har flere store utgifter som venter i forbindelse med campusprosjektet, og som det må settes av penger til.
Foto: Mari Rian Hanger
Styringsrammen for campusprosjektet har nå økt til 6 783 000 kroner, det er en økning på 193 millioner kroner fra styringsrammen i 2024. Dette er nå denne summen Statsbygg styrer etter, og som Kunnskapsdepartementet (KD) vil at prosjektet skal holde seg innenfor.
Rundt en tredjedel av beløpet er prisjustering. Dette skjer hvert år for å kompensere for inflasjon og øker sånn sett ikke rammen i praksis.
I tillegg har økningen nå to årsaker, som øker prisen for både NTNU og Sintef:
- Den første er at hele Institutt for musikk skal flytte inn i P4, og dermed må bygget bygges om etter det nye behovet. Dette gir en merkostnad, som øker styringsrammen med 63 millioner kroner. Dette er det NTNU som må betale, skriver Kunnskapsdepartementet i et brev til NTNU.
- Den andre grunnen er at Sintef spytter inn 65 millioner kroner i P2, Materialteknologibygget, som nå er under oppføring. Sintef skal leie lokaler av NTNU i P2, og betaler for å tilpasse bygget sine behov. Styringsrammen økes dermed med 65 millioner kroner.
NTNU må betale for ombyggingen
Det var NTNU som ønsket å få plass til hele Institutt for musikk i P4-bygget bak Samfundet, og å flytte Institutt for kunst- og medievitenskap til sentralrekka på Gløshaugen. Harald Bjørlykke, direktør for campusprosjektet, påpeker at når NTNU ønsker endringer, må NTNU betale for dem selv.
- Det ble en dyrere løsning for P4 Musikk, men det gjorde det mulig å samle instituttet og ble totalt sett fordelaktig for NTNU, blant annet fordi NTNU sparer penger på å slippe å betale husleie i Olavshallen, sier Bjørlykke.
NTNU må også betale 130 millioner for ombyggingen som må gjøres i Sentralrekka for å få plass til Institutt for kunst og medievitenskap der.
Denne summen legges likevel ikke inn som en økning i rammen til campusprosjektet.
- P4 Musikk bygges av Statsbygg, og inngår derfor i campusprosjektet. Arbeidet som skjer i sentralrekka gjøres imidlertid av NTNU Eiendom, sier Bjørlykke.
Må dekke nye behov
Men pengene som brukes, kommer i begge tilfeller fra budsjettet for masterplan for campusutvikling, som omfatter alle større eiendomstiltak ved NTNU, og som administeres av NTNU Eiendom.
- Er det NTNU som må betale hvis campusprosjektet blir enda dyrere?
- Det er NTNU som må dekke merkostnadene dersom det dukker opp nye behov underveis i prosjektet. Og det kan komme til å skje, dermed bør NTNU også framover ta høyde for det, sier Bjørlykke.
Trenger penger i bakhånd
Men dersom de reelle kostnadene i prosjektet øker, eller eventuelt uforutsette kostnader under byggingen dukker opp slik at styringsrammen er truet, er det to muligheter, sier Bjørlykke.
- Enten må det innføres kutt fra kuttlisten i prosjektet, eller så kan Kunnskapsdepartementet bruke av det som er satt av for usikkerhet mellom kostnadsrammen og styringsrammen i prosjektet, sier Bjørlykke.
Kostnadsrammen for campusprosjektet er nå på 8 121 000 kroner.
- Statsbygg styrer stramt på at styringsrammen skal holde, og departementet vil pålegge kutt hvis styringsrammen er truet, sier Bjørlykke.
I dette bildet kan det også være en mulighet for at NTNU kan vedta tilleggsfinansiering fra ordinært budsjett for å unngå alvorlige kutt i campus-prosjektet, utdyper han.
I forrige styremøte ble det diskutert at NTNU har brukt 525 millioner kroner mindre enn budsjettert. Flere var bekymret for at penger kunne bli flyttet fra kjernevirksomhet til investering i bygninger.
- Hvor viktig er det at NTNU har ekstra penger i bakhånd til byggeinvesteringer?
- En del av investeringene NTNU har budsjettert med, er skjøvet ut i tid. Kostnadene vil komme, men på et senere tidspunkt enn man har trodd. NTNU bidrar med egenfinansiering både til campussamling og Senter for psykisk helse. Det må NTNU ta høyde for, og sørge for å ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere, sier Bjørlykke.
Flere utgifter venter
Han tilføyer at NTNU har flere store utgifter i forbindelse med campusprosjektet, som det må settes av penger til. NTNU må blant annet ta merkostnadene til brukerutstyr i campusprosjektet.
- Det ligger inne en ramme på 618 millioner for brukerutstyr i prosjektet. Men vi meldte til styret i juni at det kan koste 250 millioner kroner mer enn det, og her er det ingen reserveavsetning i departementet. Så denne ekstrakostnaden må NTNU ta, sier Bjørlykke.
NTNU må også betale 370 millioner kroner i infrastruktur, altså til vann og avløp, og for eksempel gang og sykkelveier.
- Dette er infrastruktur knyttet til de samlede utbyggingsmulighetene i reguleringsplanen for Gløshaugen. Vi sørger med det for at infrastrukturen er dimensjonert også for senere utbygginger på campus, sier Bjørlykke.
