Slik vil regjeringen lokke studentene tilbake til Norge

Tidligere i år sa minister for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland at de vil gi universitetene mer frihet i hvor mye betaling de tar for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.

Vil la universitetene selv bestemme studieavgiften

Kunnskapsdepartementet foreslår nå å endre universitets- og høyskoleloven slik at studieavgiften for såkalte tredjelandsstudenter ikke lenger må dekke institusjonenes kostnader.

Forslaget ble sendt ut på høring denne uka og regjeringen vil hente innspill ut 2025.

I det nye forslaget er det spesifisert at studieavgiften må være en reell sum. Altså ikke en symbolsk sum på én krone, for eksempel. Departementet vil ikke fastsette noe minimumsbeløp, men vil heller følge opp dette med universitetene.

Dette vil selv være opp til institusjonene og det vil ikke tilbakeføre penger som ble inndratt da skolepengene først ble innført.

NTNU positiv

NTNUs prorektor for utdanning Geir Egil Dahle Øien sier universitetet ser positivt på det nye lovforslaget.

- Det er positivt at regjeringen legger opp til større fleksibilitet for institusjonene når studieavgiften skal fastsettes. Vi har etter framleggelsen av statsbudsjettet allerede gjort oss noen tanker om veien videre, og er i prosess, med mål om å lande en konklusjon så raskt som mulig, forklarer prorektoren.

Forslaget ble sendt på høring tirsdag og skal etter planen behandles i Stortinget våren 2026. Hvis det blir vedtatt, kan de nye reglene gjelde fra 1. august 2026, altså i tide til opptaket for studieåret 2026/27.

Kom med baby på slep til Trondheim i 1998. Nå er hun rektor for 70 000 studenter

- Norske universiteter er priset ut

Øien vil foreløpig ikke svare på spørsmål om hvordan NTNU vil løse studieavgift-spørsmålet.

- Det er for tidlig å si hva slags løsning vi vil gå for siden saken må drøftes og forankres i de rette fora først, svarer Øien.

I høringsnotatet begrunner departementet forslaget med at Norge er blitt «lite konkurransedyktig» etter at studieavgiften ble innført i 2023. Siden da har antallet nye studenter fra land utenfor EØS falt med over 80 prosent, og nedgangen har vært størst innen realfag og teknologi.

- Én av hovedutfordringene med studieavgiften slik den er innrettet i dag, er at norske institusjoner opplever at de er priset ut på grunn av det høye kostnadsnivået i Norge, skriver departementet.

Borten Moe: Norge gjør seg selv til utdanningssektorens svar på Temu

- Et plaster på et blødende sår

Til Uniforum sier leder for Norsk studentorganisasjon, Sigve Næss Røtvold at det ikke er grunn til å juble over regjeringens forslag.

- Det er et plaster på et blødende sår. Man skulle aldri innført studieavgift og brutt med gratisprinsippet i utgangspunktet. Det er en ordning som er bedre enn situasjonen i dag hvor man må betale fullpris, men vi krever at regjeringen reverserer innføringen av skolepenger og sørger for at gratisprinsippet gjenoppstår, kommenterer Røtvold. 

Det var i 2023 at det først ble innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Etter innføringen har antallet nye studenter fra land som må betale studieavgift, falt med rundt 80 prosent.

Departementet peker på at Norge i dag ligger på et langt høyere prisnivå enn de fleste europeiske land. En master i naturvitenskap ved Universitetet i Oslo koster 286 000 kroner i året. I land som Tyskland, Frankrike og Belgia ligger prisene mellom 50 000 og 100 000 kroner.

Ny millionsatsing fra NTNU: - I vår egen interesse

Enormt fall og små inntekter

I høringsnotatet legger regjeringen fram tall som viser hvordan innføringen av studieavgift har slått ut:

• Antallet betalende tredjelandsstudenter er estimert å ha falt med over 80 prosent. I forkant ble det anslått at hvis institusjonene etter innføringen beholdt ca. 30 prosent av tredjelandsstudentene, ville de ikke få redusert økonomisk handlingsrom.

• Høsten 2024 var det registrert 688 betalende studenter.

  Det var omtrent 32 prosent færre nye betalende studenter på toårige masterprogrammer i 2024, sammenlignet med 2023

• De fleste statlige institusjoner hadde under to millioner kroner i inntekter fra slike studenter i 2024.

Helene var den eneste som møtte til studiestart

Samtidig presiserer departementet at grunnbevilgningene til universitetene ikke vil endres, selv om de får lavere inntekter fra studieavgiften. Institusjonene må dermed selv finne balansen mellom lavere pris og flere betalende studenter.

- Fleksibiliteten gir institusjonene mulighet til å øke de samlede inntektene ved å rekruttere noe flere betalende studenter, skriver departementet.

Det betyr at forslaget i praksis gir frihet, men ikke mer penger.