Meditativ master
- Dette er musikk laget av folk som levde meditative klosterliv, for meditasjon. Klart det blir meditativt, sier Anne Kleivset. Denne uken tar hun master i utøvende gregoriansk sang ved NTNU.
I atten år har Anne Kleivset foredlet instrumentet sitt – ett fjorten kvinnesterkt kor som nevnes som en av de beste gregorianske korene i Europa. Onsdag holdt Schola Sanctae Sunnivae eksamenskonsert i Vår Frue Kirke, bant annet med Maria-musikk fra det 6.århundre.
New age-renessanse
Greogoriansk sang kommer fra klostrenes tidebønner. Åtte ganger daglig, fra ettermiddagens vesper til neste dags vesper ble det sunget tidebønn med jevne mellomrom. Sangtradisjonen er oppkalt etter pave Gregor den 1., som på slutten av 600-tallet ønsket å forenkle salmene.
- Hele den meditative potten, fra New Age til naturmedisin og gregoriansk sang, har fått en renessanse, sier Kleivset. – I den materialistiske verdenen vi lever i får folk behov for å søke tilbake og innover. Gå litt i det stille.
Sanger til Marias bursdag
Som en del av mastergraden har Schola Sanctae Sunnivae og Kleivset spilt inn og gitt ut cd’en ”In nativitate Beatae Mariae Virginis”, som ble lansert i mars. Her er både musikk som ikke er hørt siden reformasjonen – og ektemannen Henning Sommeros komposisjon for melodisk parkusjon; ”MARIA”. Denne uken ble hun prøvd i bl.a. greogoriansk sang knyttet til feiringen av Jomfru Marias bursdag 8. september. Dermed ble Vår Frues Kirke en naturlig arena.
- Vi kunne sunget tidebønner som strekker seg ut over ett døgn, ut ifra dette materialet, sier Kleivset.
Prinsessebryllup og statsbesøk
Religiøs og nyenkel musikk har siden 1990-tallet fascinert på nytt. Munkene fra Santo Domingo de Silos i Spania kombinerte gregoriansk sang med synth og trommemaskin, og klatret dermed til toppen av hitlistene. Omtrent samtidig dannet Kleivset koret Schola Sanctae Sunnivae - som hun siden har ledet gjennom en hel rekke begivenheter, fra prinsessebryllup til statsbesøk og teateroppsetninger.
Kombinerer nytt og gammelt
- Min intensjon er å bringe denne musikken ut til folk og vise det gamle opp imot nye uttrykk, sier Kleivset, som gjerne samarbeider med aktører som Trondheimsolistene, byens symfoniorkester og Trøndelag Teater.
Ofte er nærheten til norske folketoner god å ha – hvor ord og tekst setter rytmen, fremfor taktarter.
- Når ordet styrer all rytme oppstår et grunnleggende uttrykk, sier Kleivset.
Men ett sted går grensen for hva den akustiske sangen klarer å bære:
- Gregoriansk sang krever gode rom. Da den ble utviklet, sang de i steinkirker med hvelv og gotiske buer. I friluft og i tørre rom fungerer det ikke så godt.
Neppe stryk
Kleivset tror neppe hun stryker til eksamen. Veileder er fra Nederland og sensor fra Østerrike. Koret hennes nevnes ofte som ett av Europas beste innen greogoriansk sang.
Fremover har hun flere prosjekter. 28. juli er hun kunstnerisk leder for åpningsforestillingen på Olavsfestdagene. Senere i år er koret invitert til Palestina, for å synge på feiringen av 10 000-års jubileet for Jericho by.