Introverte må bli adoptert inn i frivilligheten!

Universitetet er mer enn bare studier. Det er også en arena for å knytte nye vennskap. Kanskje livet ut? 

Flere av mine beste venner og minner fra universitetet har jeg fått i forbindelse med studentfrivilligheten. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke involverte meg tidligere! 

Fra tid til annen ser jeg dette sitatet, eller memet, trende på sosiale medier:

«Introverts don’t make friends. They get adopted by extroverts.»

Hva betyr det? Jeg tolker det som at introverte ofte forholder seg innenfor «de fire veggene», hvor det er trygt, men at de største mulighetene kommer når de får et lite dytt ut av komfortsonen. 

Fakta

Vincent Sun

• Vincent Sun er student ved NTNU Gjøvik. 
• Han har tidligere fullført en bachelorgrad i elektroingeniør, med fokus på elektronikk og sensorsystemer, studerer nå en master i industriell innovasjon og digital sikkerhet ved NTNU, med fokus på bærekraft, sirkulær økonomi, organisasjonsledelse og cybersikkerhetsledelse.
• Vincent er også lidenskapelig opptatt av furries.

Jeg vil i utgangspunktet beskrive meg selv som introvert. En som sjeldent henger ute med folk på sosiale arrangementer som ikke interesserer meg. En som mange kvelder kan sitte alene på hybelen foran PC-en og ha lite kontakt med medstudenter utenom studiene. Jeg har alltid vært dårlig på å sosialisere, men i løpet av studietiden bestemte jeg meg for å komme meg ut av komfortsonen. Dette har gitt meg gode minner som jeg kommer til å ta vare på. 

Feiret Gjøviks frivillige: - Her er det lettere å få uttelling

Å komme meg ut av komfortsonen og sosialisere var vanskelig, spesielt for en med dårlige sosiale evner. Jeg kjenner ikke til de sosiale normene, jeg er alltid den som snakker minst når en gruppe med folk prater og klarer ikke å «lese rommet». Når jeg snakker kan enkelte ting komme ut feil som lett kan bli misforstått. Rett og slett sosialt klønete i mange tilfeller. Den typiske norske sosialiseringskulturen har jeg en oppfatning av at alltid handler om alkohol og støyende musikk, vors og barer. Som en som er avholds og får hodepine av støyende musikk, har jeg nær null glede av dette. Jeg fant større glede i studentfrivilligheten. 

NTNU er et enormt universitet med mange studenter og derfor finnes det over 100 forskjellige foreninger å velge mellom. De fleste er i Trondheim, så det er mer begrenset hva Gjøvik og Ålesund har av tilbud. 

Studentforeningene jeg har vært frivillig i er Makerspace NTNU Gjøvik, Fadderuka, både som vanlig fadder og i styret, UKA på Gjøvik, NITO studentene og Studentenes Hus Gjøvik, ofte kalt HUSET. Jeg startet også prosjektet «vaffelmandag», som er et samarbeid med alle foreningene på campus Gjøvik for å bli mer synlige.

Vil gjøre studiebyen Gjøvik bedre enn Trondheim

I noen av disse foreningene har jeg selv blitt «adoptert», som for eksempel HUSET. I begynnelsen var jeg aldri aktiv i HUSET da jeg oppfattet dette kun som et sted for høylytte og fulle studenter. Lite visste jeg at det var den studentfrivilligheten jeg kom til å trives mest med å jobbe for. Her ble jeg godt kjent med mange flotte folk på tvers av studieretninger. Her kunne jeg også kjenne på kroppen hvilken forskjell arbeidet kunne utgjøre for andre studenter.

Selv om tiden min i HUSET var kort, trivdes jeg, og tok på meg alle vaktene jeg ble spurt om å ta. Til min store overraskelse ble jeg kåret til «årets frivillig 2023» på HUSET. Dette er et minne jeg vil verdsette til evig tid og dette hadde nok aldri skjedd om jeg ikke ble «adoptert». 

Frivilligheten bidrar også mer enn bare det sosiale. For det har blitt vanligere for studenter å få psykiske plager og jeg tenker at frivilligheten er viktig for å forebygge dette. Mange studenter kjenner på ensomhet, press og følelsen av å ikke strekke til. Det er ikke alltid lett å være student, og med stramt budsjett er det også begrenset på hva slags sosiale aktiviteter man kan delta på. Faktisk viser undersøkelser at studenter har mer psykiske plager enn jevnaldrende som ikke studerer. Det sier noe om hvor krevende studiehverdagen kan være både faglig og sosialt. 

Psykiske plager vanligere hos studenter

For meg ble frivilligheten et sosialt fristed. Et sted der jeg kunne bidra, være meg selv og møte andre. Det var ikke lett å ta det første steget, det var litt slitsomt til tider, men det var verdt det. Gjennom frivilligheten fikk jeg ikke bare venner, men også en følelse av tilhørighet og mening. Jeg tror at flere kunne hatt godt av å oppleve det samme. Ikke nødvendigvis ved å stille som frivillig og være med på arrangementer, gjør gjerne det også, men ved å være med i et fellesskap der man blir sett og verdsatt. 

Så min oppfordring er:

• Kjenner du introverte folk? Adopter dem! 
• Er du introvert? Ta sjanser og kom deg ut! 

Og til alle utdanningsinstitusjoner, studentskipnader og foreninger i landet: Ikke alle studenter søker aktivt opp tilbudene som finnes, meg selv inkludert. Vær aktiv og la dem få vite det på campus. Stå stand, send info på student-e-postene og alt annet som gjør at tilbudene som finnes blir mer synlige enn i dag!

Er det en ting jeg har lært så er det at mulighetene  er der når man kommer seg ut av komfortsonen. Ja det er slitsomt til tider, men lykken kommer sjeldent til den som venter. Man må selv søke etter det. Det gjør jeg også i dag som utvekslingsstudent ved Shanghai Jiao Tong University – et nytt kapittel med nye utfordringer, muligheter og eventyr! Dette er også noe jeg ser frem til å dele neste gang som gjesteskribent i UA.