Innspill mot bruk av H-indeks
I Universitetsavisas artikkel "Høgskolene spiser innpå i publisering" ønsker Olav Bolland å innføre bruk av H-indeks for forskerne ved NTNU.
Jeg har lyst til å peke på to vektige innspill som setter spørsmålstegn ved bruken av slike kvantitative, enkle individ-mål som for eksempel H-indeks.
Det ene er det svenske Vetenskapsrådet som ved utgangen av 2014 publiserte "Riktlinjer för användning av bibliometri" der det uttrykkes at "Vetenskapsrådet är mycket restriktivt när det gäller bibliometriska jämförelser mellan individer och använder sig inte av h-index eller liknande indikatorer".
Det andre innspillet er et manifest om bruk av bibliometri: "Bibliometrics: The Leiden Manifesto for research metrics" som ble publisert i Nature denne uka (Nature 520, 429-431). Her kan vi lese 10 prinsipper for bruk av bibliometri, og i kortform vil de på norsk kanskje kunne leses omtrent slik:
1. Kvantitativ vurdering skal støtte kvalitative vurderinger. Ikke omvendt.
2. Mål kvalitet og gjennomslag utfra institusjonens, forskergruppens eller forskerens spesifikke rolle.
3. Beskytt framstående "lokal" forskning (for eksempel innen humaniora).
4. Bedømming skal være transparent. Data og prosedyrer skal vises åpent.
5. Den vurderte skal få mulighet til å granske og revidere den informasjon som ligger til grunn for vurderingen.
6. Pass på variasjoner i publiserings- og siteringsmønster mellom vitenskapsområder.
7. Vurderinger av enkeltforskere bør baseres på kvalitative vurderinger.
8. Unngå falsk presisjon.
9. Erkjenn vurderingenes systematiske effekter på forskere og institusjoner.
10. Undersøk og vurder bibliometriske indikatorer regelmessig.
Vetenskapsrådets retningslinjer finne i sin helhet her.
Leiden-manifestet er publisert her.
