NTNU kutter i humaniora og lærere – styrker helse og teknologi

NTNU legger opp til et svært marginalt kutt på 21 studieplasser av rundt 16 000 plasser til neste års opptak. 

Samtidig flyttes plasser internt: humaniora og lærerutdanning strammes inn, mens helse og teknologi bygges opp.

- Årets forslag til opptaksrammer viser at fakultetene aktivt tilpasser studieporteføljen sin gjennom omstrukturering og omfordeling av plasser, sier prorektor for utdanning, Geir Egil Dahle Øien til Universitetsavisa.

Han sier kapasiteten nå skal styrkes på områder med stor etterspørsel og samfunnsbehov.

- Dette gjelder innenfor helse, teknologi og desentraliserte utdanningstilbud. Samtidig justeres tilbudet ned der det har vært utfordringer med etterspørsel, rekruttering eller gjennomstrømming, peker Øien på.

Ingen tegn på varige fall

Fra 2027 kommer en ny opptaksforskrift, der blant annet alderspoeng fjernes, antall tilleggspoeng reduseres og ordningen med tilleggspoeng for underrepresentert kjønn erstattes av kjønnskvoter som institusjonene kan søke om.

Styrepapirene framhever at dette, sammen med befolkningsutvikling og søkermønstre, kan endre etterspørselen etter ulike studier de kommende årene. 

Tøffere tider økonomisk og fallende ungdomskull på horisonten til tross, Øien tror ikke dette er de første dryppene av en trend i lavere retning.

- Nedgangen på 21 plasser er svært liten for et universitet med nesten 16 000 studieplasser, og vi ser på dette som en justering, ikke nødvendigvis som en trend i retning færre studenter, forklarer han.

Han peker også på at det er vanskelig å sammenligne år for år, blant annet fordi noen studier ikke har opptak hvert år, og fordi det ble lagt inn ekstra studieplasser under pandemien som senere er trukket tilbake.

NTNU legger ned 26 studieprogram fra neste høst

HF og SU ned – MH og IE opp

I tabellen over opptaksrammer fordelt på fakultet er det spesielt noen som går veldig opp eller ned:

• Det humanistiske fakultet (HF) går fra 1 532 til 1 477 plasser (-55).

• Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) går fra 2 632 til 2 492 (-140).

• Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), som øker fra 2 040 til 2 241 plasser (+201).

• Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE), som øker fra 2 229 til 2 296 (+67).

Strammer kunstig høye rammer ved HF

Nedgangen for Det humanisitiske fakultet forklares med at fakultetet i flere år har økt opptaksrammen på studier som har rekruttert godt, uten å ta ned andre program med svakere søkning. 

Resultatet beskrives som kunstige høye rammer og mange ledige plasser.

SU begrunner sine kutt med vedvarende problemer med å fylle studieplasser innen lærerutdanning, og varsler at det kan være aktuelt å øke rammene igjen senere dersom forholdene ligger til rette.

NTNUs søknadstall innen humaniora synker

På MH-siden pekes det særlig på desentraliserte sykepleietilbud og videreutdanninger som forklaring på veksten, mens IE både har fått nye IKT-plasser og ønsker om å omfordele mellom femårige og toårige løp. Noe som gir høyere samlet antall plasser.

- Retningen er at fakultetene har stadig større fokus på, og jobber stadig mer strategisk med utvikling av sine respektive porteføljer, sier Øien.

Flytter ikke mellom fakultetene foreløpig

NTNU har vedtatt en ny modell for dimensjonering på institusjonsnivå, men den skal først tas i bruk fra 2027. Årets endringer i opptaksrammene er derfor et resultat av fakultetenes egne porteføljevalg, ikke flytting av studieplasser mellom fakulteter etter den nye modellen.

Øien påpeker at det betyr at det ikke er en direkte årsak og virkning mellom at noen går opp og andre ned. Det er et resultat av de ulike prioriteringene.

NTNUs samlede studieplasser på overordnet nivå er noe det jobbes med for tiden.

- Den viktigste gevinsten med aktiv porteføljestyring både på fakultets- og institusjonsnivå vil være at NTNU utnytter studieplassene godt, og kan styrke utdanninger med høy etterspørsel og stor samfunnsrelevans, sier han.

Noe må kuttes for å innfri KDs krav: - Vil smerte uansett

Men det er også problemer med å jobbe på denne måten.

- Den største risikoen er at enkelte områder kan oppleve redusert kapasitet på kort sikt, at fakulteter som reduserer antall studieplasser kan få nedgang i sine resultatbaserte inntekter, og at det kan ta tid å bygge opp tilbud igjen hvis forholdene tilsier at dette bør gjøres. Derfor må vi følge utviklingen tett og styre porteføljen aktivt, sier prorektoren.

Under tirsdagens styremøte, der den nye rammen for opptak ble vedatt viste rektor til sommerens debatt om «tullestudier». 

Han  pekte på at det kontinuerlige porteføljearbeidet ved institusjonene er kraftig underkommunisert i den offentlige debatten.

Leder

Tullestudiene finnes overalt, Frølich

Peker på risiko med røde flagg

Flere styremedlemmer tok opp risikoen for at «NTNU rydder seg grønn i statistikken».

Bjørn Skallerud, valgt inn fra de faste vitenskapelig ansatte, advarte mot at dagens system med fyllingsgrad og «røde flagg» kan slå uheldig ut.

Studieprogram med lav andel fylte plasser markeres i statistikken, og kan dermed komme under press.

- Enkelte studier kan få synkende attraktivitet, og så vil fakultetene sette opptaksrammen ned for å unngå å bli rødflagget. Hvis vi hele tiden har noen som ikke er så attraktive, og så setter vi studieplasser ned, kan vi risikere at vi kommer i konflikt med samfunnsoppdraget vårt, sa han.

Disse studiene er i faresonen for kutt

Han trakk særlig fram klassiske sivilingeniørstudier og lærerutdanning som eksempler:

- Det kan være helt grønt på papiret, men hvis et opptak som var 200 nå er blitt 50, sliter vi med å oppfylle samfunnsoppdraget vårt, advarte Skallerud.

Rektor svarte at røde flagg ikke skal utløse automatiske kutt, men tvinge fram faglige vurderinger og at dimensjoneringsarbeidet må virke stimulerende, ikke stigmatiserende, for fagmiljøene.

Reduserer læreropptak til tross for stort behov

Representant valgt inn fra midlertidige vitenskapelig ansatte, Ida Stephansen, stilte spørsmål ved om det gir mening å redusere antall plasser på lærerutdanning når behovet for lærere i samfunnet er stort:

Oppsving for lærer og sykepleier-utdanningen

- Gir det egentlig mening å redusere antall plasser når man ønsker økning? Burde vi ikke heller planlegge for at rekrutteringen skal gå godt, i stedet for å bare senke mulige plasser, spurte hun.

Hun pekte også på at det å justere rammene ikke nødvendigvis endrer kostnadsbildet:

- Hvis vi bare reduserer 10 til 20 plasser på et stort studie, reduserer vi jo ikke utgiftene for NTNU. Det bare ser bedre ut på papiret, sa hun.

Rektor pekte på at NTNU har opplevd en noe lavere søking på grunnskolelærerutdanningen på grunn av at universitetet i motsetning til en del andre ikke har valgt å fjerne karakterkrav. 

- Dette øker kvaliteten på kandidatene som tas opp, poengterte han.

Samtidig pekte de på at deler av rekrutteringsutfordringen ligger utenfor NTNUs kontroll, i arbeidsvilkår og status for læreryrket.