Kreftforeningens forskningstildeling

To NTNU-prosjekter får 14,2 millioner til kreftforskning

NTNU får til sammen 14,2 millioner av Kreftforeningen, fordelt på to prosjekter ved Institutt for klinisk og molekylær medisin.

I år delte Kreftforeningen ut 186 millioner til kreftforskning.
Publisert

Hver høst deler Kreftforeningen ut forskningsmidler til kreftforskning, og i år er potten på 186 millioner kroner, noe de forteller er sin største forskningstildeling noensinne. Av dette får NTNU til sammen 14,2 millioner fordelt på to prosjekter.

De to prosjektene ved NTNU som får støtte er: «Den glatte tarmmuskelen som en ny stromal partner i tykktarmskreft», ledet av Mara Martin Alonso og «Bedre behandling og klassifisering av småcellet lungekreft» ledet av Bjørn Henning Grønberg.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross forteller at kvaliteten på søknadene i den årlige utlysningen av forskningsmidler aldri har vært høyere. Totalt 143 søknader ble vurdert, der 25 prosjekter kom gjennom nåløyet.

Studerer den vanligste kreftformen

Prosjektet «Den glatte tarmmuskelen som en ny stromal partner i tykktarmskreft», ledet av Mara Martin Alonso, støttes med 6 222 000 kroner.

Mara Martin Alonso håper på at de kommer til å avdekke nye aspekter ved tarmkreft gjennom prosjektet.

Prosjektet undersøker kolorektal kreft (CRC), som for tiden er den nest største dødsårsaken til kreft over hele verden. Det er den vanligste kreftsykdommen i Norge, og rammer rundt 7 prosent av befolkningen.

Alonso forteller at tildelingen fra Kreftforeningen er kjempegode nyheter for labben, men at de ikke ventet å få den.

- Det må ha vært en miks av hardt arbeid og litt hell som gjorde det mulig, da vi var klar over at andre søknader var ekstraordinære, forteller hun.

Hovedmålet med prosjektet er å gi innsikt i hvordan CRC-dannelse, vekst og metastaser reguleres, med fokus på å studere rollen til det glatte muskelvevet. Prosjektet ønsker å analysere hvordan det glatte muskelvevet endres i svulstene og dets støttende rolle som opprettholder svulstdannelse og til og med metastaser.

- Selv om vi driver med grunnleggende forskning, tror vi at vi har et veldig interessant prosjekt som kommer til å avdekke nye aspekter ved tarmkreft, forteller Alonso.

Håper å kunne bedre kreftbehandlingen

Bjørn Henning Grønberg er leder for prosjektet «Bedre behandling og klassifisering av småcellet lungekreft», som er tildelt 8 millioner kroner av Kreftforeningen. Prosjektet er basert på en internasjonal studie hvor målet er å undersøke om immunterapi forlenger overlevelsen for pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium som har fått cellegift og strålebehandling.

Det andre hovedmålet med prosjektet er å undersøke om man kan identifisere de pasientene som har best effekt av hver enkelt behandling (cellegift, strålebehandling og immunterapi). Blant annet vil gruppen undersøke om kunstig intelligens (AI) analyser av snitt fra kreftsvulster kan brukes til dette formålet. Videre vil de etablere en musemodell for å kartlegge hva som kjennetegner kreftcellene som sprer seg til hjernen.

Grønberg roser Kreftforeningen for å støtte kreftforskningen slik de gjør.

Det har i lang tid skjedd lite rundt forskningen på småcellet lungekreft, og per i dag har vi ikke noen markører som kan brukes til å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient.

- Dette skal prosjektet forhåpentligvis endre på, forteller Grønberg.

Rekruttering av pasienter i den kliniske studien som prosjektet baserer seg på er fullført, og bevilgningen betyr at vi nå har kapasitet til å ansette folk til å analysere dataene og prøvene som er samlet inn.

- I første omgang vil vi finne ut hvor stor effekt immunterapi har for denne pasientgruppen. Deretter er målet å finne ut hvilke pasienter som har best effekt av studiebehandlingen.

Grønberg er veldig glad for tildelingen, og forteller at det betyr mye for prosjektet. Han synes det er spesielt hyggelig å få en slik tildeling av Kreftforeningen, som han mener gjør en særdeles god innsats for å støtte kreftforskningen.

- Det å skrive søknader er krevende arbeid, og det er utrolig gøy når man får uttelling for innsatsen. Det er jo også en anerkjennelse av forskningen og miljøet vårt.