NTNUs mest kjente bygg skal tømmes for ansatte

Rektor og hans stab får komme tilbake etter tre år, men for mange av de 250 ansatte blir det farvel for alltid. Ingen vet foreløpig hvor de skal plasseres.

Prorektor Monica Rolfsen foran inngangen til Hovedbygningen. Her vil det bli innganger for rullestolbrukere på hver side av hovedinngangen.
Publisert Sist oppdatert

I 2027 skal Hovedbygningen tømmes, for så å gjenoppstå i ny og tilrettelagt utgave i 2030. Til og med med uteservering blir det, på baksiden mot plena!

Hovedbygningen skal nemlig bli studentenes domene igjen, sier prorektor Monica Rolfsen.

- Da Hovedbygningen sto ferdig i 1910 foregikk alt her. Det var her studentene møttes og fikk sin undervisning, og det var her de ansatte satt. Nå skal vi tilbake til Hovedbygningen som et hovedknutepunkt - det er her det skjer, etter 2030, sier Monica Rolfsen, prorektor for samfunnsansvar og formidling.

Bygget skal renskes

Men før den tid må det gjøres store endringer i NTNUs berømte bygg. I dag har rundt 250 mennesker sin arbeidsplass i bygget, det er kommunikasjonsarbeidere, fellesadministrasjon, stab og bibliotekansatte. Før byggearbeidet kan starte i 2027 må bygget renskes for folk. Det betyr at til og med rektor må ut herfra, i en tre års tid.

De ansatte på biblioteket, og rektors nærmeste stab, vil flytte tilbake i 2030. Hvor mange som kommer tilbake er foreløpig uklart. Mange av de ansatte får ikke komme tilbake igjen, men må plasseres andre steder på NTNUs campus. 

- Hvor mange må dere finne nye, permanente plasser til?

- Det vet vi ikke helt ennå, og vi vet ikke hvor de skal sitte, sier Rolfsen. 

Skal ha mange møter

Hvor de ansatte skal flyttes vet ikke NTNU enda. Jobben med å finne ut av logistikken skal gjøres framover.

- Og det skal vi gjøre i samarbeid med tillitsvalgte. Vi skal ha gode medvirkningsprosesser og mange møter framover, sier Rolfsen, som selv må belage seg på noen år utenfor Hovedbygningen mens byggingen pågår.

Saken ble tatt opp i møte med Sentralt samarbeidsutvalg (Sesam) i forrige uke. Rolfsen tror at det skal være mulig å finne gode løsninger, og at det ikke er nødvendig å bygge nytt for å få plass til de ansatte.

- Vil de ansatte kunne fortsette å sitte på Gløshaugen?

- Vi kommer til å finne løsninger i eksisterende bygg, eventuelt med å leie plass. Men jeg vil ikke spekulere nå i hvor de ansatte får sine arbeidsplasser, sier hun.

- Er de ansatte urolige for endringene?

- Jeg deltok i møtet med de tillitsvalgte i Sesam, og det var ikke veldig høye skuldre der iallfall. De ansatte har jo visst om at dette ville skje, sier Rolfsen. 

Diskusjoner med Riksantikvaren

For å få lov av Riksantikvaren til å gjøre så store endringer på Hovedbygningen som NTNU ønsker, måtte det lange diskusjoner til.

- Det er en enorm totalrenovering, og det som gjør at vi får lov er at vi skal gjenopprette Hovedbygningen som knutepunkt på Gløshaugen - slik det opprinnelig var, sier hun.

Ombyggingen av Hovedbygningen står fortsatt på kuttlista, men Monica Rolfsen håper det ikke blir nødvendig å kutte.

Universell utforming må på plass i bygget, slik at det skal være lett å ta seg inn med rullestol.

- I dag er det veldig vanskelig å komme seg inn her med rullestol. Nå skal det bli nye innganger på hver side av hovedinngangen for rullestolbrukere. Det skal også bli lett å komme seg gjennom bygget og ut på baksiden, gjennom korridorer, sier Rolfsen.

Og på baksiden, mot plena, vil det vente en ny uteservering.

- Vi skal ha servering, kafe og restauranter her. Det vil bli lagt til påbygget, som kommer ut mot plena på baksiden av bygget, og med en fin uteservering - her er det sol store deler av dagen! sier Rolfsen.

Her blir også biblioteket lokalisert, i en større versjon enn i dag, for biblioteket på Dragvoll skal flyttes ned hit til Gløshaugen.

Det er også planlagt undervisningsrom, studentarbeidsplasser, bokhandel og utstillingsområder i Hovedbygningen. 

Står på kuttlista

Men ombyggingen av Hovedbygningen står på kuttlista til campusprosjektet. Det betyr at det finnes en mulighet for at endringene ikke vil bli gjennomført. 

- Ja, Hovedbygningen står på kuttlista, men vi håper at vi ikke trenger å kutte i dette prosjektet. P3, som er Logistikksentralen, står høyere oppe på kuttlista. Det innebærer å samle driftsfunksjoner i et nytt bygg på Valgrinda. Vi har ikke en slik sentral i dag, så hvis budsjettet for campussamling ikke skulle holde, så der det mulig å klare seg uten. Selv om en slik sentral vil gi oss mye besparelser på drift, sier Rolfsen. 

Innen 2027 vil NTNU vite mer om hvordan økonomien i campusprosjektet er, og om ombyggingen av Hovedbygningen lar seg gjennomføre. 

- Viktig å holde fagmiljøene samlet

Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt ved NTNU for Forskerforbundet, sier de ikke har mottatt noen henvendelser fra ansatte om bekymring i dette konkrete tilfellet.

- På generelt grunnlag kan vi si at det er viktig med gode og forutsigbare prosesser. Et viktig moment for oss er å holde fagmiljøene samlet så langt det er mulig, sier Aune til UA.

Hun sier også at Forskerforbundet er kjent med at NTNU jobber med en håndbok for flytting. 

- Den bør dekke hele prosessen, og sikre at medvirkning og medbestemmelse ivaretas i henhold til lov og avtaleverk, sier Aune.