Oppretter hederspris:

Da Varshita kom til NTNU, ble ingenting helt som før

Varshita Venkatesh kom til NTNU i 2008. Hun kom til å bety svært mye for mange ved universitetet.

Varsitha var alles mor, ifølge kolleger. Her omgitt av PhD-studenter, som fikk glede av hennes omsorg.
Varsitha var alles mor, ifølge kolleger. Her omgitt av PhD-studenter, som fikk glede av hennes omsorg.
Publisert Sist oppdatert

Nå skal en hederspris i hennes navn deles ut årlig til den beste masterstudenten ved Institutt for maskinteknikk og produksjon. Dette for også å minnes Varshita som døde av brystkreft for ett år siden.

Curry-lukt i lokalene

Noen setter farge på hverdagen. Noen greier å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Noen blir husket med varme og klump i halsen. Varshita var en slik person.

- For meg ble hun mer enn en kollega. Først var jeg hennes leder, så ble vi nære venner. Hun var så flink med folk, sier Ingjerd Strand, administrativ leder ved instituttet.

Det skulle fort vise seg at Varshita Venkatesh var noe utenom det vanlige.

Det startet med at hennes ektemann Venkatesh Govindarajan kom til Norge fra India for å ta ei PhD-stilling ved Institutt for vann- og miljøteknikk. Ikke lenge etterpå kom også Varshita flyttende.

- Hun kjente ingen, men bestemte seg fort for at hun ikke ville sitte på hybelen og vente på mannen sin. Hun var ei skikkelig power lady og skapte sin egen karriere, forteller Strand.

Snart begynte curry-lukta å spre seg i hele NTNU-bygget. Hun opprettet ei kantine på instituttet, brukte det lille tekjøkkenet der og serverte indisk mat til de 60 ansatte.

- Alle satte seg til bords og det ble ei god stemning. Helt fantastisk. De fleste vil vel tenke at det ikke går an å gjøre noe sånt. Varshita hoppet i det og tok initiativ.

Varshita kunne ikke norsk og hadde ingen jobb da hun kom til Trondheim. Det endret seg raskt.
Varshita kunne ikke norsk og hadde ingen jobb da hun kom til Trondheim. Det endret seg raskt.

Arrangerte norskkurs for andre

Etter noen år fikk hun jobb på instituttet som konsulent. Hun viste seg å være en kjemperessurs, ifølge Strand.

- Hun hadde alltid fokus på dem som kom fra andre land, og særlig partnerne som oftest var kvinner. Og hun var så flink med folk. Hun ble lett kjent med dem. Hun var veldig moderne og opptatt av at hele familien måtte komme seg ut i arbeid. Hun var en skikkelig pådriver for likestilling og inkludering.

På norskkurset gjorde hun det svært bra og fikk gode norskkunnskaper. Deretter holdt hun gratis kurs på kveldene for nyinnflyttede partnere til de, som oftest, mannlige, PhD-ene som kom til NTNU. Strand forteller at hun støttet dem, prøvde å få dem i jobb snarest mulig, skaffe seg et nettverk og være selvstendig.

- Hun var ikke kresen. I India var hun en dyktig forretningsdame, da hun kom til Norge tålte hun å stå i det og bygge seg en ny karriere.

Hun tok også initiativ til å starte Ladies’ Nights ved instituttet. Da hadde de middager i lag og prøvde å danne et kvinnenettverk.

- Stå opp for deg selv

Varshita var født i Kolkata i 1971 og bodde også i Delhi og Noida. Hun hadde bachelor i spansk og skapte etter hvert sitt eget firma som «Events and Arts Consultant». Hun organiserte blant annet kunstutstillinger og boklanseringer.

Ved Fakultet for ingeniørvitenskap jobbet hun i mange år og perioder som konsulent. Hun ble godt kjent på flere institutt og i Fellesadministrasjonen.

- Da hun ble førstekonsulent, var hun skikkelig stolt.

Strand skildrer ei venninne med enorm utstråling og fargerike klær. Alltid blid og alltid imøtekommende mot folk, som ble veldig glad i henne. Hun var flink til å få folk til å stå opp for seg selv.

- Hun kunne være veldig direkte og tøff, sa fra når hun hadde en god intensjon, men alltid med omsorg. Innimellom var hun streng mot nye PhD-er hun tok imot, likevel var hun svært godt likt. Og veldig flink til å formulere seg.

Så fikk Varshita brystkreft. Det så ut til å gå bra. Men da tilbakefallet kom, gikk det fort. Da skjønte hun hvilken vei det bar,men hun ga aldri opp. Hun døde i januar for ett år siden. Hennes siste jobb ble som førstekonsulent ved Avdeling for studieadministrasjon.

Ei lykkelig stund sammen: Varshita og Venkatesh
Ei lykkelig stund sammen: Varshita og Venkatesh

Bruker sparepengene til veldedighet

Ett år har gått, ingen har lyst til å glemme Varshita. Ektemann Venkatesh dro tilbake til India etter at hun døde. Nå bruker han sparepengene på gode formål for å hedre sin avdøde kone.

- Idéen til prisen var min. Både Varshita og jeg var veldig miljøbevisste og sparsommelige. Deler av lønna gikk til sparing, forteller Venkatesh.

De pengene Varshita sparte har gått til veldedighet i India, deler av hans sparepenger har gått til å etablere fond i USA, India, Pakistan og Norge.

- Vi hadde spart penger fordi vi tenkte at når jeg fikk fast jobb i Norge, kunne vi kjøpe hus og bo videre i Trondheim. Men Gud hadde helt andre planer. Derfor er det riktig at jeg bruker hva jeg har tjent, og vil tjene i framtida, til gode formål, sier han.

Hedersprisen ved NTNU er også finansiert av Venkatesh. Den skal deles ut på nyåret for første gang til den beste masterkandidaten ved Institutt for maskinteknikk og produksjon. Deretter blir den en årlig pris på 5000 kroner.

Tilbake i India sitter enkemannen tilbake med gode minner om en fantastisk ektefelle.

- Hun var først og fremst veldig, veldig snill. Hun tenkte først på andre og hadde hun ikke tid til å tenke på seg selv, så gjorde ikke det noe.

Venkatesh forteller at hun var problemløser, som alltid pleide å si:

– Venky, for every problem there is a solution and if we work together to find it, we will.

- Da vi tok farvel med henne 16. januar 2020, var det ikke nok plass til alle i begravelsen. Folk måtte stå. 70 prosent var fra NTNU. Det sier mye om hva Varshita betydde for folk, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS