Markedsføring: "Robotikk" høres nok mer spennende ut enn "reguleringsteknikk" for potensielle studenter - men fagfeltet er bare én del av virksomheten på Teknisk kybernetikk. Medisinsk kybernetikk er et nytt, men lovende felt for instituttet. Illustrasjonen er fra kampanjen "kybernetikk og jenter".
Et internasjonalt åttemannspanel har evaluert 53 norske IKT-forskningsgrupper. Kvaliteten på forskningen på universitetene, høyskolene og i instituttsektoren varierer, fra internasjonalt fremragende til under middels. Tre av 53 innenfor universitets og høyskolesektoren får toppkarakteren fem – hvorav én på NTNU, og to ved Universitetet i Bergen.
Siste evaluering ble foretatt i 2002. I årets rapport peker panelet på noen av de samme svakhetene som ved forrige korsvei: Norge mangler en overordnet strategi for IKT-forskning. Midlene er spredt tynt utover, og følger studentene, fremfor forskningen. Manglende fokus på IT-sikkerhet utgjør en potensiell nasjonal trussel, mener panelet av internasjonale forskere. Norske myndigheter definerte IKT som et nasjonalt fokusområde for over ti år siden.
Topp reguleringsteknikk
«Det handler om å styre prosesser», flasher det over nettsiden til Institutt for teknisk kybernetikk. Listen over tekniske systemer som kan automatiseres er lang: Oljeinstallasjoner på havbunnen, antispinn og ABS-bremser i biler og fjernstyrte miniubåter – alt ved hjelp av reguleringsteknikk. Mye av denne delen av IKT-forskningen er i høyeste grad anvendt. Dette er hands on-forskning i nært samarbeid med næringene. Bedrifter ser umiddelbar nytte i å investere i denne typen FoU.
Forskningsgruppen for reguleringsteknikk får toppkarakter fem – ikke minst på grunn av en publiseringsfrekvens på 7,6 artikler per vitenskapelig årsverk. Gruppen bestod i 2011 av ni professorer og fire andre forskere, tre postdoktorer og seks doktorgradsstudenter. Til sammen hadde gruppen publisert 127 vitenskapelige artikler i perioden 2006-2010.
Dette var «excellent from an international perspective», mener fagfellene i rapporten til Norges forskningsråd.
Publiseringskultur
- Vi mener det er litt gammeldags bare å telle artikler. Vi har jobbet med å etablere en kultur på instituttet for å publisere i de mest renommerte tidsskriftene innenfor vårt fag. Om vi ikke hadde vært mye selektiv, kunne vi sikkert publisert dobbelt så mange artikler, mener instituttleder Tor Arne Johansen, som legger til at mye av publiseringen er resultat av doktorgradsarbeider.
Professor Thor Inge Fossen er tilknyttet det marintekniske Cesos, som er inne i sitt siste år som Senter for fremragende forskning.
- Det ligger integrert i phd-utdanningen å drilles i hvordan skrive vitenskapelige artikler. Man blir fort gjort klar over hvilke tidsskrifter som gjelder, og en strategi på hvor det lønner seg å publisere, sier han.
Smartere styring av undervisning
Panelet har blant annet bitt seg merke i at gruppen har en særlig god balanse mellom undervisningsplikt og forskningstid. Instituttet begynte å rydde i studieporteføljen for mer enn 10 år siden, i følge instituttleder Tor Arne Johansen.
-Vi bruker undervisningsressurser på færre emner, men kvalitetssikrer bedre i de emnene vi tilbyr. Dette var et strategisk valg vi gjorde for 12-15 år siden. Det har skaffet oss handlingsrom. På den annen side er det litt større klasser, sier Johansen.
- Tidligere kunne det være både tre og fire masterkurs for en professor. Nå er hovedregelen et, kommenterer professor Thor Inge Fossen. – Vi ser at vi faktisk har noe ledig phd-veiledning til rådighet.
Populært studium – uten stor oppmerksomhet
«Teknisk kybernetikk» inngår ikke akkurat i dagligdags terminologi. Faktisk opptrer ikke uttrykket mer enn i seks artikler i de store, norske papiravisene det siste året. Det mer gammeldags «reguleringsteknikk» enda sjeldnere.
Dette ser ikke ut til å spille noen rolle for rekrutteringen. Den animerte grafikken på nettsiden har en målgruppe - ungdom. Fossen tror mye av rekrutteringen skjer via Internett i dag. Masterstudiet har et av de høyeste opptakskravene blant IKT-studiene. Alle på master får jobb – gjerne før kandidatene har avlagt siste eksamen.
- Vi kunne utdannet dobbelt så mange phd-er enn i dag, og alle ville blitt plukket opp av arbeidsgivere, mener Johansen.
Det peker mot et annet problem for flere av de beste miljøene innen IKT som evalueringen tar opp: Konkurransen med næringslivet om å få beholde noen av de smarteste til forskning.
