I dag ble den aller første forelesningen ved NTH kjørt i reprise. Legendariske Richard Birkelands første matematikkforelesning ble gjenskapt av Johan Aarnes, professor emeritus i matematikk ved NTNU.
"Jeg har i ettertid grunnet meget på variable størrelser. Begrepet favner vidt. Når jeg nå vandrer frem og tilbake mellom a og b er jeg en variabel..."
"... men når min kjære hustru Agnes sier at jeg er blitt så variabel i det siste, får det meg til å spørre: er jeg en fri og uavhengig variabel eller er jeg en avhengig variabel...?"
"... Det siste er en skremmende tanke..."
Matematikere i mellom. Professor emeritus Johan Aarnes, i samtale med UiO-professor Tom Lindstrøm etter forelesningen.
Richard Birkeland var kjent som en glimrende formidler, som var dypt savnet av sine studenter da han forlot NTH til fordel for et professorat i Oslo i 1923. Studentene gikk til og med så langt at de rykket inn en annonse i Adresseavisen for å få Birkeland fra å melde flytting.
Matematiske morsomheter
Etter å ha innledet med å forelese om funksjoner av én variabel, gikk Birkeland alias Aarnes gjennom grafisk fremstilling av entydige og flertydige funksjoner. Deretter bar det gjennom kontinuerlige og diskontinuerlige funksjoner –før han rundet av med de såkalte uendelig små størrelser. Det hele elegant pakket inni matematiske morsomheter som avfødte kollektiv humring i salen.
Innimellom hoppet Birkelands gestalter inn og ut av tidsbildet, men bare for å servere små stikkpiller til sin kollega Ralph Tambs-Lyche som også fikk professorat på NTH etter ham.
Hvordan formidle?
- Min assistent og senere etterfølger som professor har sagt at jeg tilsmilte mine studenter matematikkens mysterier, sa Birkeland/Aarnes, før han avsluttet.
- Men siden jeg nå er kalt tilbake, ønsker jeg å komme med noen kommentarer. Tambs-Lyches velvillige kommentar om min undervisning leder naturligvis frem mot et fundamentalt spørsmål: Hvordan formidler man best matematisk innsikt og forståelse? spurte Richard Birkeland.
Deretter lot han barten falle til gulvet, gikk ut av rollen og ble professor emeritus Johan Aarnes.
For mye "ferdigmatematikk"
Aarnes har vært leder i Norges matematikkråd, og hadde også fått til oppgave å si noe om utviklingen i matematikkundervisning de siste hundre år. Universitetsmatematikken, mener han er endt opp i et spor der det praktiseres mye ”ready-made mathematics”, ferdigmatematikk.Det henfalles gjerne til ”instrumentell undervisning”, som står i motsats til matematikk som en aktivitet .
- Det vil si at stoffet behandles som n ferdig vare som skal overbringes, eller for å bruke et datauttrykk; installeres på elevens harddisk. Hvordan skal vi så etablere en undervisning hvor matematikk blir en aktivitet? Hva med forelesningene, som i sitt vesen er passiviserende? Er deres tid ute? spurte professoren.
Selv mener han svaret er nei.
Bærebjelke:; Engasjerte lærere
- Møtet med en engasjert lærer med stor faglig autoritet må fortsatt være bærebjelken undervisningen, og den største muligheten for å åpne studenters øyne for matematikkens verden, sa han.
Aarnes rundet av med å kaste ballen over til NTNU-ledelsen. Han viste til at moderne datateknikk gjør det mulig å utarbeide interaktive undervisningsopplegg som kan ta vare på elementene matematikerne trenger.
- Se til dataspillutviklerne
- Når man ser hva dagens utviklere av dataspill kan få til, bør vi virkelig ta lærdom av det. Her er det kreativitet i overmål og god pedagogisk teft. Utfordringen blir å skape et matematisk dataspill bygd på sokratiske prinsipper hvor oppfinnsomhet og gode strategier belønnes, sa Aarnes, som understreket at prosessen og aktiviteten underveis er det viktige og at riktig svar bare blir en ekstra bonus.
Han antydet at det bør være en passende utfordring for NTNU i jubileumsåret å skape et tidsmessig undervisningsopplegg tuftet på denne ideen. Det vil i såfall kreve en koordinert innsats av matematikere, pedagoger og et bredt lag av dataeksperter, gjerne supplert med profesjonelle spillutviklere.
Idé i Birkelands ånd
- Da blir ringen sluttet: NTNU skal ved god undervisning skape gode teknologer og forskere. Ved å benytte det beste vi har av teknologi og fagkunnskap kan vi igjen skape god undervisning. Jeg tror Richard Birkeland ville bifalt ideen, åpen som han var for nye impulser. Kanskje kunne noe slikt også bringe smilet tilbake i undervisningen, avsluttet Johan Aarnes.
Rektor Torbjørn Digernes hadde forlatt salen, men prorektor for utdanning Berit Kjeldstad ga etterpå uttrykk for at hun grep den med begge hender.